Gamle salmer i ny drakt – i nytt lokale 

Det er fredag 9. mai, og forventningen er til å ta og føle på hos de rundt 200 frammøtte i Frelsesarmeens helt nye storstue på Ensjø i Oslo.

Både Templet korps og Frelsesarmeens hovedkvarter flytter fra sentrum til Ensjøveien 23 – og inn i nye, fine lokaler.

Tanken er at lokalbefolkningen også skal benytte seg av stedet, blant annet ved å bruke kafeen i første etasje som en hyggelig møteplass.

Denne aller første kvelden i det nye huset, er bandet som står bak konseptet «Samler på pøbb» invitert til å holde konsert.

Det er Lewi Bergerud og Thor-Erik Fjellvang som står i spissen for det populære konseptet der de reiser rundt og spiller kjente og kjære samler på pubber.

– En reporter fra NRK lurte på om nordmenn har blitt spirituelle igjen, og det tror jeg. Verden er urolig, det er ikke som før, sier Lewi Bergerud fra scenen.

Han mener sangene som skal framføres her i kveld passer i ustabile tider.

Mange av dem har nemlig ikke så hyggelig bakteppe som man skulle tro. Flere er laget i kriser og indre ruskevær.

– Vi har laget en versjon av den neste sangen vi skal spille som vi mener fanger sårheten i teksten, sier Fjellvang som selv har vokst opp i Frelsesarmeen.

– Sangen er skrevet fra en fengselscelle, av en svensk frelsesoffiser som flyttet til USA og havnet i trøbbel og i fengsel.

Musikerne setter i gang, og snart lyder en velklingende «Som en herlig guddomskilde» utover lokalet.

Publikum, som består av omtrent like mange ungdommer, middelaldrende og eldre, synger med;

Han skal åpne perleporten, så at jeg får komme inn.

For med blodet har han frelst meg og bevaret meg som sin.

Nye og gamle konsertgjengere

Ruth Mundal og Maria Madsen trivdes under åpningskonserten på Frelsesarmeens nye hovedkvarter på Ensjø.

– Det var kjempefint. Det var veldig ålreit å høre disse gamle sangene som vi egentlig kan, men på en ny måte, sier Ruth, som er den eldste av dem.

– Hvilke forventninger har du til Frelsesarmeens nye storstue?

– Nå er ikke jeg en som går på Frelsesarmeen hver dag, men jeg går her innimellom, og jeg kan absolutt tenke meg å komme igjen på flere arrangementer.

Maria har også en positiv opplevelse av kvelden.

– Jeg pleier heller ikke å være så ofte på Frelsesarmeen, men jeg har familie som er her mye og som jobber som frivillige. Jeg går når det er arrangementer som dette, og det var veldig fine, nye lokaler og et fantastisk bra åpningsshow. Jeg kan også veldig gjerne tenke meg å komme tilbake på andre arrangementer.

Flere denne kvelden har vokst opp i Frelsesarmeen, som Jonathan Waters og kona Maria Othilie Georgsen. De er blant ungdommene som nå flytter med menigheten sin fra Oslo sentrum til Ensjø. Begge er imponert over oppmøtet.

Men for det unge paret er kvelden også litt trist, siden de har vært en del av Templet korps (nærmiljøkirke) i all sin tid.

– Det er spennende å flytte etter 20 år. Men det blir svært vemodig, selv om jeg ikke er imot selve flyttingen, sier han.

Maria Othilie kjenner også på et vemod.

– Vi har jo vår historie i det gamle lokalet. Der har vi hatt minnesamvær for besteforeldre, og vi hadde også bryllupsfesten vår der. Templet er det menighetslokalet vi vokste opp i, sier hun.

– Det er mye vi reiser fra, selv om vi det er fint her, sier Jonathan.

– Hva tenker dere Frelsesarmeen kan få til på Ensjø, og hvilke forventninger har dere til det nye lokalet?

– Før denne dagen hadde jeg ikke så mange forventninger. Men allerede i dag ser jeg folk jeg ikke hadde regnet med å se på Frelsesarmeen. Så kanskje er dette lokalet mer tilgjengelig? Det er jo en drøm at det skal være mer tilgjengelig her på Ensjø enn det har vært, sier Jonathan.

Maria Othilie synes det i så måte er litt symbolsk å nettopp ha med gjengen fra «Salmer på pøbb» her i dag.

– De er jo virkelig gode på å formidle evangeliet i ny drakt til mennesker «som har tro i dvale», som de så fint sa det. For det er det jeg håper vi klarer å gjøre her, selv om vi nok ikke kommer til å være like hippe. Men jeg har stor selvtillit på vegne av det vi tror på. Å formidle evangeliet på en måte som gjør at det blir interessant og verdifullt for andre, var vår utfordring der vi var før, og det er vår utfordring nå også.

