Viet og innviet

Frelsesarmeen har en fargerik og lang historie, og i Brumunddal fikk historien et nytt og romantisk kapittel. Lokalet er helt fullt denne søndagen i november, stemningen er varm og god, og folk er kommet for å være med på en høy tidelig soldatinnvielse. Ikke engang nær meste familie aner at de også er invitert til bryllup. Men Krigsropet vet det og har snakket med brudeparet noen dager i for kant:

– Vi liker å gjøre ting på vår egen måte, sier Eva Marie Buraas-Tajet, som allerede har føyd kjærestens navn til sitt eget. 

– Jeg måtte oppdatere førerkortet for et halvt år siden, så da var det like greit å bytte navnet med det samme. 

Eva Marie smiler til kjæresten Tom Arne som pleide å være helsearbeider. Nå er det er en bonde som smiler tilbake til henne, for nylig måtte han ta et stort og uventet valg. Onkelen hans ble akutt syk, og Tom Arne overtok gården hans og ble bonde ganske brått. Nå er det sauer og griser som får omsorgen hans. 

– Livet skjer, så alt blir ikke som man planlegger, sier Eva Marie. Egentlig skulle de gifte seg for ett år siden, men nå gleder de seg til den store og rare dagen som ingen vet noe om, ikke engang Tom Arne sine to barn som skal gå foran brudeparet og bære ringene. 
Midt i alt det utradisjonelle er det én ting Eva Marie har insistert på. Tom Arne får ikke se brudekjolen på forhånd. Hun forteller med et lurt smil at hun har gjort et kupp på finn.no

En rørt mor i salen

Line Ørbekk skal vie Eva Marie og Tom Arne. Hun er offiser og leder Frelsesarmeens arbeid i Brumunddal. Hun kjenner brudeparet godt. Hun og Eva Marie startet en lekekafé som er blitt så populær at de må ha venteliste. Tom Arne er en trofast støttespiller og handyman som kan brukes til mye og mangt i en Frelsesarmé-kirke.
I salen sitter en rørt mor i uniform. Elisabeth ble selv soldat i 2012, og i dag er det datteren som skal innvies. 

– Eva Marie ble døpt som barn, men selv var jeg vaksinert mot alt som hadde med kristendom å gjøre, forteller mor Elisabeth. Livet var vanskelig, og Eva Maries barndom ble dessverre preget av at vi foreldrene ble skilt, og ikke minst av at hun fikk en stefar med alkoholproblemer. Det var Eva Marie som fikk meg med her på Frelsesarmeen.

Jordnær og vakker seremoni

Stillheten senker seg i lokalet, og alle venter at Eva Marie skal komme inn i sin nye Frelsesarmé-uniform. Pianisten slår an tonene, og vi forventer et gisp fra salen når brudefølget kommer inn. Men brumunddøler gisper visst ikke, i hvert fall ikke utenpå. Den fullsatte salen tar imot overraskelsen med stoisk ro, åndeløs stillhet, store smil og en og annen usynlig gledeståre. 

«Ingen er så nydelig som du», synger solisten før vielsen. Line Ørbekk starter liturgien og leser: «Sammen skal dere bygge et hjem i kjærlighet og i tillit. Ekteskapet er innstiftet av Gud. Ikke noe menneske lever for seg selv. Sammen skal dere være til hjelp for hverandre. Dere skal dele livets gleder, byrder og bekymringer».Line leser på dialekt og gjør seremonien jordnær og vakker på samme tid. Tom Arne svarer «ja» med en overbevisende selvfølgelighet som får selv brumunddølene til å humre, og så er det tid for å sette ringene på. 

Så langt har det meste fulgt oppskriften for en vanlig vielse, men nå får Tom Arne beskjed om å rive seg løs fra sin kone. Line forsikrer at han snart skal få henne tilbake, og da som en frelsessoldat.Det går an å være medlem i Frelsesarmeen uten å bruke uniform og skrive under på en pakt, da kan man bli tilhørig-medlem, men Eva Marie har valgt det uniformerte medlemskapet. 

Hva er det som får Eva Marie til å ta dette spesielle valget? 

– Jeg vil at det skal være synlig at jeg følger Jesus, hadde Eva Marie fortalt oss på forhånd, og hun la til at for henne handler det om å gå helhjertet inn for ham. Det er et kall. Etter den høytidelige innvielsen, forteller hun sin sterke historie til for samlingen. Vi forstår snart at det nærmest er et mirakel at hun i det hele tatt lever. Nå vet jeg at Gud har gått med meg hele veien, også da jeg ikke forsto det sjøl, begynner hun og forteller fra sin urolige barndomstid. Far min var kristen og sendte meg på søndagsskole og på kristne leirer. Der fikk jeg en barnetro som ble et anker i en ellers utrygg tilværelse. På ungdomsskolen fikk jeg en oppgave i KRLE og skulle skrive om Frelsesarmeen. Da troppet jeg og venninna mi opp her og ble tatt så hjertelig og varmt imot. Vi fikk 6 på den oppgaven, og det skal offiseren Jorun Mikalsen ha æren for. Det er på grunn av henne at jeg fortsatte å gå her selv om jeg trakk gjennomsnittsalderen godt ned.  

