Hjertevarm vielse på Gatehospitalet

Rett bak Politihuset på Grønland strekker en lysegul betongkloss seg oppover i fem etasjer over asfalten. Fra utsiden av Borggata 2 kan ingen se at Svenn (61) og Anne Kristine (56) skal gifte seg der inne denne januardagen. 

Ventetiden har vært lang for de to midlertidige pasientene, som fram til nå har vært samboere. 

Det vordende ekteparet har tilbragt natten i henholdsvis 4. og 1. etasje. Han på herreavdelingen, hun på avdelingen med tre senger øremerket palliative pasienter.

Snart skal huset fylles av glade gjester. Daglig leder Liv-Bente Nilsson forklarer hvorfor de ansatte vil arrangere bryllup for Svenn og Anne Kristine.

– Vi har kjent dem i mange år, og vi har sett hvor gode de er mot hverandre. De har allerede stått sammen i gode og onde dager, så da de spurte om det var mulig å gifte seg her, sa jeg med en gang at på Gatehospitalet kan vi klare det meste.

Deretter gikk de i gang med papirarbeidet, og i dag skjer det.

Hårstell hos sykepleieren

Rommet i 2. etasje, som til daglig fungerer som kontor, er pyntet med ballonger og vimpler.

Nå skal Anne Kristine dulles med den neste timen og vel så det. Først ut er "frisør" og avdelingsleder Anette Fredriksen. Sykepleieren er PhD-kandidat de neste par årene.

Forvandlingen er i gang.

Anne Kristine sitter i sykehusklærne, men en kremfarget og fin brudekjole henger og venter. Den er kjøpt inn spesielt for den store anledningen.

Her er det, tradisjonen tro, massevis av godsaker og drikke til bruden.

Ikke ett hårstrå overlatt til tilfeldighetene. Neste etappe er sminke. Anettes kollega Sofie overtar, hun er utdannet vernepleier.

Opp kjøkkengulvet

Litt lenger bort i samme etasje rulles det ut en rød løper. Innlånt for anledningen.

Snart strekker det seg en myk linje fra kjøkkenet og innover i det store møterommet.

Stillheten har senket seg over møterommet på Gatehospitalet. Denne merkedagen er det pyntet med hjerter som gjennomgangstema, og det er rikelig med blomster og levende lys. 

Klipp og knapphullsblomst

Vi får være med når sykepleier Linn banker på for å se hvordan det står til med brudgommen. Svenn har ikke fått på seg finskjorta ennå, men forsikrer at dette skal han klare.

– Jeg har fått smertestillende nå, og den begynner å virke snart, sier han og forteller at dette bryllupet har han og kjæresten ventet veldig lenge på.

– Tanken begynte da Anne Kristine fikk en organsvikt for 12-13 år siden. Det tok noen minutter å få henne tilbake til livet, og da ga jeg henne to løfter. Jeg slutter med amfetamin her og nå, ferdig snakka, sa jeg. Og når vi begge kommer oss opp, så skal vi gifte oss. I dag skjer det endelig! Takket være folka her på Gatehospitalet.

Ikke så lenge etter kommer han inn døra til sminkesalongen.

Brudgommen får stusset skjegget og festet den tradisjonelle knapphullsblomsten på skjorta. Han visste ingen ting om den og takker de ansatte for alle detaljene de har tenkt på og ordnet i stand for han og kjæresten.

– Dere skaper magi, sier Svenn rørt.

Det jekkes opp to Coca-Cola-flasker. Og teksten inni begge korkene passer perfekt. På den ene står det "Get refreshed!" og på den andre "Have a nice day".

Siste detalj er den vakre brudekjolen. Den må løftes forsiktig ned over hodet, så den ikke ødelegger hår eller sminke.

Nå skal hun bli fru. Brudebuketten står klar.

Firbente først!

Men det er ikke brudeparet som kommer først gående oppover det myke teppet. Det gjør lille Coco, husets firbente kjæledegge, og latter bryter stillheten. 

Hun smetter opp på pianokrakken, som om hun vet at matmor og ansatt Martine skal synge solo.

Nå kommer de! Alle reiser seg høytidelig til tonene av «Amazing Grace». Med rullatoren pyntet i stil med brudebuketten går de to tett sammen som skal bli ektepar.

