Den største redningen

Han berget straffen i årets første eliteseriekamp mot Vålerenga, og ble kåret til lagets store helt. Foran et samlet pressekorps kom målvakten med en uventet hyllest: «Jeg har ett hundre prosent fokus på Jesus og takker Gud for at det går som det går. Jesus er med i alt, om det går dårlig eller bra», sa 28-åringen til Dagbladet TV.

Les mer om Krigsropet her

Etterpå sto mediene i kø. Ballklubben på Nordmøre måtte beskytte målvakten litt, han skulle også konsentrere seg om treningene og Eliteserien. Men Sean vil gjerne fortelle om det som hendte for to år siden, det største som har hendt i livet hans:

– Jeg måtte overgi meg selv til Gud, og da skjedde det noe magisk, noe som jeg ikke en gang kan forklare.

Freden fylte kroppen

Han gjør et forsøk. Sean snakker både om en prosess og en himmelsk inngripen som forandret livet totalt. Men først litt om bakgrunnen hans: Keeperen er født i Norge, han har norsk mor og irsk far, derfor etternavnet.

– Jeg har spilt siden jeg kunne gå. Min far er fotballgal, begge brødrene mine også. Da jeg var seks år, trengte broren min en keeper på laget. Han spurte meg, og så viste det seg at jeg var god. Siden fortsatte jeg å trene med faren min, også som utespiller.

Sean ble senere oppdaget av britiske fotball-speidere og prøvespilte for flere klubber, inntil Arsenal bestemte seg for å ta ham inn. Dialekten røper en oppvekst i Kristiansand der faren trente sønnen fram til han som 16-åring flagget ut til London. I tre år var han i stallen til Arsenal, før det ble norsk topp-fotball og A-landskamper for Irland. Under det som virket som en suksesshistorie, fantes det en angstfylt ung gutt som slet med tvangstanker.

– Jeg gikk til psykolog og fikk god hjelp, men satt likevel fast i de samme mønstrene, forteller Sean.

Det var som om tankekjøret ikke ville slippe. Flere ganger ba han om at de vonde tankene måtte gå. Samtidig strevde han med tilliten til Gud og spurte: «Kan jeg stole på deg?»

Moren hans snakket ofte om hvor viktig det var å overgi seg til Gud. Men hva innebar det egentlig? Sean forsto det ikke helt.

– Jeg jobbet hardt med meg selv, men kom til et punkt der jeg hadde fått nok. Til slutt la jeg meg i senga og sa til Gud: «Nå er det all in. Ta alt, jeg orker ikke mer. Tilgi mine synder». Da kjente jeg freden inni meg, i hele kroppen. Det var noe som kom over meg, og det psykiske som plaget meg, forsvant, sier han og knipser med fingrene.

– Det var som om det kom et skjold rundt meg. Han ga meg den freden jeg ikke selv kunne skape. Det føles som om jeg har vært blind, og nå kan jeg se.

Velger å stole på Gud

Selv om livet har fått en helt ny valør, er ikke alt knirkefritt. Han vet at også han er sårbar.

– Selvfølgelig kan jeg falle tilbake. Jeg kan kjenne de samme mønstrene når jeg er sliten og har sovet lite. Men så lenge jeg holder meg nær til Gud, tar det meg ikke lenger.

– Hva sier du til en som sliter psykisk og føler at han sitter i klisteret?

– Vi må takke Gud for at vi har leger og psykologer. Jeg er selv takknemlig for en god psykolog. Samtidig vil jeg si at ingen ting er umulig for Gud. Han er bare kjærlighet. Du har ingen ting å tape på å være nær ham.

– Hvordan takler du en tung dag?

– Jeg tar et steg tilbake og prøver å stole på at vår gode far i himmelen tar seg av det. Vi vil støte på mange ting i livet, og da er det lett å spørre: Hvor er Gud? Men jeg velger å stole på ham når det raser. Da tror jeg det skapes et bånd. Jeg tror heller ikke vi skal være redde for alt vi ikke har svar på.

I den verste tiden syntes Sean det var vanskelig å kommunisere med Gud.

– Men nå kjenner jeg hans stemme. Så lenge jeg søker ham og holder ham først, så sliter jeg ikke slik. Det er denne fredsfølelsen som ikke kan forklares. Han gjør enda et forsøk:

– Du kan kose deg med godteri og se favorittserien din på tv, men freden fra Jesus er noe helt annet. Jeg tror vi må lære å kjenne stemmen hans, for vi har med en levende Gud å gjøre.

Selv om han var vokst opp med troende foreldre, var det å ha en levende kommunikasjon med Gud, noe helt nytt for ham. Han kjenner at han har fått en veileder.

– Vi har fått Den hellige ånd til å hjelpe oss. Jeg har lært meg å snakke helt vanlig med ham. Når Jesus er med, blir de tøffe tidene ikke så harde. Jeg blir ikke sugd inn i dramaet på samme måte, men jeg er avhengig av å ha fokus på ham.

