Forfremmet til herligheten

Major Kåre Georgsen
18. juni 1939 – 5. februar 2026

Fredag 5. februar sovnet major Kåre Georgsen inn på Solvang helsehus i Oslo, der han hadde vært de siste månedene. Han ble 86 år gammel. Han var en frelsesoffiser som de fleste oppfattet som trofast og stillferdig i sin tjeneste. Han trodde på en raus og kjærlig Gud, uten fordømmelse mot noen, sier den yngste sønnen hans.

Kåre Georgsen var fra Vedavågen på Karmøy, en utpost til Kopervik korps. Her møtte unggutten Kåre Frelsesarmeen for første gang, og bestemte seg for at den ville han tilhøre. Familien var ikke så begeistret over at han ble frelsessoldat i Kopervik, men etter hvert godtok de valget hans. I september 1960 reiste 21-åringen til Oslo og ble kadett ved Frelsesarmeens krigsskole. Året etter fikk han den første av i alt 15 ordrer til ulike menigheter innen Frelsesarmeen i Norge. I tillegg tjenestegjorde han, sammen med sin Clara Inger, tre år i Finland og fire år i Danmark.

Som assistent i Oslo 3. korps på Grünerløkka ble han nemlig kjent med den danskfødte assistenten i korpset på Vålerenga, Clara Inger Skafte. Kjennskap ble til vennskap og vennskapet til kjærlighet, så sommeren 1965 sto bryllupet på Karmøy. Selve bryllupsfesten ble holdt i bedehuset i Vedavågen. «Det var nok første gang en slik begivenhet fant sted der i bygda, og det store bedehuset var fylt til siste plass», kommenterte Krigsropets referent. Det ble starten på et 60 år langt samliv, noe familien markerte sist sommer. Det nygifte paret fikk sin første felles arbeidsoppgave i Kirkenes, og senere til Stord og Honningsvåg, før «De tusen sjøers land» kalte på dem, og på eldstesønnen Frode.

Etter noen år i Norge var det Ingers hjemland som kalte på dem for de neste fire årene. Da var familien blitt forsterket med en sønn til, Kaj-Martin. Kaj-Martin beskriver sin far slik på sin Facebook-side: «Pappa var spesielt sammensatt ved å være både beskjeden og glad i å oppsøke mennesker og andre steder. Hver gang han var på reise, kom han i kontakt med mennesker, aller helst de som var forskjellig fra ham. Jeg treffer stadig nye mennesker som har møtt faren min, og jeg får alltid høre at han var snill og omtenksom, og glad i mennesker og livet. I dag er det mange takknemlige mennesker i hele Norge, og i utlandet».

Denne beskrivelsen vil mange kunne slutte seg til. Fra 1991 og fram til pensjoneringen i 2006 var han hovedkvarterets spesielle representant, en oppgave som innebar reising over hele landet, og mulighet til å knytte mange forbindelser. Men selv om han var pensjonert, fortsatte han å reise, ikke minst til Nord-Norge. Dette fortsatte han med helt til han hadde fylt 80 år. Her fikk han mange venner. Allerede dagen etter hans bortgang publiserte den samiske avisa Ságat en minneartikkel under overskriften: «En finnmarksvenn er gått bort».

Kåre Georgsen vil bli savnet, ikke bare av ektefelle, barn, svigerbarn og barnebarn, men av mennesker over hele landet. Sønnen Kaj-Martin setter disse ordene på det: «Sorgen er stor. Takknemligheten er enda større».

Frelsesarmeen lyser fred over et fint og fredfullt minne!

Nils-Petter Enstad