Daglig leder Liv-Bente leser fra Bibelen, og hun har valgt "Kjærlighetens kapittel" i Korinterbrevet. Hun starter med stødig stemme, men så vil hun snu seg og lese direkte for brudeparet.

Det blir emosjonelt for både henne og tilhørerne. Stemmen blir gråtkvalt, og hun fullfører så rørende som bare ekte følelser kan være.

Aldri har de velkjente ordene gitt mer mening: "Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt".

Historisk begivenhet

Neste post på programmet blir også en sterk opplevelse for forsamlingen som består av familie, pasienter og Gatehospitalets ansatte. Også tidligere ansatte har kommet for å få med seg denne historiske begivenheten.

Nå synger alle det de kaller for Gatehospitalets nasjonalsang, skrevet av Bjørn Eidsvåg.

– Innfor Gud, som kjenner alles hjerter og i denne forsamlingens nærvær, begynner major Siv Joensen selve ekteskapsinngåelsen.

– Vil du ha Anne Kristine til din hustru? Vil du elske, ære og verne henne og være tro mot henne i gode og onde dager til døden skiller dere? 

– Jeg skal fortsette med det, ja, svarer Svenn ettertrykkelig og ser varmt på bruden. Kjæresten gjennom de siste 15 årene.

Så er det hennes tur: – Selvfølgelig! svarer Anne Kristine til applaus og jubel fra forsamlingen.

Siv hever stemmen og fullfører nærmest triumferende: – Det som Gud har sammenføyd, kan ikke mennesker skille. 

Det er tid for det tradisjonelle kysset, og det blir ikke bare ett, for både Siv og forsamlingen vil ha flere. De er ikke vonde å be, de to nygifte.

Nå er det en medpasient som ikke kan dy seg. Han spretter begeistret fram for å gratulere brudeparet, og så er det klart for flere musikalske innslag.

Med Gud på laget

Vi fikk en liten prat på forhånd med de som har øvd inn to solosanger. Det er sykepleier Martine som skal synge til akkompagnement av Espen på gitar, en av pasientene på Gatehospitalet. Denne spesielle dagen er tredje gangen de skal opptre sammen.

– Hadde det ikke vært for Frelsesarmeen, så hadde ikke jeg blitt 59 år, sier Espen alvorlig. 

– Jeg hører til på Stedet på Løkka, og så har jeg hatt noen runder her på Gatehospitalet. Jeg er her fordi jeg skal bytte mellom to LAR-medisiner, og det går bra med meg. 

Pasient og sykepleier, opptrer vart, varmt og vakkert, med en sang før og en sang etter talen til brudeparet.

– En tretvinnet tråd brytes ikke så fort, siterer Siv Joensen fra Forkynneren og legger vekt på styrken i at Gud er med på laget. – Anne Kristine, du er en tråd, og Svenn, du er en tråd. Sammen er dere sterkere enn om dere var alene. Den tredje tråden er Gud, og når tre tråder tvinnes sammen, blir det veldig sterkt.

Seremonien går mot slutten, og Liv-Bente har en hilsen til de nygifte som avslutning.

– Dere er et bevis på at fortiden ikke behøver å bestemme fremtiden, sier hun. 

– Dere har hatt dager som har krevd mer mot og mer ærlighet enn de fleste av oss opplever. Dere lover ikke hverandre perfekte dager, men ekte dager. Reisen deres er unik, og dere har valgt å reise hånd i hånd.

Gledestårer og sjampanjebrus

Etter behørig fotografering blir det snitter og bryllupskake. 

Espen nyter et kakestykke, alt mens han passer godt på gitaren.

De nærmeste oppfordres til å bli sittende og dele stunden med brudeparet. Anne Kristines lillesøster, Nina, er en av dem.

– Jeg har nesten lyst til å sette meg ned og gråte en stund, av glede, sier hun. 

– Jeg har gledet meg veldig til dette, og tenk at det endelig skulle skje. Dette ble så fint!

Nina blir avbrutt av at noen roper "Skål for brudeparet!". Alle løfter stetteglassene med sjampanjebrus. 

Den hjertelige skålen er for Svenn og Anne Kristine og for den store kjærligheten som overvinner alt.

Etter oppholdet på Gatehospitalet skal resten av hvetebrødsdagene tilbringes hjemme i ekteparets leilighet.