– Han viste at plikt og omsorg kunne gå hånd i hånd

Kong Harald appellerte til oss alle. Unge, så vel som gamle. Høy og lav. Nordmenn med røtter i og utenfor Norge. 

Selv hadde han besteforeldre som innvandret fra Danmark og England. Moren var svensk. Som treåring opplevde lille Harald hvordan det var å måtte flykte. 

"Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er, og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser", sa han i en av de mest berømte talene til nasjonen. 

Den holdt Hans Majestet i sin egen slottshage i 2016. Sammen med dronning Sonja hadde kongen invitert 1500 nordmenn for å feire ekteparets 25 år på tronen. Bredden av hele Norge var representert (her kan du se hele talen). 

Noen timer etter kongens død fredag 28. august, sa stortingspresident Masud Gharahkhani at kong Harald var lett å like. Dette mente han at de mange tusen kongen møtte over hele landet kunne bekrefte.

– Kong Haralds smittende latter og sans for humor fikk plass i det ellers alvorlige ansvaret han bar. Han lot sin personlighet fylle kongerollen. Ikke rollen fylle personligheten, sa han.

Gharahkhani opplevde at kong Haralds fremste kvalitet som monark lå i den oppriktige varmen og interessen han viste i møte med mennesker. 

– Han verdsatte hver og én og skapte mellommenneskelige møter av stor betydning for dem han traff. Landet rundt er det mange mennesker som kan fortelle om hvordan møter og samtaler med kongen ble minner for livet, og for enkelte ble det også avgjørende vendepunkt i livet. 

I Aftenposten kan du se hele talen: – En kaptein har forlatt oss

Kong Harald hadde mange møteplasser med Frelsesarmeens folk gjennom livet, ikke minst da han som kronprins innviet Frelsesarmeens offisersskole i Asker i 1984, deltok på premieren på «Gatas Gynt» i 2008 og åpnet Gatehospitalets kvinneavdeling i 2009.

Fikk Kongens fortjenstmedalje

I tillegg kommer samtalene med alle de 21 som fikk Kongens fortjenstmedalje etter at Harald V overtok tronen i 1991. Den aller siste i rekken er Frode Woldsund, leder for Frelsesarmeens rusomsorg (se full liste med navn i bunnen av saken). 

– Jeg har vært så heldig å møte kong Harald ved flere anledninger, og det som har gjort størst inntrykk på meg, er hvor nærværende og jordnær han var. Gjennom årene har vi hatt en konge som har vært til stede blant folk, som har møtt mennesker med varme, humor og respekt, sier han. 

Woldsund ble ansatt ved Fyrlyset i 1982, bare 18 år gammel. Det som bare skulle være ett års avbrekk fra skolen, ble til over 40 år. Det var for sin lange og betydningsfulle innsats for de rusavhengige, at han mottok medaljen i 2024. 

En episode Woldsund aldri kommer til å glemme, er premieren på «Gatas Gynt» på Youngstorget. Filmen var basert på femte og siste akt av Henrik Ibsens «Peer Gynt», der han møter sine livsløgner. 

Alle aktørene var amatører funnet gjennom Frelsesarmeens rusomsorg. 

Før fremvisningen skulle skuespillerne få hilse på kong Harald. 

– Det ble øvd nøye på hvordan man skulle tiltale ham. I en munter stund sa en av gutta: «Nå må vi bare passe på å ikke si «Deres Majones!» istedenfor «Deres Majestet!». Selvfølgelig gikk det akkurat slik. Da øyeblikket kom, var det en som høytidelig hilste kongen med ordene: «Deres Majones.» Kongen brast ut i latter, og isen var umiddelbart brutt, humrer Woldsund. 

I nyttårstalen samme år sa kongen: «Det krever sterk rygg å gå med verdighet gjennom krenkelser. Jeg skulle ønske vi sluttet å bruke betegnelsen «samfunnets svakeste». I realiteten er noen av dem de sterkeste blant oss.»

Spurte om autografen

Året etter møtte Woldsund kong Harald under åpningen av kvinneavdelingen på Frelsesarmeens gatehospital på Tøyen i Oslo. Nok en gang fikk han hilse på kongen. 

På forhånd var det sagt at det var absolutt ingen autografer å få. 

– Rundt bordet satt også flere av de kvinnelige pasientene. En av dem lente seg mot ham og spurte forsiktig om hun kunne få en autograf. Kongen smilte og spurte om hun hadde noe å skrive på. Det hadde hun ikke. Da tok han rolig fram en penn fra innerlommen, signerte en serviett og skjøv den forsiktig bort til henne. 

Woldsund forteller at selv om det var et lite øyeblikk, så sa det mye om kongen som medmenneske.

– Jeg opplevde ham som varm, raus og lite høytidelig i møte med oss. Det er disse møtene jeg kommer til å huske best. Han har sett folk uansett hvem de er, og det er kanskje noe av det fineste man kan si om et menneske, avslutter Woldsund.

Sorg og glede om hverandre 

I den offisielle rangordningen er stortingspresidenten nummer to etter Kongen. Gharahkhani oppsummerte sitt overhodes lange og tro tjeneste med noen velvalgte ord. 

– Han viste at plikt og omsorg kan gå hånd i hånd og utførte sitt embete med den samme roen, varmen og verdigheten som har preget hans kongsgjerning. Samtidig var han åpen om det som var krevende og understreket betydningen av å stå sammen og støtte hverandre i vanskelige tider. 

Kong Harald mistet sin mor som 17-åring, hun som sto ham aller nærmest. Han visste hva sorg var, og turte å snakke om det offentlig, både etter 22. juli og etter at svigersønnen Ari Behn tok livet sitt julen 2019.

Det var en tårevåt konge som ga sin årlige nyttårstale noen dager etterpå, der han snakket om liv som ikke var til å holde ut: 

«For enkelte blir det så mørkt, at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. De som står igjen, må leve videre. Fattigere – uten den de var glad i. Vi vet så lite om det som skal møte oss. Uvissheten gjør oss alle sårbare. Det beste vi kan gjøre, er å være der for hverandre, se hverandre, huske å gi hverandre de gode ordene og bære hverandre om det trengs.»

Nå sitter kongefamilien igjen uten sin trygge patriark – en kjær ektemann, far, bestefar, bror og onkel.

Hans sønn kong Haakon VIII oppsummerte det slik i sin første tale til folket på NRK: 

– Jeg kommer til å savne ham. Jeg vil savne latteren hans. Hans lune måte å møte mennesker og situasjoner på. Faren min fikk alltid folk til å slappe av rundt seg. Han var en god lytter, spesielt i møtet med barn og unge som han hadde et ekstra rom i hjertet for. Den store varme kongehånda la seg vart omkring både små og store som trengte et ekstra håndtrykk. Han møtte alle med respekt og raushet og gjorde aldri forskjell på folk.

Kong Haralds ord i slottshagen for ti år siden er ofte blitt sitert, særlig den delen om hvem vi nordmenn er, hvem vi er glade i, og hvem vi tror på. I denne sorgens stund viderebringer vi avslutningen på akkurat denne talen:

«Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk. Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk. At Norge er ett.»

gro.matland.nevstad@frelsesarmeen.no

Her kan du også lese kondolansen fra territoriallederne for Frelsesarmeen i Norge, Island og Færøyene, kommandørene Lisbeth og Knud David Welander. 

Krigsropets leder i nummer 38–39 ble først publisert på frelsesarmeen.no, kort tid etter den triste nyheten om kong Harald Vs bortgang.

Kommandør Knud David Welander vil representere Frelsesarmeen i kongens begravelse 9. september.