Derfor starter han gjerne dagen sammen med Gud. Han leser litt i Bibelen, henter mer føde i kristen litteratur, eller lytter til forkynnelse på YouTube.

– Jeg søker Gud for å få næring, og har det best når jeg søker ham. Av og til har jeg lyst til å gjøre noe annet, men da går jeg fort tom. Hvis du ikke tar deg tid med ham, er det lett å glemme at han er der. Han er en gentleman og trenger seg ikke på.

De små tingene viktige

Han har selv kjent presset i fotballen, og vet at mange jobber hardt, sliter seg ut og blir psykisk utmattet. Men gudserfaringen har gjort noe med innstillingen hans. «Du virker mer laid back», sier vennene hans, og Sean er enig:

– Når du legger livet ditt i Guds hender, kan du slappe mer av. Jeg må ingen ting. De små tingene i livet har blitt viktig.

Sean koser seg over en kopp nybrygget kaffe fra kaffemaskinen, og drømmer om at han kanskje en dag kan bli barista. Hvem vet?

– Jeg bekymrer meg ikke. Jeg tenker ikke en gang på søndagens kamp, men føler Gud sier: «Slapp av, nyt dagen i dag!»

Det gjør at han kan rusle bort på kjøpesenteret etter øktene, hilse på folk, ta en kaffe og kanskje skrive et par autografer. Helst vil han møte mennesker med Guds kjærlighet.

– Jeg har det bra med meg selv nå. Jesus kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv.
Han vet akkurat hva du trenger. Klemmen fra ham, kan ingen slå.

– Hvordan har klubbkameratene dine reagert på at du fronter troen så tydelig?

– Vi er en klubb der folk har forskjellig tro og har respekt for hverandre. Jeg har ikke møtt noe motstand, så det er fint, men det er sikkert mange som ikke skjønner hva jeg prater om.

Sean har fått mye respons fra kristne fotballforeldre som synes han gjør det enklere for podene deres å snakke åpent om troen i fotballmiljøet. Men det er relativt nytt for ham også.

– Jeg har aldri tidligere turt å snakke om at jeg har slitt psykisk, men etter Vålerenga-kampen snudde alt. Jeg føler selv at jeg blir løftet, at jeg får en styrke jeg ikke kan skape selv.

Han skulle ønske flere fikk oppleve denne sterke freden, og oppfordrer alle til å søke Gud.

– Når du setter Gud først, får du så mye fred, kjærlighet og energi – også til å gi andre.

Har alt vunnet

Energien trenger han. Laget er i øyeblikket på tredje plass i Eliteserien, og spillerne ligger i hardtrening med økter to til tre ganger daglig. Sean har nå signert ny avtale fram til 2023.

– Det er ikke mange plasser som er så fine som Kristiansund! Naturen er vakker, og folk er veldig fine. Jeg håper at jeg skal til større ligaer igjen, men alt i Guds timing.

– Du står alene i mål, kan keeper-rollen være ensom? Svaret kommer kjapt og smilende:

– Jeg er aldri ensom nå som Gud er med meg. Jeg har fått et sunnere forhold til spillet; jeg blir verken dratt opp eller ned. Hjertet mitt er fokusert på ham. Det står at vi kan kaste byrdene på ham. Klart fotballen er krevende psykisk, for keeperen får ofte skylden når det går galt. Men jeg føler at Jesus tar det for meg. Samtidig synes jeg alltid at det har vært gøy å være keeper. Nå som Gud er på laget mitt, er det enda morsommere å stå i mål.

Keeperen kjenner at han er på rett plass og tror at Gud vil han skal fortsette med fotballen.

– Jeg har alltid drømt om å bli verdens beste keeper, og skal fortsatt prøve å bli det. Men da jeg møtte Jesus, føltes det som om jeg allerede hadde vunnet. Det er det største jeg kunne oppleve i livet, det beste øyeblikket i mitt liv. Jeg har ingen andre ambisjoner enn Jesus.

Sean synes han er blitt en bedre fotballspiller etter at han satte Gud først.

– Jeg fokuserer på ham. Det gjør at jeg klarer å spille bedre i stedet for å bli sugd inn i forventninger. Jeg får en fred fra Jesus når jeg spiller, en styrke som jeg føler kommer fra Gud. Jeg vil heller at hans vilje skal skje enn min egen. For hans drømmer er større enn mine og mye bedre enn jeg kan forestille meg. Er du villig til å ofre alt; egne drømmer og din egen vilje, vil du virkelig kjenne at han er der.

Keeperhanskene hans minner ham på hva han bygger livet sitt på: «For we walk by faith, not by sight», står det innprentet på læret – et bibelvers fra 2. korinterbrev 5,7. Sean gjør seg klar til nye redninger:

– Jeg føler jeg har den beste tida foran meg!