– Mat smaker bedre når den er tuftet på respekt

– Altså, hjemmebakst, det bare oser og dufter av omsorg og kjærlighet, sier kokk og kokebokforfatter Lise Finckenhagen entusiastisk i en video på Instagram.

Hun elter, kjevler og former boller, en blanding av lussekatter og mandelboller. (Her på Instagram kan du se henne lage bollene og få oppskriften.)

Samtidig forteller Finckenhagen følgerne sine om Frelsesarmeens rettferdig handel-konsept Others, og viser fram noen av kjøkkenproduktene. Dette er varer som også gir rettferdig lønn, håp og nye muligheter til mennesker i Kenya og Bangladesh.

– Jeg har alltid hatt et stort hjerte for arbeid som handler om å løfte mennesker, og det er jo nettopp det Others og Frelsesarmeen gjør. Jeg kjente godt til Frelsesarmeens arbeid fra før, særlig deres innsats for mennesker som står midt i hverdagsutfordringer mange av oss aldri ser, forteller matprofilen.

Derfor falt det naturlig for henne å si ja til dette samarbeidet.

– Da jeg fikk høre hvordan Others jobber med kvinner i sårbare situasjoner gjennom rettferdig handel, og at all produksjon skjer lokalt der de bor, da kjente jeg umiddelbart: Dette vil jeg være en del av. Det føltes rett og slett riktig i kroppen.

Mer enn oppskrifter

For Finckenhagen handler mat om mer enn oppskrifter. Det handler om trygghet, fellesskap og muligheter. Hun er glad for å kunne bidra til at mennesker i andre land kan sette mat på bordet.

– Tanken på at et samarbeid her hjemme kan bety at noen langt unna får en tryggere hverdag, et måltid på bordet eller en mulighet til å skape sin egen inntekt, det gjør meg ydmyk. Det føles som en veldig meningsfull forlengelse av det jeg jobber med hver dag.

Kokken er lidenskapelig opptatt av råvarer. Ikke bare smaken, men også hvor de kommer fra, hvem som står bak dem, og at de som faktisk gjør jobben får en anstendig betaling.

– Mat smaker bedre når den er tuftet på respekt, både for menneskene og ressursene, slår hun fast.

Det oser matglede og entusiasme av Finckenhagens kokebøker og videoer på sosiale medier. Selv tror hun denne gleden over mat kommer fra nysgjerrigheten hennes, og at hun rett og slett elsker mat.

– Jeg har alltid vært fascinert av dufter, smaker, teksturer – alt det som gjør mat til et lite kunstverk. Og av historien til menneskene som serverer maten.

Finckenhagen har ikke vokst opp med et enkelt forhold til mat. Da hun var bare sju år døde faren hennes av en spiseforstyrrelse. Den gangen var ikke spiseforstyrrelser blant menn noe det ble snakket noe særlig om. Bakgrunnen hennes har gjort henne veldig bevisst når det gjelder mat.

– Mat kan være både sårt og vanskelig, og det lærte jeg tidlig. Samtidig tror jeg at nettopp den erfaringen gjorde at jeg fant en egen trygghet i faget mitt, i håndverket, i gleden, og fellesskapet rundt mat. Jeg ville at mat skulle være noe som ga glede og nytelse, ikke frykt, dårlig samvittighet og skam. Det har fulgt meg gjennom hele karrieren.

Godt og gøy

Selv om vi vet langt mer om spiseforstyrrelser i dag, er mat sårt og komplisert for mange, ikke minst unge. Gjennom sosiale medier bombarderes de av usunne kroppsidealer og råd om hva de bør og ikke bør spise for å få idealkroppen.

– Hvordan kan vi bidra til matglede og et avslappet forhold til mat blant barn og unge?

– Vi voksne må gå foran og snakke mer om mat som glede – ikke som matematikk eller i verste fall noe som kan skape frykt og skam. Vi må rydde litt opp i alle begrepene som brukes rundt mat og kosthold. Personlig heier jeg veldig på sunn fornuft, naturlige råvarer og en generell forståelse av hva vi faktisk spiser, hva det inneholder.

