Livet gikk fra moll til dur på "Musikkloftet"

Maria åpner døren til Frelsesarmeens korps (kirke og nærmiljøsenter). Hun går inn en gang og opp flere trappeetasjer. Inn forbi noen rom og gjennom en liten gang er loftstudioet, som blir kalt «Musikkloftet». 

– Hallo, velkommen! smiler Bengt Eirik Vagle, musikkterapeut på Fyrlyset, Frelsesarmeens rusomsorg. 

Maria blir møtt med en god klem. Studioet er fylt med instrumenter: trommesett, piano, kassegitar, elgitar, mikrofoner, og stativer til det aller meste. 

På veggen er det hengt opp lydpaneler, plakater, bilder og malerier. Mye av kunsten er det medlemmer som har laget.  

– Skal det være et skikkelig musikkstudio, da må man skape litt stemning! sier Bengt. 

Alle vegger er kledd, det er ikke mye plass igjen.  

Musikk som terapeutisk verktøy 

– Dette er vårt paradis, sier Maria, og slår ut armene. Hun kaller tilbudet for «lykkeverkstedet».

Bengt jobbet 19 år i barnevernet før han ble «headhuntet» til å ta over som musikkterapeut på Musikkloftet hos Frelsesarmeen i 2019. Musikkterapi er en etablert faggren i Norge, og det skjer mye forskning innen feltet. 

Terapiformen blir brukt på mange forskjellige arenaer, alt fra skoler til eldreomsorg, psykiatri, rus og fengsel.  

Medlemmene har veldig forskjellige bakgrunner, men utfordringer med psykisk helse er felles for alle. 

Det er satt av en time i uken per medlem, men Bengt innrømmer at han ikke er så flink til å se på klokken, så da blir det fort litt mer. 

– Det er et fantastisk verktøy, og fanger opp veldig mange sårbare mennesker.

Musikkterapien er et gratis tilbud for lokale folk over 18 år. 

Det er 20 aktive medlemmer på Musikkloftet, og det er flere som står på venteliste. 

– Det er veldig populært, og jeg skulle ønske jeg kunne ta inn alle, men jeg har rett og slett ikke kapasitet. Håpet er å få inn en musikkterapeut til, så vi kan utvide tilbudet og hjelpe flere, sier han. 

Finner sitt eget uttrykk

Musikkloftet er en rusfri arena. Målet til Bengt er å skape en sosial og trygg gruppe, der man har mulighet til å utforske sin egen musikalitet, men også sitt eget indre.  

– Ord kommer ofte til kort, man klarer ikke å uttrykke alt. Men når du har både ord og musikk, så får du et så mye kraftigere uttrykk, som er personlig, sier Bengt.  

De fleste sangene de spiller her er coverlåter, men terapeuten og gjengen skaper sin egen form.  

– Vi skal ikke være en karaokemaskin som bare kopierer andre, her skal man velge sanger som betyr noe for en, og finne sin egen stemme og sitt eget uttrykk.  

Å ha det grunnlaget rent terapeutisk, sier Bengt er et fantastisk verktøy. Musikken blir som et mellomlag mellom personer.  

– I stedet for å bare sitte overfor hverandre og prate, så har man noe å jobbe med, et felles mål om å få sangen til å låte best mulig. Og da må man våge seg litt frampå. Det er litt skummelt også, ikke sant, Maria? 

Hun nikker med store øyne: 

– Ja, virkelig!  

– Det er noe med å ta tak i noe der man har en genuin interesse, noe kunstnerisk og kreativt. Da får man mer kontakt med følelsene sine, sier han. 

Bengt forteller at selv om man ikke driver med musikk, har alle en opplevelse hvor man hører en låt som tar en rett tilbake til en person, eller en situasjon, som da skaper sterke følelser – på godt og vondt. Eller man legger merke til teksten og gjenkjenner noe i en selv, eller i ens verden, som man kan knytte til det, og se at man ikke er alene i verden.  

– Det er det vi gjør her, smiler han. 

Har slitt med psyken 

Maria vokste opp i Tyskland med greske foreldre. Hun kom til Norge for 25 år siden sammen med en norsk mann som hun traff i Tyskland.  

– Han inviterte meg til å komme og se Norge, og det gjorde jeg. Så bare ble jeg her! 

Maria er fotograf, massør, kurvfletter, strikker, hekler, og lager sølvsmykker.  

– Jeg har alltid vært kreativ. Kreative mennesker er følsomme!  

Bengt smiler varmt: 

– Det er mange fordeler med det å være følsom og sårbar! Det handler om å dra frem det positive i det og bruke det til noe godt når verden ikke er enkel, sier han. 

Maria har kjent Bengt lenge, og har også vært engasjert i mental helse i mange år. Blant annet har hun vært på Unik-dagene og deltatt på seminarer. Der hadde Bengt ofte innslag med gjengen på Musikkloftet. 

– Musikk har alltid vært min redning. Jeg har alltid hørt på musikk. Jeg sang i kor som barn og elsket det. Men i tenårene var det flere som sa at jeg ikke kunne synge, så jeg sluttet.  

Da Maria hørte gjengen fra Musikkloftet synge på scenen, hadde hun begynt å synge litt i dusjen igjen. 

– Jeg satt i publikum og tenkte: «Å, det har jeg også lyst til! Jeg skulle ønske det var jeg som stod der».  

Det skulle gå enda ett år før Maria våget å nevne det for Bengt.  

– Han inviterte meg med, så kom jeg! Jeg var sikker på at jeg ikke var god nok til å synge, men ble oppfordret til å «bare synge!». Jeg ble tatt imot med en gang av folka her. Etter jeg begynte å komme hit, har livet mitt blitt totalforvandlet! Det har gjort noe med meg. 

Yndlingsdag i uka? Tirsdag! 

Maria forteller om mange psykiske utfordringer gjennom livet, med mange perioder med depresjoner.  

– Jeg fikk til slutt diagnosen «bipolar II», men det er flere psykiatere som ville revurdere det, da det er vanskelig å plassere meg. Jeg har mange traumer fra barndommen. Med bipolar lidelse, så har man både oppturer og nedturer. Jeg har nesten bare hatt nedturer. Virkelige nedturer, sier hun. 

– Jeg har aldri vært suicidal, fordi jeg har tre barn, og det har aldri vært et alternativ for meg. Men jeg har veldig mange ganger vært så langt nede at jeg har tenkt: «Hadde jeg dødd nå, så ville det vært en lettelse». 

For Maria gikk de negative tankene mye i at hun «ikke var god nok», og at hun «ikke fortjente å ha det bra».  

– Det at jeg kan komme hit er helt fantastisk. Tirsdag er min yndlingsdag, jeg kommer glad inn, og svever hjem igjen etterpå. Det er det beste som har skjedd for meg! smiler hun.  

Bengt blir blank i øynene. 

– Det er veldig rørende å høre. Man går jo inn i dette med hele mennesket, det er ikke bare en jobb for meg. Man blir knyttet til folka her, og da å høre at det har så stor betydning for noens liv, at det tar livet i en positiv retning, det er jo helt fantastisk, sier han. 

Maria fikk venner da hun flyttet til Norge, men følte seg allikevel alltid alene. 

– Jeg følte meg så alene i denne verden, men det gjør jeg ikke lenger. Alle som synger her, er venner! Vi har blitt så glade i hverandre. Vi er som en liten ekstra familie.  

De griller sammen, har konserter, workshops, fest og karaoke.  

– Det er ikke mulig å planlegge at folk skal få slik kontakt med hverandre, men slik har det blitt her, og det er en skikkelig god gjeng! sier Bengt.