IMG 2934

Ønsket varmt velkommen

Frelsesarmeen samlet seg på tampen av arbeidsåret for å sende ut nye offiserer og takke av territoriallederen.

Tekst: Geir Smith-Solevåg • Foto: Petter Berntsen
Sist oppdatert:

Sandefjord og Sør-Sudan. Ålesund og Arendal. London og Larvik. Den utvidede Frelsesarméfamilien var samlet både fysisk og digitalt søndag 28. juni 2020 for å feire innvielsen og utsendelse av fire nye offiserer, og for å takke kommandør William Cochrane for årene som toppleder for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene. Flere steder hadde korpsene samlet seg i lokalene for å delta i den digitale gudstjenesten sammen og være med på begivenheten.

I sin siste tale som territorialleder, symboltungt innspilt på stedet på Grønland der Frelsesarmeen holdt sitt første møte i 1888, sa han:

Hver og en av oss er kalt til å være levende lys på mørke steder.
– Kommandør William Cochrane

– Hver og en av oss er kalt til å være som en by som ligger på et fjell. Ikke til å gjemme oss vekk eller til å holde lyset vårt i et lukket område. Vi har hatt det slik i ukesvis nå. Men nå som verden åpnes opp for oss igjen, er det ingen unnskyldning for å gjemme seg lenger. Vårt kall finner vi i oppdraget Jesus ga sine etterfølgere. Jesus sa: Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen! (Matt 5:16).

Han fortsatte:

– Gode gjerninger blir gjort hver dag av Frelsesarmeen i landene våre. Og hver dag blir slik navnet Jesus løftet opp. I dag vil jeg gjenta utfordringen jeg ga den dagen jeg kom – og dette er trolig siste gang jeg vil snakke til mesteparten av dere: Vår plass er her ute!

– Hver og en av oss er kalt til å være levende lys på mørke steder. Vi er alle kalt til å legemliggjøre evangeliet, til å være Jesu person i verden. Til å skinne som lys på mørke steder. Jeg kaller på Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene; jeg kaller dere alle igjen i Jesu Kristi navn, til å være hans lys og til å la ditt lys skinne slik at mennesker gjennom dine gode gjerninger, gir ære til vår Far i himmelen.

Se hele talen nedenfor.

Artikkelen fortsetter nedenfor videoen.

– Fellesskapet er større

Frelsesarmeens nestleder, oberst Bente S. Gundersen, ledet gudstjenesten og påpekte hvor godt det var igjen å kunne møtes:

– Vi er veldig glad for at vi kunne få til å møtes her. Her i Templet er det noen få inviterte fra kryss og tvers utover Frelsesarmeen. Godt å se dere her, og så kan jeg si til dere som ser på at vi holder den avstanden vi må ha og gjør det vi må gjøre i denne litt rare tida. Så er det veldig fint å kunne ønske velkommen venner og familie til kadettene. Og så sier vi velkommen til dere som ser på, dere som ser på i korpsene deres sammen, og dere som ser på, på hver deres skjerm der dere måtte være.

– Jeg har oppdaget at fellesskapet er større enn de som møtes i denne tiden. Vi er mange, vi hører sammen i Frelsesarmeen og vi hører sammen hjemme i Guds rike.

IMG 2829
Omlag 200 spesielt inviterte gjester fikk plass i Templet, som for anledningen var rigget i tråd med gjeldende smittevernregler. Gjestene var venner og familie av de nye offiserene samt representanter fra hele bredden av Frelsesarmeens virksomhet.

Fire nye offiserer

Det var Janne Våje Nielsen, Britt Levine Lundin, Lene Walderhaug Dahle og Tarald Walderhaug Dahle som ble innviet til nye offiserer med løytnants rang, og ble sendt ut til henholdsvis Harstad, Fredrikstad og Stavanger korps. De delte alle sine vitnesbyrd og sin vei frem mot offiserstjeneste, og Janne Nielsen sa blant annet, med henvisning til fortellingen om da Jesus gikk på vannet:

– Jeg festet meg ved Peters utsagn; «hvis det er deg, Herre, så si at jeg skal komme til deg på vannet». Jeg så noe i teksten jeg ikke hadde sett før: Det er ikke Peters egen spenningssøken som gjør at han går ut på vannet, det er på Jesu kall. Han ville ikke gå på noe annet enn Jesu egen oppfordring. Det ble min bønn, «hvis det er du som kaller meg Jesus, må du be meg komme. Det har jeg opplevd. Jeg gleder meg til å ta fatt på Harstad. For meg er det en glede og en trygghet å få følge Jesus selv om han kaller meg ut på skummende sjø. Nå ser jeg fram til å fortsette å følge ham som offiser i Frelsesarmeen.

P1100141
P1100491
P1100496
P1100283

Varm takknemlighet

Kommandøren ble takket av generalsekretær Erhard Hermansen i Norges Kristne Råd på vegne av de 26 kristne kirker i Norge han representerer. Hermansen sa blant annet:

– William har gjennom sitt lederskap fremmet enhet og vært opptatt av hva kirkene kan gjøre sammen og bety i det norske samfunnet.

– Jeg har lyst å takke deg for ditt varme smil, for de mange gode og oppmuntrende ordene. Du er varm, imøtekommende, respektfull, reflektert, og du tar alt i beste mening. Du er behagelig, litt forsiktig, aldri vanskelig å snakke med, lyttende, tydelig, engasjert og svært dyktig. Vi er utrolig takknemlige for å ha blitt så godt kjent med deg.


En mann takker en annen mann.
Generalsekretær Erhard Hermansen takket på vegne av kristen-Norge.

Kommandøren ble videre takket av oberstlt. Brit Knedal på vegne av Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene:

– Takk for hva du har betydd for oss. I dag trekker vi frem at du har sett oss, hørt oss og bekreftet oss. Du har sett og bekreftet pasientene og beboerne på institusjonene, arbeidstakerne i Jobben, de som tar imot en matpakke og noen varmende ord når de kommer til slumstasjonen eller velferdssenter eller fyrlyset, barna i barnehagene, barna og ungdommene i barne- og familievernet, de du har møtt i Omsorg+ ,de som får nye muligheter gjennom Fretex og de som er ansatt i de ulike delene av arbeidet vårt. Du har tatt deg tid til møtebesøkende, til tilhørige, soldater og offiserer, og enten man er 15 eller 95 har du tatt kontakt. Språk kan noen ganger være et hinder for en lang samtale. Men det er vanskelig å misforstå hjertespråket.

De ble også avspilt en takkefilm med bidrag fra ulike deler av Frelsesarmeen som du kan se her.

Og kommandøren sendte takken videre:

– Jeg takker alle i Frelsesarmeen. Hva deres rolle enn måtte være, sa han.

– Gud velsigne dere alle for å ha gitt meg fire av de lykkeligste og mest fyllestgjørende årene i min offiserstjeneste.

Møtet ble tradisjonen tro avsluttet med at velsignelsen ble sunget. Først over de nye løytnantene og den avtroppende territoriallederen, som på hver sine måter ble sendt ut i nye oppgaver. Så ble fokus løftet opp og ut på hele forsamlingen, både den til stede og andre steder.

P1100460

RELATERTE SAKER