Fikk en liten lykkepille i fanget

To ganger i uka ringer det på døra hos «Amina» i Drammen. Tvillingene hennes nærmer seg tre år, og guttungen står klar med skoene på. Han har allerede spurt mange ganger om ikke Berit kommer snart. 

Han og Berit skal ut og leke sammen. 

Så kommer hun! Men akkurat denne dagen må den aktive gutten vente litt før leken kan starte. Først må Berit Granly få fortalt historien om hvordan hun ble familiekontakt i Home-Start.

Krisen ble et vendepunkt

– På grunn av flere prolapser og operasjoner i nakken ble jeg ufør etter 32 år i helsevesenet. Det var helt grusomt for meg. Identiteten min var å være en som hjalp andre, så hvem var jeg nå? 

En krise kan bli et vendepunkt, og Berits identitetskrise snudde etter hvert livet til det bedre både for henne selv og for familien hun besøker. 

– Jeg oppdaget hva Home-Start er og tok kontakt. Koordinatoren, Anne Cathrine Evjan, fortalte at kurset for frivillige familiekontakter nettopp var ferdig. Men vet du hva hun gjorde? Hun kom hjem til meg og holdt kurs bare for meg! 

Toåringen har ikke helt sansen for all denne voksenpraten. Nå vil han ut, og det markerer han tydelig. Moren korrigerer han mildt, men bestemt på engelsk:

– Vil du være en superhelt eller et monster?

– Superhelt, svarer den sjarmerende toåringen og roer seg ned øyeblikkelig. Berit kaller ham for lykkepillen sin.

– Når jeg er sammen med han, glemmer jeg smertene mine, forteller lekekamerat Berit før de to kommer seg ut, til lykkepillens synlige glede.

Desperat behov for hjelp

Det viktigste koordinator Anne Cathrine gjør, er å finne gode matcher, altså familiekontakter og familier som passer sammen. Hun bruker god tid på å snakke med hver enkelt før hun bringer folk sammen. For alenemoren «Amina» og Berit ble det full klaff fra første stund.

– Berit er blitt familie for meg, sier «Amina» og forteller hvor desperat hun trengte hjelp for et halvt år siden. Da hadde hun klart brasene alene som tvillingmor i to år. Hun tar oss tilbake til den dramatiske fødselen.

– Jenta kom først, og hun var helt livløs, forteller «Amina».

– Det tok ti minutter før hun begynte å puste, og hun ble født med store skader på indre organer. Hun kan ikke snakke eller gå ennå. Hun er mitt lille mirakel, for mange av skadene hennes ordnet seg med tiden. Ja, til og med hullene i hjertet grodde igjen. Jeg er dypt takknemlig for at hun lever! 

«Amina», som er sykepleier med spesialutdanning innenfor kreftbehandling, måtte slutte i jobben sin for å kunne ta seg av tvillingene, den ene med det komplekse sykdomsbildet, den andre full av liv og energi.

– Men det gikk greit helt til jenta fikk en infeksjon som gjorde henne ekstra syk i en periode. Hvert måltid tok to timer. Jeg var utslitt og full av dårlig samvittighet overfor gutten som også trengte oppmerksomhet.

Det var i denne desperate situasjonen «Amina» fikk tips om Home-Start på helsestasjonen. 

Markedsfører gjerne tilbudet

– Jeg husker lettelsen da Berit kom full av positiv energi og spurte: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Og jeg husker kvelden da jeg endelig kunne finne fram en bok og en kopp te og senke skuldrene etter at ungene var i seng. 

Når «Amina» ikke står fram med navn og bilde, handler det ikke om vanskeligheter med å ta imot hjelp.

– Å nei, absolutt ikke, svarer hun bestemt på dette. 

– Det er bare av hensyn til barna mine. Vi lever jo i en tid hvor tekster blir søkbare i mange år. Nei, det å ta imot hjelp har bare vært positivt for meg, og jeg vil gjerne være med på å markedsføre Home-Start så andre kan få den samme hjelpen.

Den vinn-vinn-situasjonen som Berit ga uttrykk for, er vesentlig i Home-Starts filosofi.

