– Vi kommer hjem til drømmejobbene!

I 2007 fikk Clive ordre som sjefsekretær (nestleder) og Marianne som sekretær for kvinneorganisasjonen i Norge Island og Færøyene. Clive forteller at de da ba om å få returnere til "normale" offisersroller etter disse ordrene.

– Vi ble fortalt at det ville bli tatt i betraktning, sier Clive. – Nå, tre nye ledelsesansettelser, 3 generaler og 14 år senere, får vi endelig den muligheten, legger han til med et stort smil.

Etter deres første toppleder-ordrer fulgte nemlig oppgaven som territorialledere i Norge, Island og Færøyene (2011-2013), Storbritannia og Irland (2013-2017), Sverige og Latvia (2018-2021). Tidligere har de også hatt ulike ordre i Norge, de har tjenestegjort 8 år i Sør-Afrika og i en periode på det internasjonale hovedkvarteret i London.

Takknemlige og glade

Det er blitt mer vanlig at toppledere i Frelsesarmeen får andre oppgaver og ordrer de siste årene før pensjonering. - Det er ingen absolutt regel, men mer en retningslinje, forteller de, og det står i ordrebrevene nå at man ikke kan regne med å fortsette i slike lederroller etter fylte 65.

– For oss er dette veldig riktig nå, sier Marianne. – Det kan være slitsomt å stå i lederstillinger over lang tid og da kan det være godt å ha noen "normale" år etterpå, legger hun til. Ja, 14 år er egentlig nok, supplerer Clive.

De understreker begge to at de er takknemlige og glade for de mange velsignelsene de har mottatt i løpet av de siste 14 årene, men at de er svært glade for å komme hjem til oppgavene som nå venter. - Men vi må også poengtere at vi har følt oss veldig godt mottatt og velkomne der vi har vært, sier de. - Vi har trivdes og levd der vi er, sier Marianne.

Fra 1. august blir Marianne kapellan for Frelsesarmeens rusomsorg i Oslo og Clive blir seniorrådgiver på offiserskolen med ansvar for løytnantprogrammet.

(Teksten fortsetter under bildene)

Drømmejobbene

De er begge tydelige på at de var åpne for å gå inn i de rollene ledelsen her hjemme måtte ønske da det ble klart at de skulle hjem til Norge. - Vi sa hva som helst, hvor som helst, men innrømmer at vi ble svært glade og overrasket da ønskene og ordrene kom, forteller de.

Marianne forteller at da hun som ung soldat søkte om å få begynne på offisersskolen, så var det sosialtjenesten hun ville tjenestegjøre i og Fyrlyset som var drømmejobben. – Det var mitt kall og nå får jeg muligheten til å jobbe der, jubler hun. – Og ikke bare på Fyrlyset, men i hele rusomsorgen i Oslo, det gleder jeg meg veldig til, legger hun til.

Clive på sin side understreker at det er først og fremst lærer han anser seg for å være og at han ser på god undervisning for å være svaret på det meste. - Ordren til offiserskolen er midt i blinken for meg, sier han. - Jeg vil gjerne være med å utdanne fremtidens ledere i Frelsesarmeen, understreker han, jeg kan ikke få det bedre.

– Da han var rektor på offiserskolen i Sør-Afrika så sa han at han håpet ledelsen kunne glemme at han var der, så han bare kunne fortsette der resten av sin aktive tjeneste, forteller Marianne med et smil. – Så dette var en dyp, dyp lengsel hos Clive, sier hun.

Norsk sørafrikaner

På det personlige plan er de også glade for å komme hjem og bo nærmere deres to barn, Mariannes mor og øvrige familie.

– Jeg gleder meg til å være mer sammen med familien og til å kunne gå ut med gode venner – i hvert fall når denne pandemien er over, sier Marianne. – Det er viktig for meg å pleie gode vennskap, og det har jo ikke vært så lett de siste årene, legger hun til.

Clive som er født og oppvokst i Sør-Afrika understreker at Norge også for han er hjemme. Han er i følge seg selv mest opptatt av det norske utelivet, men understreker at han med det mener lange sykkelturer og runder rundt Sognsvann.

– Jeg er veldig glad i Oslo og Norge og regner det som hjemme, sier han. – Jeg elsker vinter og snø og er mer enn Marianne opptatt av vinteridretter og norske triumfer, sier han og forteller med en god latter at han i så måte har hatt stor glede av å være nordmann i Sverige de siste årene.