Mindre bortgjemt

Sigrid Alice Kulleseid har ikke det samme nostalgiske forholdet til det gamle menighetslokalet som de to andre. Hun er en student fra Drammen som har flyttet til hovedstaden og vært litt med i Frelsesarmeen i Templet. Hun opplevde det gamle lokalet som litt bortgjemt og menighetslivet som litt stivt, gammeldags og høytidelig.

– Det har vært litt vanskelig å finne sin plass om man kommer utenbys fra og ikke kjenner så mange. Mens dette stedet her føles mer tilgjengelig. Jeg setter pris på at det er nytt for alle sammen, sier Sigrid.

Hun tror at man kanskje må redefinere hvordan Frelsesarmeens storstue i Oslo skal se ut.

– Det kan vi gjøre i fellesskap, noe jeg synes er spennende og gøy å være med på.

Kai Arild (Elvis) kom på konserten sammen med venner.

– Jeg likte godt det gamle lokalet, men det er et fint bygg dette også. Det var en veldig bra konsert og en fin atmosfære. Det var koselig å være her i kveld, sier han.

To av korpslederne på Ensjø rundet av kvelden:

– Det er en glede å se dere spille og synge. Vi ser at dette er ikke bare akkorder og rytme, men dette er et evangelium, dette er en tro. Takk for at dere inspirerer oss til det samme, å finne nye måter å spre evangeliet på, sa Christian Eilertsen til karene bak konseptet «Salmer på pøbb».

Miriam Kjellgren er en av de fire korpslederne på Ensjø. Hun avsluttet fredagskvelden med en stor takk og en velsignelse.

– Det har vært helt vidunderlig her i kveld. Takk til alle dere. Så får vi gå inn i denne helgen, hva enn den inneholder for oss. Om det er kamp, tomrom, eller bare fest. I alt det får vi gå inn i – sammen med en Gud som er med oss og for oss. I alt det som er i livene våre og alt det som er verden vår akkurat nå; må Gud velsigne oss alle sammen.

Ut på nabotorget

Lørdag 10. mai, dagen etter konserten, markerte Frelsesarmeen seg med aktiviteter for små og store på Ensjø torg i Oslo.

Hornorkesteret spilte den ene marsjen etter den andre like ved T-baneperrongen mot sentrum.

Ifølge bydelsfakta fra Oslo kommune, er gjennomsnittsalderen på Ensjø den laveste i hele Oslo med 33,5 år.

Det var quiz, leker og ansiktsmaling for barn.

– Vi vil gjerne inkludere alle, og ha tilbud for alle generasjoner, men samtidig ha et spesielt fokus på barn og unge, sier korpsleder Signe Marie Veshovda om nye Ensjø korps.

For de yngste kan bydelens splitter nye Frelsesarme by på søndagsskole, barnekor, tweensklubb og ungdomsklubb. Alt er gratis å delta på!

Veshovda så mange nye ansikter på torget, og synes lørdagen var veldig gøy.

– Folk stopper opp, kommer bort og ønsker oss velkommen. Jeg traff ei her borte som sa at det er så bra at vi er her.

Utover torget la det seg også en deilig lukt av nystekte sveler.

Rett bak svelestekeren sitter tre venninner klare til å overta jobben.

Åpningshelgen på Ensjø ble søndag 11. mai avsluttet med takksigelsesgudstjeneste på Kommandør T. I. Øgrimsplass 4.

Når det nærmet seg slutten av gudstjenesten ble flagget tatt ned av korpsleder i Templet Anders Eriksson Skoland. Det skulle være med opp til nye Ensjø.

Han runder snart av sin tid som korpsleder.

– Den reisen jeg har vært med på de siste åtte årene i Templet har vært innholdsrik og spennende. Etter sommeren har Frelsesarmeen gitt meg nye arbeidsoppgaver som daglig leder på Fyrlyset i Urtegata i Oslo, det gleder jeg meg til, sier han.

Deretter var det for alle oppmøtte gå ned bakken for aller siste gang.

Noen kjørte bil, andre tok T-banen fire stopp til Ensjø. Der var det klart for del to av gudstjenesten.

Åpningshelgen som startet med salmer ble avsluttet med lovsang. Ja, og kirkekaffe så klart!

Men korpsleder Skoland er tydelig på hva som er det viktigste. Hvis han skal velge ett eneste ord som betyr mye for ham, så blir det ordet velkommen:

– Jeg trives nok aller best med å stå i døren og si: "Hei, hvordan har du det i dag?". Spør du meg, så er kanskje det noe av det viktigste vi kan gjøre – å ønske folk velkommen til fellesskapet vårt. Det er ikke vår oppgave å dømme. Det får heller Gud ta seg av. Vår oppgave er å elske, slik som Jesus gjorde. Han har plass og rom til oss alle.