4 av 10 har kuttet i sommerferieplanene
Mange, og særlig barnefamiliene, har måttet endre planene for sommerferien på grunn av egen økonomisk situasjon. For flere ryker turen til besteforeldre eller annen nær familie.
– Det er mange nordmenn som har så stram økonomi at de ikke har råd til det helt nødvendige, som mat på bordet. Dette er en usikkerhet de også tar med seg inn i sommerferien, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.
Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 4 av 10 husstander (39 prosent) oppgir å ha fått forverret økonomi det siste halvåret, og at nesten like mange (31 prosent) forventer at økonomien deres vil forverre seg de neste seks månedene.
Det er hjerteskjærende å tenke på at mange må gå sommerferien i møte med store bekymringer og kanskje uten muligheten til å få ladet batteriene sammen med familie og venner.– Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen
Samtidig peker 7 av 10 på lavere matvarepriser som det tiltaket de tenker ville hatt størst innvirkning på egen økonomi.
Bare uker før skoleferien starter, viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer at mer enn én av fem nordmenn (22 prosent) er bekymret for årets sommerferie på grunn av sin økonomiske situasjon.
Blant foreldre med hjemmeboende barn under 18 år, gjelder dette én av tre (32 prosent).
– Det er hjerteskjærende å tenke på at mange må gå sommerferien i møte med store bekymringer og kanskje uten muligheten til å få ladet batteriene sammen med familie og venner, sier Herikstad.
Barnefamiliene kutter mest
Ifølge Fattigdomsbarometeret oppgir 4 av 10 husholdninger (41 prosent) at de har måttet gjøre én eller flere endringer i planene for årets sommerferie på grunn av økte kostnader. Blant dem med barn, oppgir over halvparten (53 prosent) det samme.
Noen har så dårlig råd at de må droppe det de fleste av oss tar som en selvfølge, som å ta ut sommerferie eller ha mulighet til å kjøpe is.
Blant barnefamiliene oppgir 15 prosent at de må jobbe mer framfor å ha ferie.
– Store kontraster blir både ekstra tydelige og belastende i ferier og høytider. «Alle» gleder seg til sommerferien. Da er det ekstra vondt å tenke på de som ikke kan ta seg råd til ferie, sier Herikstad.
Ifølge det årlige referansebudsjettet til SIFO, som ble lansert tidligere i mai, har den årlige kostnaden for norske småbarnsfamilier økt med over 7000 kroner fra februar 2025 til februar 2026. Budsjettet inkluderer ikke bolig og strøm, og tar heller ikke hensyn til lønnsvekst.
– Det har lenge vært mer ustabilitet og høyere priser, og det rammer helt klart familiene, noe som er bekymringsfullt, sier Herikstad.
Såre konsekvenser
Ifølge Fattigdomsbarometeret kutter de fleste ferietur utenlands eller reduserer besøk til fornøyelsesparker. Mange prøver å finne gratis tilbud til barna, eller endrer opprinnelige ferieplaner til rimeligere alternativer.
– Mange får kanskje ikke akkurat den sommerferien de hadde tenkt eller planlagt i år, men kan heldigvis finne andre, gode løsninger for sommerukene, sier Herikstad.
Hun synes noe av det aller såreste er de som må begrense det som for de fleste oppleves som lavterskel, som å kose seg med is, eller dra på besøk til besteforeldre.
Blant husstandene som har barn i familien, kutter 13 prosent ferietur innenlands. Ni prosent har avlyst alle planer om sommerreiser og sju prosent kutter i turer til barnas besteforeldre, familie og venner. Seks prosent reduserer barneaktiviteter, som sommerskole og idrettsturneringer.
– Sommeren er, sammen med jula, en av få ganger i året hvor man har mulighet til et lengre avbrekk sammen med familie. Men for noen kan selve turen bli for dyr, sier Herikstad.
– Lite som skal til
16 prosent av barnefamiliene sier at de må begrense typisk sommerkos, som å kjøpe iskrem eller spise ute på restaurant i ferien. Like mange sier de vil prøve å finne (flere) gratis ferietilbud til barna.
For en familie på fire, vil det å kjøpe is fort koste rundt en hundrelapp.
– Om du allerede strever med å få hverdagen til å gå rundt, blir dette en stor jafs av budsjettet, og noe disse rett og slett ikke kan unne seg, sier Herikstad, som mener tallene tydelig viser at situasjonen fortsatt er tøffest for dem som har det vanskeligst fra før.
– Mange av dem vi møter er utrolig gode på å gjøre mye ut av lite, og som strekker seg langt for å gi barna sine gode ferieminner. For disse er det lite som skal til for å løfte sommeren.
Hun oppfordrer alle til å følge med rundt seg, og minner om at det er lite som skal til for å gjøre en forskjell for de som har det ekstra krevende.
– Inviter noen på en is, eller til en overnatting i telt i hagen. Kanskje går nettopp dette inn som noe av det beste i minneboka deres denne sommeren, sier Herikstad.
Disse spørsmålene ble sendt ut til 1000 respondenter i starten av april.
RELATERTE SAKER
-
Møtte Armeen på kafé: – Livet mitt ble totalforvandlet
På tampen av 2022 gikk Hilde Marøy Greig (58) inn på Resepsjonen, Frelsesarmeens kafé i Kristiansand. Hun spurte om å få jobbe som frivillig. – Jeg vet ikke hvor jeg ville vært i dag, uten Frelsesarmeen, sier den ferske soldaten.
-
– Det er godt å be uten ord
To av hans fire barn svevde nylig mellom liv og død. Frelsesarmeens Henrik Bååth snakker ikke lettvint om å tro på Gud, å be og å leve med Den hellige ånd i hverdagen. Ikke lettvint, men ærlig.
-
Sosiale vaktmestre i Fyrlysets tjeneste
For Robert, som ønsker å kutte ut rusen, betyr det alt å komme til Frelsesarmeens Fyrlyset i Oslo. Her blir han møtt og sett. For å få tilbudet til å fungere best mulig i nabolaget, går to menn gatelangs med omsorg og tålmodighet.