Julens varmeste tradisjon
Før jul i 1901 satte Othilie Tonning ut seks gryter i Kristiania. Hun ville gi fattige familier mat, varme og en litt lettere julehøytid. 125 år senere står Julegryta fortsatt ute i vinterkulda – båret av frivillige, små og store gaver og troen på at julen blir varmere når vi deler.
Othilie Tonning kjente nøden i byen. Hun ledet Frelsesarmeens sosiale arbeid og møtte mennesker som bar julens forventninger sammen med bekymringen for mat, varme og trygge dager.
Før jul i 1901 satte hun en enkel, men sterk idé ut i livet. Hun kontaktet politimesteren i Kristiania og fikk lov til å henge opp gryter med plakater. På plakatene sto det: Til julemat til fattige.
Så gikk hun til pressen. Målet var å samle inn 2000 kroner. Pengene skulle gi 400 familier en sorgfri jul – med mat på bordet og brensel i ovnen.
Fra California til Kristiania
Ideen kom fra solfylte California. Der hadde Frelsesarmeens offiserer Ruth og Joe McFee gjort noe lignende noen år tidligere, i de fattigste delene av San Francisco.
Grytestativene var heller ikke tilfeldig utformet. De tre beina skulle symbolisere de fattige, de rike og julens ånd.
I California var det imidlertid julenissen som sto vakt ved grytene. Tonning valgte i stedet slumsøstrene: Frelsesarmeens offiserer som arbeidet tett på mennesker i nød.
Slumsøstrene ble pionerer for det som senere skulle bli hjemmesykepleiere og hjemmehjelpere. På den tiden fantes ennå ikke velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.
«Fattigdom er et felles ansvar»
Frelsesarmeens forskningsleder Marta Maria Espeseth mener det var viktig at nettopp slumsøstrene sto ved de første julegrytene.
– Når de sto der ute, viste de at ansvaret for fattige medmennesker ikke bare lå hos myndighetene. Det lå hos hele folket, sier Espeseth.
Hun peker på at Frelsesarmeens kvinner tok plass i det offentlige rom og gjorde kampen mot fattigdom synlig.
– Dette var både en demokratisk sak, en kvinnesak og en borgerplikt, sier hun.
Kvinner gikk til valg og gryta kom på gata
De første norske julegrytene ble satt ut 9. og 10. desember 1901. Det var ikke hvilke som helst dager. Samtidig gikk folk til kommunevalg, og for første gang kunne kvinner både stille til valg og stemme.
Avisene skrev om grytene på sentrale steder langs Karl Johan og ved fire valglokaler. Midt i byen, midt i demokratiet, sto en ny juletradisjon og ba folk se dem som hadde minst.
«Vi gaar en mørk Vinter i møde», og «vi er daarlig rustet til Kampen mod Nøden», sa Othilie Tonning til Aftenposten da julegryta ble lansert. Men hvem var hun?
Kvinnen som ville mer enn å gi almisser
Othilie Tonning (1865–1931) regnes som en av de viktigste personene i utviklingen av den tidlige norske velferdsstaten. Hun arbeidet for eldre, barn og familier, ugifte mødre, kvinnelige fabrikkarbeidere og mennesker som var fattige, ensomme eller syke.
Da Stortinget vedtok den første arbeidsledighetstrygden, bygget den på prinsipper Tonning hadde kjempet for. I 1910 fikk hun Kongens fortjenstmedalje, som en av de første. Ved Grunnlovsjubileet i 2014 kåret VG henne til en av Norges 100 mest betydningsfulle personer.
For Tonning handlet hjelpen ikke bare om å gi noe der og da. Hun ville skape løsninger som bar lenger – lenge før velferdssamfunnet var etablert.
Som leder for Frelsesarmeens sosiale arbeid fikk hun etablert over 70 institusjoner, blant annet daghjem for barn, feriekolonier, mødrehjem og aldershjem.
Othilie Tonning tok også initiativ til å reise en julegran utendørs, på Universitetsplassen i Oslo. Tanken var varm og enkel: Også de som ikke hadde råd til juletre hjemme, skulle få del i julegleden.
Dette ble starten på tradisjonen med utendørs juletrær i Norge. Før dette hadde juletrær stort sett vært noe man hadde inne i velstående hjem.
Gryta varmer fortsatt
I dag står rundt 250 julegryter ute over hele landet, fra sør til nord. Privatpersoner, idrettslag, losjer, politikere, Frelsesarmeens medlemmer, ansatte og mange andre frivillige står grytevakt.
Derfor er Julegryta mer enn et kjent syn i desember. Den er en invitasjon til å se hverandre – og til å gjøre julen litt lysere for mennesker som trenger støtte, omsorg og fellesskap. Ikke bare i julen, men gjennom hele året.
RELATERTE SAKER
-
"Maria" ønsker seg mat til jul
For mange er julen årets fineste tid. Men for familier som allerede snur på hver eneste krone, kan desember være årets vanskeligste måned. Med din hjelp kan vi sammen gi flere en jul med mat på bordet, gaver til barna og et viktig fellesskap.
-
Safehouse Filemon: Den trygge havnen for menn
Joseph ble fratatt pass og holdt fanget av noen han trodde ville hjelpe ham. I 2025 fikk han flytte inn på Frelsesarmeens botilbud for menn utsatt for tvangsarbeid. – Dette stedet har hjulpet meg med å finne tilbake til livet, sier han om Safehouse Filemon.
-
Flere har fått dårligere økonomi: – Urovekkende
Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at fire av ti husstander sier økonomien deres har forverret seg siste halvår. Én av fem arbeidstakere er redd for å miste jobben.