Hun tror også unge trenger å få kjenne, kreativitet og stolthet på kjøkkenet. Ikke «riktig» og «galt», men «godt» og «gøy».

– Selv har jeg også vært opptatt av å lære barna mine å skille kvalitet fra kvantitet, og ikke minst oppfordret og inspirert dem til å være bevisste og til å bruke sansene sine. Og så må vi normalisere vanlige måltider! Det trenger ikke alltid se perfekt ut. Bare maten smaker godt, er næringsmessig fornuftig og man spiser sammen med noen man er glad i, så er mye gjort.

Den viktige hverdagsmaten

Denne gleden over helt vanlige måltider, er noe av det viktigste hun ønsker å formidle. At mat kan være en positiv kraft i livet, og det ikke trenger å være komplisert. Det er lov å kose seg, og hverdagens måltider er minst like viktige som festmåltidene.

– Jeg vil inspirere folk til å bruke det de har, være litt kreative, få frem og understreke de naturlige smakene og ikke minst nyte maten.

I høst ga Finckenhagen ut kokeboka «Vinter». Den er andre bok i en serie der hun hyller årstidene. I «Vinter» har hun samlet oppskrifter til årstidens små og store anledninger, laget med norske råvarer.

– Vinteren er en vakker mat-årstid! Når kulda biter i nesa og dagslyset kommer som en flyktig gjest som liksom bare stikker en kort tur innom på vei videre, da trekker jeg med glede innover.

Om vinteren elsker hun rotgrønnsaker, kraftige supper, varme gryter, syltede grønnsaker, alt det deilige fra havet, og ikke minst de varme krydderne. Hun velger helst de råvarene vi faktisk har her hjemme i vintermånedene.

– Det er tiden for å bruke hele grønnsaken, koke kraft, la maten putre litt ekstra lenge og virkelig kjenne duften bre seg i huset. Det er tiden for sauser som smyger seg under huden, smeltet ost og alt som varmer både hjertet og tær.

– Er god mat ekstra viktig i den mørkeog kalde årstiden?

– Ja, uten tvil. God mat er som et lite bål inne i kroppen som varmer oss opp fra innsiden. Den gir glede og ekstra energi når dagene er korte og vinteren drarlitt i humøret vårt. Vinteren kan til tider oppleves som litt mørk, kald og kranglete. Men den gir oss også de fineste kveldene, de dypeste pustene, de koseligste middagene, den beste fisken, de mest sødmefulle skalldyrene og det nydeligste lyset når det først kommer.

Løsninger for travle dager

Selv om deilig mat laget fra grunnen av norske råvarer kan friste de fleste, er det ikke alltid enkelt på travle hverdager, når man kanskje kommer sliten hjem med sultne unger, og enkel ferdigmat frister. Da gjelder det å ha noen retter på lur, mener kokken, mat som går fort, men som fortsatt smaker hjemmelaget. Selv tyr hun ofte til en rask curry, en enkel og god pastarett eller en suppe som lager seg selv mens hun gjør noe annet.

– Jeg har alltid ferdig kraft i fryseren og noen gode basisvarer i skapet, da er middagen aldri langt unna. Også er jeg faktisk veldig glad i restemat. Er det bare meg hjemme, kan middagen bli utrolig enkel: noen rester som kan suppleres med en brødskive, et kokt egg og litt ost for eksempel.

Starten på et nytt år kan også være krevende for mange. Finckenhagens beste tips er å bruke sesongens råvarer, og å bruke hele råvaren.

– Rotgrønnsaker, linser, bønner og kål, det er supermat både for kroppen og lomme-boka. Lag store porsjoner og bruk restene kreativt: En rest av en gryte kan bli suppe, litt stek kan bli salat. Og vær gjerne litt raus med krydderet, for det kan løfte billige ingredienser til et helt nytt nivå.

stine.frimann@frelsesarmeen.no