– Det er så godt med den jevnbyrdigheten mellom den som hjelper og den som får hjelp, sier Anne Cathrine, og legger til at det ikke er dårlige foreldre som ber om hjelp. Tvert imot! Det er de gode foreldrene som forstår når de må søke hjelp av hensyn til barna sine og familiesituasjonen. 

«Amina» er i prinsippet enig i dette med vinn-vinn, men samtidig er det vanskelig å virkelig ta innover seg.

– Hvordan kan jeg forstå det? sier hun og ler godt. 

– Berit gir og gir og gir! Hun bruker tiden sin, hun kjøper mat, strikker votter og luer og tar med gutten min på Lekeland. Hun er et så godt menneske! Og så skal jeg tro på at jeg gjør henne en tjeneste? 

I Berit har «Amina» også fått en samtalepartner.

– Jeg ringte henne her en kveld fordi jeg satt og tenkte på framtida mi. Sykepleiere jobber som regel skift, og det passer jo ikke nå. Berit tok seg tid til å tenke sammen med meg og hadde gode innspill.

– Du kunne blitt en ypperlig Home-Start-koordinator med din erfaring, skyter Anne Cathrine inn, og det bringer oss inn på hvordan denne hjelpetjenesten er organisert. 

Mens hun forteller, henter «Amina» jentungen som har hatt ettermiddagsluren sin.

Støtte og avlastning

– Home-Start er basert på frivillighet, forklarer koordinator Anne Cathrine, som også er soldat i Frelsesarmeen og har bakgrunn som barnehagelærer.

– Det er et støtteprogram for småbarnsfamilier som trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. En frivillig familiekontakt besøker familien to til fire timer i uka i en periode og gir den støtten og avlastningen som familiene trenger. «Amina» trengte noen til å gi sønnen oppmerksomhet mens hun fikk gjort litt husarbeid hjemme. Andre familier kan for eksempel trenge at noen ser etter barna mens foreldrene får seg litt søvn eller tar en tur ut på tomannshånd.

Krigsropet har tidligere intervjuet politikeren Abid Raja om da han og kona fikk hjelp fra Home-Start da de som ferske tvillingforeldre hadde stort søvnunderskudd og var slitne. Også han roste dette tilbudet, som i dag finnes i 44 kommuner landet over. Disse er fordelt på 49 avdelinger. 

Se her hvor Home-Start finnes.

– Vi har et hårete mål om å bli etablert i alle kommuner i landet, sier Anne Cathrine.

– Hvem kan etablere Home-Start? Det er ikke bare Frelsesarmeen som står bak dette?

– Nei, i Drammen og noen andre kommuner er det Frelsesarmeen som drifter tilbudet, med støtte fra kommunen. Men egentlig kan hvem som helst sette i gang, bare de følger retningslinjer og veiledning fra Home-Start Norge, vårt nasjonale kontor. Mange steder er det kommunen selv som står for driften, og det kan også være for eksempel Kirkens bymisjon eller andre organisasjoner.

Etter å ha tatt det store perspektivet landet rundt, hopper hun en snartur tilbake til egen avdeling for å få med at de var en del av pionértiden.

– Home-Start Drammen er den første avdelingen Frelsesarmeen startet, og det er snart 27 år siden, smiler hun.

– Må man ha en henvisning for å oppsøke Home-Start?

– Nei, det er en forutsetning at foreldrene selv ønsker hjelpen fra Home-Start, så vi tar ikke imot henvisninger. Men samarbeidspartnere kan gjerne anbefale familier og ta kontakt med oss. De kan også hjelpe dem å ta kontakt hvis familien syns det er litt høy terskel å gjøre det selv, og det er et helt gratis tilbud, ivrer Anne Cathrine.

Stor verdi for landet vårt

Statistisk sentralbyrå har regnet ut at hvis verdien av det frivillige arbeidet i Norge ble beregnet i kroner og ører, ville det utgjøre en stor del av landets bruttonasjonalprodukt, ja faktisk mange titalls milliarder. Det høres nesten for godt ut til å være sant.

– Men det er sant! Frivillig arbeid er en stor verdi i landet vårt, nikker Anne Cathrine.

 – Og verdien av det kan måles i så mye mer enn kroner og ører. Det ser jeg hver dag i arbeidet mitt. Ingen ting kan måle seg mot å høre barnelatter og se uthvilte og glade foreldre. Det er en investering i en god framtid for barna våre og familiene deres.