Forsamlingen klapper spontant, og mange snur seg mot Jorun. Hun er gammel nå og har kommet for å overvære soldatinnvielsen. På grunn av Eva Maries innsats som barne- og ungdomsarbeider, myldrer det nå av unge mennesker på Frelsesarmeen i Brumunddal. Jorun sådde frøene, og nå høster de resultatene.
Med notater på mobilen fortsetter Eva Marie sin historie. Hun tok avstand fra et ganske hardt miljø på videregående skole og reiste langt av sted til en kristen skole på Jæren, Tryggheim. Der ble hun også kjent med Frelsesarmeen i Stavanger. 

– Livet ble beintøft

– Jeg ble ferdig på videregående og fikk lærlingplass, men var inn og ut av sykehus i lange tider. Da jeg var 20 år gammel, fant de ut at jeg hadde en medfødt hjertefeil som jeg måtte opereres for. Eva Marie lever opp til bildet vi gjerne har av hedmarkinger. Hun forteller om dramatiske hendelser i nøkterne ordelag. 

– Livet ble ganske godt en periode, men så snudde det brått i 2015. Da døde kjæresten min i en bilulykke, og jeg følte at Jesus svikta meg. En måned senere ble det oppdaget en svulst i den ene lungen min, og livet ble beintøft. Jeg klarte ikke å be, men det gjorde mange andre, og Gud holdt meg i live gjennom alt. Jeg ser det godt nå i ettertid. Eva Marie hopper fram i tid, men legger til i en bisetning at hjerteoperasjonen var blitt utsatt på grunn av kreftbehandling. 

– I 2021 ble jeg endelig operert. Line var kommet som offiser til Brumunddal, og hun og jeg drømte om å starte en lekekafé. Det gjorde vi da jeg var på beina igjen, og det er mange av dere som er her i dag, som gjennom lekekafeen er blitt en del av min nye, store familie her på Frelsesarmeen.

Å gi et «personlig vitnesbyrd» er ganske vanlig når noen blir innvidd til soldat. Men her står den nye soldaten i brudekjole, og det passer godt at hun avslutter vitnesbyrdet med litt romantikk.
– Jeg skulle absolutt ikke ha noen kjæreste, for jeg hadde nettopp kommet meg ut av et forhold som ikke var bra. Men Tom Arne hadde oppdaget både meg og lekekafeen, så han kom med sønnen sin hit. Han kom, og så dro han aldri att, sier bruden til latter og applaus fra forsamlingen.

Oppfordrer til raushet

Hilsninger til den nye soldaten hører med, og en av dem som har forberedt seg til det, er moren hennes, Elisabeth. Det uventede bryllupet gjør at hun må improvisere litt, og starter med å ønske Tom Arne varmt velkommen inn i familien. Så takker hun Eva Marie for at hun bidro til at moren fant tilbake til troen og kom inn i Frelsesarmeen. 

– Jeg må fortelle dere om hvor frimodig Eva Marie er, sier hun. Da hun var 20 år, satt hun på venteværelset før en MR-undersøkelse. Der kan man ikke ha på noe av metall, så hun tok av seg smykket hun hadde rundt halsen. «Jeg ser at du har et kors», var det en annen som bemerket. «Ja, jeg tror på Jesus», svarte Eva Marie. «Kan jeg få gi deg et ord?» Og så delte hun favorittverset sitt fra 1. Peters brev: «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»

Til slutt er det offiseren, Line, som skal tale på denne soldatinnvielsesbryllups dagen. Hun oppfordrer til raushet. Se stort på ting, overse sokkene på badegulvet og de skitne kaffekoppene i en travel hverdag. Gud tilgir og glemmer, så la oss prøve å gjøre det samme overfor hverandre. 

Avslutningssangen er like overraskende som mye annet denne dagen. Den nye soldaten og Tom Arnes brud hadde startet med å fortelle om den viktige barnetroen. Før brudefølget går ut til kaffe og kaker, synger forsamlingen godnattsangen som mange har barndomsminner om: «Kjære Gud, jeg har det godt! Takk for alt som jeg har fått!». De synger hjertelig med både de to hovedpersonene og alle de andre som fikk seg dagens store overraskelse.