Forfremmet til herligheten

En glad Herrens kriger

Major Thorbjørn Vang
1. april 1929–18. oktober 2026

Med major Thorbjørn Vangs forfremmelse til herligheten søndag 18. oktober, må det være på sin plass å si at det er en glad Herrens kriger som er blitt hentet hjem. Han fikk et langt liv og en lang tjeneste i Frelsesarmeen: I 77 av de 97 årene han levde, var han frelsesoffiser. Det er nesten så man må tenke på den gamle, svenske sangen om frelsessoldaten som aldri dør.

Thorbjørn Vang ble omvendt som 15-åring under et vekkelsesmøte i skolehuset på Skailand i Flekkefjord. Noen måneder senere var han på møte i Frelsesarmeen i Flekkefjord for første gang. Datoen var verken mer eller mindre enn 17. mai 1945 – en uke etter at krigen var slutt. 16-åringen meldte seg omgående som rekrutt i en annen krig; han ble frelsessoldat og i september 1948 kom han til Frelsesarmeens krigsskole i Oslo som kadett. Sommeren etter ble han ordinert som frelsesoffiser, og i løpet av de neste fem årene tjenestegjorde han som assistent ved åtte korps.

I november 1954 giftet han seg med løytnant Ada Borgersen fra Fredrikstad. Bryllupet sto i Torshavn på Færøyene, og det unge paret fikk sin første ordre sammen til Våg, også det på Færøyene. Ekteparet fikk fem barn sammen.

I årene som kom, var de stasjonert ved åtte korps, før major Vang i 1976 ble beordret som ungdomssekretær i Vestre divisjon. Denne posten hadde de i fire år, før de i de fem neste årene var ledere for attføringsbedriften Fretex i Stavanger.

Som korpsoffiser hadde Thorbjørn Vang flere steder prioritert det å besøke fengsler med sin bibel og sitt trekkspill. Da ordren som leder for Frelsesarmeens fengselsarbeid kom i 1985 var derfor dette noe både han og Ada gikk helhjertet inn i. I 1990 fikk de en felles oppgave som styrerfolk ved Frelsesarmeens kurssenter på Jeløy, og i 1993 kom de på mange måter tilbake der de hadde startet: Som ledere for en lokal menighet i Frelsesarmeen. Denne gang var det Majorstua i Oslo. Her fortsatte de som soldater i korpset etter pensjoneringen i 1996.

Begge fikk mange år som pensjonister, og de fylte dem med mye aktivitet: Besøk til korps og talløse andakter ved ulike institusjoner. Etter at Ada gikk bort i 2012 fortsatt den etter hvert godt voksne Thorbjørn dette, og knyttet seg særlig sterkt til industristedet Sauda. Majoren med trekkspillet ved julegryta i Sauda sentrum var et kjent og kjær trekk i bybildet. Han tilbrakte store deler av året i Sauda, og det var også her han var da det man tidligere kalte «oppbruddsordren» kom.

En glad Herrens kriger har forlatt oss. Frelsesarmeen takker for innsatsen, gleden, sangen og musikken.

Nils-Petter Enstad