Øivind Christensen 2

– Arv kan være et følsomt tema for mange

For fjerde året på rad skal Frelsesarmeen sammen med 39 andre medlemmer av Norges Innsamlingsråd ut med kampanjen «Det gode testament». Hensikten med kampanjen er å normalisere det å skrive testament.

Tekst: Marianne Pedersen • Foto: Mette Randem
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

Det er fremdeles ikke så vanlig å skrive testament i Norge. De 40 ideelle organisasjonene som går sammen om «Det gode testament»-kampanjen, opplever at det er liten kunnskap blant folk om arv og det å skrive testament, og mange opplever også regelmessig å motta spørsmål om dette fra givere og andre.

– Vi vet at arv kan være et følsomt tema for mange, og hensikten med kampanjen er å normalisere det å skrive testament, forteller Øivind Christensen, leder for arvesaker i Frelsesarmeen.

Kampanjen vil kunne høres på radio og sees i ulike sosiale medier samt som tradisjonell annonsering på papir i aviser og magasiner – og på TV.

– Dette blir en slags kollektiv informasjonsdugnad der vi oppfordrer folk til å ta den viktige samtalen, til å snakke med familie og venner om dette på forhånd – og til å skrive testament, forteller han.

Målet med kampanjen

Kun 10 % skriver testament i Norge i dag. En økning av antall som skriver, kan bidra til at det også tilkommer Frelsesarmeen arvemidler som direkte bidrar inn til virksomheten.

– Vi håper at ved å informere og gi kunnskap, kan vi også få ut informasjon om at det er mulig å testamentere til sin hjertesak, om det er oss eller andre, sier Øivind Christensen.

Han forteller at selv om du ikke anser deg som rik, så er det ganske normalt å ha noen tanker om fordeling til de man etterlater seg.

Man ønsker å få de som skriver testament til å bli oppmerksom på at de kan tilgodese en andel til et veldedig formål gjennom å vise hvordan man skriver et godt testament, hvilket spillerom man har, hva andre har gjort og hvor man kan få hjelp til dette.

– Arvemidler er et betydelig tilskudd til Frelsesarmeens virksomhet og utgjør i dag over 50 % av våre samlede innsamlingsinntekter. Takket være testamentariske gaver som Frelsesarmeen får, kan vi gi mange mennesker nye muligheter, sier Christensen.

Han understreker at Frelsesarmeen er svært takknemlig for de mange arvene som vi er tilgodesett med. Dette skaper et betydelig ressursmessig utgangspunkt for å hjelpe andre.

– Dersom den som testamenterer har et konkret ønske for hvor eller hvordan midlene skal benyttes, for eksempel til Frelsesarmeens rusomsorg eller til arbeid blant eldre mennesker, ja, da går midlene dit. Dersom midlene ikke er øremerket, så går de til der det er størst behov i Frelsesarmeens arbeid på mange ulike områder. Det kan være både til vårt diakonale arbeid, og ikke minst til vårt brede sosiale arbeid for mennesker i vanskelige livssituasjoner. En testamentarisk gave til Frelsesarmeen disponeres direkte til ønsket formål med minimale administrative kostnader, sier Øivind Christensen.

Bilde fra kampanjen Det gode testament. En kvinne holder opp et dokument der hun erklærer at hun ikke har skrevet testament og at det hun etterlater seg ikke vil gå til en av hennes hjertesaker.

Ny arvelov

Fra 2021 trådte en ny arvelov i kraft. Det betyr noen viktige endringer.

– Nytt av i år er at man ikke trenger å signere i påsyn av to vitner. Det må fortsatt signeres av testator og av to vitner, men alle tre trenger ikke være til stede samtidig, forklarer Christensen.

– Noen vil kanskje også merke seg at barn har pliktdelsarv som er 2/3-deler av boet, men at pliktarven nå fra i år ikke overstiger 15 G, som utgjør cirka 1,5 millioner kroner.

Ellers er det få justeringer. Få er derimot klar over hvem som arver en dersom et testament ikke skrives.

– Arven bestemmes av arveloven. Ektefellearven er ¼-del dersom du har barn, og ½-part dersom du ikke har barn. Dersom du har ektefelle, men ikke barn, arver for eksempel også gjenlevende foreldre og/eller søsken.

Christensen poengterer at det er andre regler for samboere enn for ektefeller, særlig om de ikke har felles barn. Et testament er særlig tilrådelig her dersom man ønsker at samboer skal arve noe.

– Har du barn, så arver disse deg. Har du verken barn eller ektefelle, så er det et system med arveklasser. Foreldre eventuelt deres søsken, nevøer/nieser, fettere og kusiner. Der stopper det, sier Øivind.

Lurer du på mer om arv og testamentariske gaver? Besøk nettsidene detgodetestamentet.no eller frelsesarmeen.no/arv.


RELATERTE SAKER