Forfremmet til herligheten

«Speideren er gått hjem»

Blant speidere finnes et sportegn som består av en sirkel og en prikk i midten. Er det lagt ut i naturen, består sportegnet av løv i en sirkel og en stein i midten. Det betyr «Jeg er gått hjem». Natt til St. Georgsdagen 23. april ble dette tegnet aktuelt for vår kjære Birgit Taarnesvik Fosen. Da sovnet hun stille inn, drøyt 75 år gammel.

Det var gjennom speiderarbeidet i Trondheim korps at den unge Birgit kom i kontakt med Frelsesarmeen og her fikk hun lederoppgaver. Da en ung løytnant fra Haugesund fikk ordre til Trondheim i 1976, oppsto det raskt en romanse. Speiderlederen ble frelsessoldat, og i 1977 også kadett ved Frelsesarmeens krigsskole.

Etter det første skoleåret giftet hun seg med den unge løytnanten og etter ett år der de sammen tjenestegjorde som korpsledere, fullførte hun utdannelsen og ble ordinert som løytnant Birgit Taarnesvik Fosen i 1981. I de tre neste årene hadde ekteparet ansvaret for Arbeidet blant døve og blinde i Oslo distrikt. Deretter var de ledere for korpsene i henholdsvis Hamar og på Sagene i Oslo.

Høsten 1981 fikk ekteparet sønnen Filip. Det viste seg etter hvert at han hadde et forholdsvis stort omsorgsbehov, noe begge foreldrene klarte å ivareta, kombinert med varierte og omfattende oppgaver i Frelsesarmeen, både på nasjonalt og regionalt plan. De siste oppgavene hennes var som leder for Frelsesarmeens arbeid blant kvinner, mens ektemannen var sjefsekretær. I september 2019 ble hun pensjonert fra aktiv offiserstjeneste.

Frelsesarmeens arbeid blant barn og unge hadde alltid en stor plass i Birgits hjerte. Hun var med da «Barnas kongress» ble etablert, og var medlem av komiteen bak dette i mange år. Babysang var også noe hun brant for, og speiderengasjementet hennes var stort og sterkt i alle år. Som seksjonsleder for diakoni var hun sentral i gjennomføring av ferieopphold for barn.

At koronaen slo til, gjorde at pensjonisttilværelsen ble litt stillere enn hun hadde sett for seg, men hun var med i sangbrigaden i Templet korps så lenge hun kunne. Birgit var en person som «så» sine medmennesker.

Det siste veistykket ble smertefullt på grunn av en alvorlig sykdom. Natt til St. Georgsdagen 23. april måtte man bare konstatere at speideren var gått hjem. Hun etterlater seg gode minner og et stort savn, ikke minst hos ektemannen og sønnen.

Nils-Petter Enstad

Birgit Fosen begraves fra Vestre Gravlund Gamle kapell, tirsdag 6. mai kl. 12.