Den tomme graven forandrer alt!

Fra Getsemane-hagen til den tomme graven – påsken representerer det dypeste øyeblikket i menneskehetens historie: Oppfyllelsen av Guds forløsningsplan gjennom Jesu Kristi død og oppstandelse. Når vi reflekterer over innholdet i denne hellige høytiden, er vi vitne til guddommelig kjærlighet som overvinner selve døden, og tilbyr menneskeheten den største gaven som tenkes kan: Evig frelse gjennom vår oppstandne Herre.

«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Joh 3,16)

Dette kjente bibelverset får fornyet betydning mens vi vandrer gjennom begivenhetene i Den stille uke, og forstår dybden av det offeret som Guds kjærlighet krevde.

Veien gjennom påsken begynner i skyggen av svik. I Getsemane-hagen viser Jesus oss den fulle overgivelsen til det som er Fars vilje, selv om sjelen hans var «tynget til døden av sorg» (Mark 14,34) Til tross for at Kristus kjente til lidelsen som ventet ham, gjenspeiler bønnen hans usvikelig lydighet: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» (Mark 14,36) Dette øyeblikket av total overgivelse lærer oss at sann tro handler om å stole på Guds plan, selv i våre mørkeste timer.

Oppstandelsen forandrer alt

Begivenhetene som fulgte – den falske rettssaken, den grusomme piskingen og korsvandringen til Golgata – avslører dypet av menneskelig synd og høydene av guddommelig kjærlighet. Som Jesaja profeterte århundrer tidligere: «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.» (Jesaja 53,5) Hvert piskeslag, hver torn i tornekronen, hver spiker gjennom hendene hans, vitner om prisen på vår forløsning.

På Golgata er vi vitne til både syndens redsel og nådens under. Korset står som det ultimate symbolet på offerkjærlighet, der Guds syndfrie sønn bar vekten av hele menneskehetens overtredelser. «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» (2 Kor 5,21)

Da Jesus erklærte: «Det er fullbrakt!» (Joh 19,30), oppfylte han enhver profeti, tilfredsstilte det som måtte til for guddommelig rettferdighet, og skapte en bro over kløften mellom Gud og mennesker.

Men korset er ikke slutten på historien. Hvis Kristi død var det siste kapittelet, ville vår tro vært forgjeves. Som Paulus skrev: «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.» (1 Kor 15,14)

Oppstandelsen forandrer alt. Da Maria Magdalena og de andre kvinnene nærmet seg graven tidlig søndag morgen, oppdaget de historiens største mirakel – steinen foran graven var rullet bort, og døden var overvunnet.

Engelens budskap runger gjennom årehundrene: «Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa!» (Matt 28,6) Disse ordene endret menneskets historie og fortsetter å forvandle liv i dag. Oppstandelsen bekrefter alle påstander som Jesus fremsatte om sin identitet og misjon. Den beviser at han virkelig er Guds Sønn, med makt over selve døden. «Ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.» (Rom 1,4)

Hans seier, blir vår seier

Følgene av oppstandelsen er dype og personlige. Fordi Kristus lever, skal vi også leve. Hans seier blir vår seier, hans liv blir vårt liv. «Men nå er jo Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.» (1 Kor 15,20) Oppstandelsen garanterer at døden «har mistet brodden» og graven er beseiret. Vi tjener en levende Frelser som lover oss at: «Fordi jeg lever, skal også dere leve.» (Johannes 14,19)

Påskemorgen innleder en nyskapelse. Kraften som reiste Jesus opp fra de døde, er den samme kraften som forvandler troendes liv i dag. Som Paulus forklarer det: «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!» (2 Kor 5,17) Oppstandelsen er ikke bare en historisk begivenhet å minnes – det er en nåværende realitet og virkelighet som gir håp, hensikt og nytt liv til alle som tror.

Jesu seier i påsken strekker seg utover personlig frelse – den blir av kosmisk betydning. Kristi oppstandelse setter i gang gjenopprettelsen av hele skapelsen, når Gud begynner å gjøre alle ting nye. Den tomme graven erklærer at synd, død og Satan er beseirede fiender. Selv om vi fortsatt kjemper mot det onde også i vår tid, har kampen allerede blitt avgjort og vunnet. Som Paulus triumferende forkynner: «Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!» (1 Kor 15,57)

Oppstandelsen gir også troende kraft til kristen tjeneste. Den samme Ånden som reiste Kristus opp fra de døde, bor i de troende, og gjør oss i stand til å leve seirende og tjene effektivt. Som i bønnen Paulus ba, kan vi kjenne «hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen». (Ef 1,19–20)

Den levende Kristus gir oss i oppdrag å dele disse gode nyhetene med en verden med desperat behov for håp. Kvinnene ved graven fikk det første evangeliske mandatet: «Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde’.» (Matt 28,7) Dette oppdraget strekker seg videre til alle kristne i dag. Vi er vitner om hans oppstandelse, kalt til å forkynne påskebudskapet over hele verden.

I denne påsketiden – la oss glede oss over vår oppstandne Herre som har seiret over døden og sikret vår evige frelse. La oss omfavne kraften i hans oppstandelse i vårt daglige liv, og la hans seier forvandle våre nederlag til triumfer. Mens vi feirer den tomme graven, la oss gjenta ordene i den eldgamle kristne hilsenen fra oldkirken: «Kristus er oppstanden! Ja, han er sannelig oppstanden!»

Håp, hensikt og evig liv

Det fine med påsken ligger ikke bare i de historiske begivenhetene vi minnes, men i deres fortsatte kraft til å forandre liv i dag. Fordi Jesus lever, kan vi møte morgendagen med selvtillit, vel vitende om at ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet. Som Paulus formulerte det: «Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.» (Rom 8,37)

Måtte denne påsken fylle våre hjerter med en fornyet glede over vår oppstandne frelser, en dypere takknemlighet for hans offer, og en ny innvielse til å være i hans tjeneste. Graven er tom, døden er beseiret, og Kristus regjerer. Dette er påskens herlighet – ikke bare en tidligere begivenhet, men en nåværende virkelighet som tilbyr håp, hensikt og evig liv til alle som tror på den oppstandne Herre.

«Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.» (Heb 13,20)

Du kan følge generalen på Facebook.