– Vanskelig, men uunngåelig beslutning

Disse menighetene ble etablert på et tidspunkt da bosettingsmønstrene og lokalsamfunnene så helt annerledes ut. Økt urbanisering og sentralisering har ført til at mange småsteder har fått færre innbyggere, særlig i den yngre generasjonen.

– De korpsene vi nå har lagt ned, har vært en del av en vanskelig, men uunngåelig beslutning: Å legge ned menigheter som ikke lenger klarer å opprettholde aktiv drift, sier Anne-Grethe K. B. Amland.

Hun leder programavdelingen i Frelsesarmeen sammen med ektemann Ørjan Milde Almland.

Begge forstår godt avgjørelsene vekker følelser, selv om nedleggelsene i stor grad er drevet av strukturelle endringer.

– Endringene vi nå ser, er ikke primært drevet av økonomi. De handler om tilpasning til en ny virkelighet, legger hun til.

For når færre bor i et område, blir det også færre til å delta i kirkelivet og ta ansvar for det lokale lederskapet.

– Det handler om tilgang på lederressurser og rekruttering av lokalt lederskap. Det er i denne prosessen gjort grundige vurderinger både lokalt og regionalt som har ført til erkjennelsen av at man ikke kan drifte lenger, sier han.

I menighetene som nå får kroken på døra, har rekrutteringen av nye medlemmer sviktet over tid. Men ekteparet Amland er opptatt av å understreke at dette ikke nødvendigvis er et tegn på sviktende innsats, men snarere et uttrykk for at den tradisjonelle formen for menighetsliv ikke lenger treffer like bredt i samfunnet som før.

– Nye kommunikasjons- og reisemønstre har også endret hvordan mennesker forholder seg til både tro og fellesskap. Det som tidligere krevde en lokal forankring, kan i dag organiseres på tvers av avstander, forklarer Anne-Grethe.

Men selv om Frelsesarmeen erkjenner at de ikke lenger har mulighet og ressurser til å være til stede over alt, hevder de at nedleggelse av korps ikke er en generell tendens i trossamfunnet.

Opplever likevel vekst

– Kirkelandskapet er i endring, og mange søker nye uttrykk for tro og fellesskap, og dette er noe Frelsesarmeen jobber aktivt med, sier Ørjan.

Og i 2025 har hele Frelsesarmeen hatt økt fokus på rekruttering, noe som har gitt resultater.

I medlemsmassen på nasjonalt plan ser de nå en trend i positiv retning. Fra 15. mai i fjor til 15. mai i år har medlemstallet økt med 84. Det totale tallet er nå oppe i 5170.

– Vi ser, i likhet med andre trossamfunn, at spesielt de yngre generasjonene søker til fellesskapene våre flere steder i landet, opplyser lederne.

Lederne av programavdelingen roser all aktivitet og godt menighetsarbeid rundt om i landet. Nylig fikk FAbU (Frelsesarmeens barn og unge) nye nettsider.

– For kirkesamfunnene handler det nå om å finne bærekraftige strukturer som møter dagens behov og ser fremtidens muligheter. Vårt oppdrag er å forkynne evangeliet om Jesus og i hans navn møte menneskelige behov. Utfordringen er den samme uansett hvor vi har virksomhet, og det er å være lydhør for hvordan Gud ønsker at vi skal utføre oppdraget, sier Ørjan.

De vil takke alle ildsjelene som gjennom år har stått på der de nå ikke lenger har mulighet til å drifte mer:

– Vi er veldig takknemlige for alle som gjennom årene har tjent Gud på disse stedene, og vet at mange mennesker har møtt Jesus og fått et nytt liv gjennom Frelsesarmeens arbeid.