Din gave gjør at flere får mat i jula

Frelsesarmeen møter mange som sliter med å få hverdagen til å gå rundt, og også i år oppfordrer vi til å gi julen i gave til noen som har det vanskelig. Fattigdom slik den «Line» og familien lever i, er overraskende vanlig.

Hun er en av de mange som får hjelp til å gi barna sine en god jul. I år kommer hun for tredje gang til Frelsesarmeens dør. Takket være hjertevarme mennesker som gir det de kan, vil hun få hjelp til både mat og gaver.

– Julehjelpen fra Frelsesarmeen gir meg pusterom i økonomien. Vi får julemat slik som alle andre har. Og ungene kan få gaver jeg aldri i verden hadde hatt råd til å kjøpe selv. I fjor fikk barna et legosett til jul, og tykke, hjemmestrikkede ullgensere, sier hun.

– Jeg prøver å bygge opp barna så de har tro på seg selv og vet at de er gode nok, selv om de ikke har nye merkeklær. Men det er vanskelig, særlig når eldstemann nå er inne i en fase der alt handler om å ikke skille seg ut.

Line forteller at hun bruker en del tid på å finne pent brukte klær på nett.

For å skjønne hvor mye julegrytepengene egentlig betyr, må man vite litt om hvordan situasjonen er for dem som faller utenfor i verdens rikeste land.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, som er en spørreundersøkelse som gjennomføres i samarbeid med Opinon, gir fire ganger i året oppdaterte svar på hvordan de som sliter mest har det.

Har hoppet over måltider

Fattigdomsbarometer fra fjerde kvarta i år viser blant annet at:

• Mange nordmenn er sakte, men sikkert på vei ut av dyrtida, men at dette gjelder langt fra alle. Tre av ti husstander oppgir at økonomien deres er forverret siste halvår, og det er særlig dem med lav inntekt som har fått dårligere økonomi.
• Av dem som har fått forverret økonomi svarer 65 prosent at de har spart på strømmen, 63 prosent har kjøpt mindre eller mindre sunn mat, 54 prosent har droppet kleskjøp og 43 prosent har unnlatt eller utsatt å oppsøke helsetjenester.
• Av dem med lavest inntekt, sier én av fire at de har hoppet over måltider. 14 prosent sier de har lagt seg sultne.
• Én av syv nordmenn har fått regninger den siste måneden, som de ikke har kunnet betale i tide fordi de manglet penger. Over halvparten av dem som har en utfordrende økonomisk situasjon oppgir dette.
• De som har dårlig råd, sliter mer med psykiske plager enn resten av befolkningen.
• Én av fem nordmenn er bekymret for om de har råd til jul i år. Hver fjerde som har hjemmeboende barn oppgir dette.
• Én av syv nordmenn gruer seg til jul i år. De vanligste grunnene er stress, forventningspress og utilstrekkelig økonomi.

Vanskelig hverdag

– Norge går i riktig retning ut av dyrtida, men det er alarmerende at det fortsatt er en del som ikke responderer på dette, sier Elin Herikstad, ass. sosialsjef i Frelsesarmeen.

– De som har det verst av oss, fortsetter å ha det dårlig. Særlig de med lav inntekt har fått forverret økonomi. Vi vet at dette også gjelder familier med barn, sier hun.

De ferske tallene viser at tre av ti husstander (31 prosent) oppgir at økonomien deres er forverret de siste seks månedene.

Herikstad peker på flere årsaker til at den positive utviklingen ikke i samme grad treffer denne gruppa.

– De aller fleste eier ikke egen bolig og får derfor ikke effekten av rentekutt, samtidig som leieboligprisene er skyhøye. Mange går på offentlige stønader som ikke blir regulert med lønnsveksten i samfunnet ellers, samtidig som matvareprisene den siste tiden har økt dramatisk, sier Herikstad.

Tar del i fellesskapet

En gang i uka spiser Line og barna middag hos Frelsesarmeen, sammen med andre familier.

– Som alenemamma, og som uføretrygdet, er jeg så glad for at Frelsesarmeen finnes. Det hjelper på økonomien, ja, og ungene får en sunn og god middag, men det betyr så mye mer, sier Line.

Hun håper å lære ungene at det ikke skal være flaut å trenge eller be om hjelp. For det at hun ble syk, og havnet utenfor arbeidslivet, kan skje hvem som helst.

– Mitt julebudskap er at man ikke skal være så opptatt av det materialistiske. Det gir bare kortvarig lykke, sier hun, før hun fortsetter ettertenksomt:

– Men mat må vi jo ha, alle sammen. I jula selvsagt, og hele året. Derfor er jeg takknemlig for hjelpen fra Frelsesarmeen. Og for fellesskapet både jeg og barna får der. Tusen takk!