1 av 3 har fått dårligere økonomi siste halvår

Tallene viser også at forskjellene ser ut til å øke. Av de med lavest inntekt, svarer 44 prosent at økonomien er forverret, mens kun 30 prosent av de med høyest inntekt, svarer det samme.

– Dette er en indikasjon på at mange blir værende i en vanskelig og krevende livssituasjon, og det bekymrer oss, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

– De som sliter med å få endene til å møtes og har store bekymringer for dagen i dag og fremtiden, har stått i dette lenge nå, understreker Herikstad.

Foreldre opplever at de ikke strekker til

Mange barnefamilier sliter med å dekke grunnleggende behov, og de er bekymret og redde for hverdagen og fremtiden. Dyrtida er ikke over, og den rammer barn, ungdom og familier spesielt hardt.

– Det er hjerteskjærende og alvorlig at en av fem som har hjemmeboende barn, opplever at de ikke strekker til som foreldre på grunn av sin økonomiske situasjon, sier Herikstad.

– Dette kjenner vi godt igjen blant dem vi møter. Noen hver av oss kan jo kjenne på at foreldrerollen er utfordrende, selv i en normalsituasjon. Da skjønner vi godt at det skaper fortvilelse hos mammaer og pappaer å ikke kunne møte grunnleggende forventninger hos barna og ungdommene til fredagskos og fritidsaktiviteter.

Bekymret for sommerferien

Tallene i Fattigdomsbarometeret viser at en av fem er bekymret for sommerferien i år på grunn av økonomi. Blant de som har hjemmeboende barn under 18 år, er det en av fire som svarer det samme. Tallene i fjor viste det samme, og betyr at mange kutter i sommerferieplanene.

Barnefamiliene er også de som kutter mest i sommerferien. Hele 51 prosent av de med barn har endret planene på grunn av økonomien.

– Det handler om alt fra å kutte ned på ferieturer, men også de små tingene som å kjøpe iskrem og kose seg litt ekstra, sier Herikstad.

Det gjør sterkt inntrykk på henne å se at flere kutter reiser til besteforeldre, familie og venner.

– Dette betyr at dyrtida ikke er over, og er en tydelig indikasjon på at situasjonen fortsatt er vanskelig for de som har det vanskelig fra før.

En av fire dropper helsehjelp

I undersøkelsen spør Frelsesarmeen også om hva den endrede økonomiske situasjonen fører til, og hva man dropper eller unnlater å gjøre. Svarene viser at en stor andel av befolkningen dropper ulike aktiviteter og tjenester på grunn av endringer i økonomien.

En av tre dropper fritidsaktiviteter, og en av fire unnlater å oppsøke helsetjenester som fastlege, psykolog og øyelege. Det er dessverre fortsatt slik at blant de som har unnlatt å oppsøke helsetjenester det siste halvåret, grunnet økonomi, så har hele åtte av ti droppet tannlegebesøk.

– Dette betyr at alvorlig sykdom kanskje ikke blir oppdaget eller at man lever med smerter og plager lenger på grunn av dårlig økonomi. Dette kjenner vi også igjen fra dem som besøker våre tjenester. Det gjør inntrykk å høre medmennesker fortelle at de har måttet prioritere hvem i familien som har mest vondt, og som skal få gå til tannlegen neste gang, sier Herikstad.

Uforsvarlig lave sosialhjelpssatser

– Vi mener det gir grunn til bekymring at tallene fra fattigdomsbarometeret ikke viser en bedring fra samme kvartal i fjor, sier Herikstad.

Barnekonvensjonens artikkel 27, gir barn rett til en adekvat levestandard og forplikter Staten til å støtte foreldre som ikke selv er i stand til å sikre dette.

Frelsesarmeen har tidligere vist til SIFO sin rapport fra 2024, som avdekket at de veiledende satsene for sosialhjelp er uforsvarlig lave (Mange får ikke dekket sine behov på sosialhjelp – OsloMet).

– Vi i Frelsesarmeen er bekymret for at så mange familier svarer at de ikke får økonomien til å strekke til og at de må kutte ned på alt fra sommerferieplaner, til mat, medisiner og helsehjelp.