Føler seg utilstrekkelige som foreldre på grunn av økonomien

–  Det er sårt å se at så mange foreldre opplever at de ikke er gode nok som mor eller far. Vi vet at økonomien påvirker foreldres psyke, tilstedeværelse og evne til å betale for det barnet trenger. Vi har for eksempel aldri før målt så mange foreldre som kutter i nødvendige klær og utstyr til barna, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

24 prosent svarer at de har droppet eller begrenset kjøp av klær og utstyr barna har behov for. Dette er økning fra 16 prosent i august i fjor.

–  Det har blitt gjort flere tiltak som økt barnetrygd og lavere barnehagepriser. Dette er vi veldig glade for, men vi trenger enda bedre ordninger slik at barn ikke faller utenfor på grunn av dyrtiden. De må få dekt sine nødvendige behov, enten det handler om næringsrik mat, klær, skoleutstyr eller fritidsaktivitet, sier Herikstad.

Verst for foreldre med utfordrende økonomi

Det er mange foreldre som tidligere akkurat har fått endene til å møtes, men der budsjettet nå rakner.

I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for andre kvartal oppgir 32 prosent av foreldrene at de sliter med å få endene til å møtes, og hele 56 prosent av disse svarer at de opplever at de ikke strekker til som foreldre på grunn av sin økonomiske situasjon. 54 prosent har kuttet i nødvendige klær og utstyr til barna.

– Det er rystende. Nå står også skolestart for døren og den gruer mange barn og voksne seg til, fordi den flombelyser forskjellen mellom barna. Det kan være alt fra skoleutstyr, hva som er i matpakka, hva man har gjort i ferien – til abonnementsordninger på mat og drikke man ikke kan være med på, sier Herikstad.

For lave ytelser

Nær hver tiende forelder svarer også at de legger seg sultne fordi de ikke har råd til å spise seg mett.

Mange av foreldrene har ikke nok penger til å betale regninger, og vi vet at foreldre ofte strekker seg veldig langt for at økonomien ikke skal gå utover barna, ved å blant annet å legge seg sulten. Forskningsstiftelsen FAFO, Forbruksforskningsinstituttet Sifo og Frelsesarmeen har alle spurt seg om ytelsene er for lave når flertallet av gjestene i matkøene allerede går på ytelser som uføretrygd, sosialpenger og pensjon, sier Herikstad.

Hun viser blant annet til Sifos vurdering fra tidligere i år som konkluderer med at «dagens veiledende satser er for lave for at samtlige brukergrupper skal kunne opprettholde et forsvarlig livsopphold i perioden de mottar økonomisk sosialhjelp»

Forskningsstiftelsen Fafo har også forsket på matkøene for Frelsesarmeen og Arbeids-og velferdsdirektoratet og i begge rapportene kommer det frem at det klare flertallet av de som får mathjelp allerede får en eller flere offentlige ytelser.

– Halvparten av de som får mathjelp hos Frelsesarmeen er også barnefamilier og mange benytter seg også av vårt tilbud til aktiviteter for barna. Fattigdomsbarometeret for andre kvartal viser at 1 av 3 foreldre med utfordrende økonomi kutter eller dropper fritidsaktiviteter for egne barn, avslutter Herikstad.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen som sådan, foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir. Fattigdomsbarometeret andre kvartal ble gjennomført i mai 2024, i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 1001 personer over 18 år.