Forfremmet til herligheten

Hun gjorde evangeliet enkelt

– Jeg likte alltid best å høre løytnanten tale. Hun forkynte slik at jeg kunne forstå det.

Slik ble hun husket fra året hun var assistent i Oslo 3. korps, og slik var hennes forkynnelse livet ut. Natt til søndag 1. juni ble major Unni Slotta Austevik forfremmet til herligheten fra sykehjemmet på Bryne, der hun hadde vært den siste tiden. Hun ble 81 år gammel.

Unni Slotta var fra Arendal og kom tidlig med i Frelsesarmeen i hjembyen. Hun har selv fortalt at hun ble frelst på en speiderleir i Frelsesarmeens regi da hun var bare 11 år, og at hun i oppveksten var på Frelsesarmeen «bestandig». Foreldrene kunne til tider spørre litt oppgitt om hun ikke bare kunne ta med seg senga ned på armeen?

– «Det skulle jeg gjerne gjort», skrev hun i ettertid. Ved siden av speideren, fulgte hun studieopplegget «Korpskadettene» med stor iver, og ble faktisk uteksaminert fra dette i 1963 som den beste i landet.

Hun ble tidlig klar over at hun hadde et kall til å bli frelsesoffiser, og i september 1964 begynte 21-åringen på Frelsesarmeens krigsskole. Etter ett år som assistent i Oslo 3. korps, ble hun i 1967 beordret som leder for Ringebu korps i Gudbrandsdalen.

I 1968 giftet hun seg med kaptein Steinar Austevik og de fikk Akureyri på Island som sitt første felles arbeidsfelt. Senere ble det en rekke andre korps, blant annet Harstad, Bryne, Mandal, Grønland korps i Oslo og Sandnes, for å nevne noen.

Fra 1987 tjenestegjorde de i Frelsesarmeens sosialarbeid i Stavanger-området. Major Steinar Austevik ble forfremmet til herligheten i 2007, men Unni fortsatte i aktiv tjeneste fram til 2010. Da kunne hun se tilbake på 45 års aktiv offiserstjeneste.
Unni og Steinar Austevik fikk fire barn. Den eldste, datteren Aina, ble bare tre år gammel. Man kan derfor si at ekteparet fikk erfare at både i sorg og glede var Herren med.

Som pensjonist var Unni aktivt med som soldat i Bryne korps. Hun sang i Fellesmusikken, hjalp til på Fretex og deltok i bibelgruppe. Hun deltok med forkynnelse og andakt så lenge hun kunne. Den enkle forkynnelsen fra ungdomstiden var hennes varemerke fortsatt, forteller dagens korpsleder i Bryne.

I hjemkorpset Arendal står en dukke i speideruniform i en monter med historiske minner i lokalet. Den fikk hun som gave av en speiderleder da hun reiste til krigsskolen. For noen år siden ga hun dukken, som hadde fulgte henne hele livet, som gave til hjemkorpset. Den 11 år gamle jenta som tok imot Jesus på en speiderleir har nå kommet hjem.

Fred over minnet til en som forsto å forkynne evangeliet på en enkel måte.

Nils-Petter Enstad