Safehouse Filemon: Den trygge havnen for menn
Joseph ble fratatt pass og holdt fanget av noen han trodde ville hjelpe ham. I 2025 fikk han flytte inn på Frelsesarmeens botilbud for menn utsatt for tvangsarbeid. – Dette stedet har hjulpet meg med å finne tilbake til livet, sier han om Safehouse Filemon.
– Det er oftest ikke en «Hollywood-scene» hvor mennene sitter med lenker rundt beina på innelåste rom. Man får litt betalt for jobben man gjør, men «det var kanskje ikke dette som var drømmen». Så kommer det frem at «sjefen har passet mitt, og jeg sover hos ham». Da går alarmen, og man skjønner at dette ikke er et godt arbeidsforhold, sier Leif Tore Solberg, leder for Safehouse Filemon.
Året før han kom til Filemon, satt Joseph alene på en togstasjon. Det var en dag i mai 2024. Hvor han var, visste han ikke. Det var tidlig om morgenen og kaldt ute. Han hadde blitt sluppet av der noen timer før, og satt lenge på perrongen og ventet på at bakmannen skulle komme tilbake. Til slutt forsto Joseph at han var blitt forlatt. Han fikk hjelp av politiet og var innom flere hjelpeorganisasjoner og mottak rundt i Norge, før han til slutt fikk plass hos Frelsesarmeens safehouse Filemon, sommeren 2025.
Leif Tore åpner døren til huset som ligger på hemmelig adresse. Det pøsregner ute og Joseph, som er i slutten av 20-årene, rister godt av seg før han kommer inn. Han finner veien til samtalerommet og setter seg forsiktig ned i sofaen. Her har han sittet mange ganger før og har hatt både gode og vanskelige samtaler med Leif Tore og de andre ansatte.
Det er her jeg kjenner meg tryggest. Jeg har aldri kjent meg så trygg som jeg gjør her.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
Et godt sted å komme
Menneskehandel ødelegger liv. Ifølge regjeringen var det registrert 198 antatte ofre for menneskehandel i Norge i 2025, men mørketallene er langt større. Leif Tore Solberg, som var med å starte Filemon for ti år siden, er fortsatt leder der i dag. De tilbyr tilgang til trygg bolig, med kvalifisert personale. Plassene er prioritert for menn over 18 år som er, eller har vært, utnyttet i tvangsarbeid.
– Tvang, trusler, vold og sårbarhet er indikatorer på om man kan nærme seg definisjonen «menneskehandel» innenfor jussen. Det er maktbalansen jeg er opptatt av, sier Leif Tore.
Han er utdannet sykepleier, og bruker maktbalansen mellom pleier og pasient som et bilde:
– Når man går inn til en pasient, er det en «maktubalanse». Da er det jeg som har på uniform og har kunnskaper om sykdommen. Pasienten ligger, vi står. Så må man prøve å utjevne det, og det lærer vi oss hvordan vi gjør. I menneskehandel er det motsatt. Der tenker bakmennene: «Hvordan kan vi øke ‘maktubalansen’, så det er mest mulig avmakt hos den andre».
Det skjer gjennom at den ene parten ofte sitter på veldig mye informasjon om hvordan samfunnet fungerer, den norske kulturen, hvordan lønnsforholdene fungerer, og hvordan politiet fungerer.
Han sa han skulle hjelpe meg. Vi satte oss i bilen og han kjørte meg hjem til seg. Jeg tenkte: «Jeg har møtt en engel! Han skal redde meg». Jeg visste ingenting, kjente ingen, og tenkte at dette var et mirakel.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
Finner veien videre
Mennene har en periode på seks måneder hvor de kan bo på Filemon. De får støtte av Nav, hvor de får penger til blant annet mat og klær. De kommer og går som de vil, og huset er nyoppusset. Nede i kjelleren er det vaskerom og treningsrom.
– Refleksjonsperioden er ikke for å integrere mennesker, det er for at de skal komme seg til hektene og bestemme seg for hva de ønsker å gjøre. Vår oppgave på Filemon er å ha disse samtalene, snakke om hvordan de har blitt preget, og snakke om veien videre. Vi er et bindeledd mellom dem og de forskjellige instansene, som politi, advokater, Nav og leger. Vi følger dem til disse stedene, forteller Leif Tore.
De ser hvilke områder som trenger bearbeidelse, og hjelper mennene med å få riktig hjelp.
– Hvis det er traumer, så har vi egne hjelpeapparater for det gjennom Nav. Det er forskjellige tilstander hos de som kommer til oss. Noen rister det fort av seg, andre trenger mer tid.
Det er flere uker siden Joseph flyttet ut av Filemon og inn i en egen, midlertidig leilighet. Han studerer norsk, og har nylig fått seg jobb. Han ble reddet ut av det han beskriver som «et langt mareritt». Historien er mørk, og han forteller at det har tatt ham tid å kjenne seg trygg igjen.
«Joseph» er ikke hans virkelige navn, av personvernhensyn.
Stemmen hans er forsiktig når han snakker. Han holder kaffekoppen med begge hender på fanget. Blikket retter han ofte mot det tryggeste punktet i rommet: Leif Tore.
– Jeg føler meg ny, som en frisk plante som får vokse i frihet. Jeg har kommet meg til en slags «normal». Den hjelpen fikk jeg her, sier Joseph.
Veien til dit han er i dag, har vært lang.
Ondskapens gård
Joseph vokste opp i Afrika. Etter at han hadde fullført grunnskolen som 14-åring, tilbød en mann seg å betale for videre skolegang og gi ham plass på et internat.
– Familien min hadde ikke råd til å sende meg på skole utover grunnskolen, så faren min takket ja, slik at jeg kunne fortsette skolegangen min. Mannen som sponset utdannelsen var general i militæret, og foreldrene mine stolte på ham, sier Joseph.
Da de kom frem, viste det seg at internatet lå innenfor et inngjerdet militærområde bevoktet av sikkerhetsvakter.
Bak gjerdene ventet et mareritt.
Om jeg ikke gjorde som han sa, ville han tyste på meg. Jeg var redd.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
Generalen eide en gård på området, og krevde at Joseph jobbet for oppholdet sitt. Han fikk ansvaret for storfeet, og måtte jobbe hver dag, både i helger og i ferier. En av sønnene til generalen jobbet med å overvåke all produksjon på gården. Han begynte å true Joseph, ved å si at om han ville bli der og fortsette skolegangen, så måtte Joseph adlyde ham.
Joseph forteller om vold, seksuell utnyttelse og manipulasjon, gjennom oppholdet som varte i flere år.
– Om jeg ikke gjorde som han sa, ville han tyste på meg. Jeg var redd, forteller Joseph.
Det skjedde mye som jeg ikke vil snakke om– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
Underveis betrodde Joseph seg til moren på telefon, og fortalte henne om tingene han hadde blitt presset til å gjøre. Hun anbefalte sønnen sin å være taus, for å unngå represalier.
– Det skjedde mye som jeg ikke vil snakke om, sier han, og ser ned.
Joseph ble til slutt så desperat at han flyktet fra stedet. Det var vanskelig, men han klarte det. De lette etter ham, og hadde han blitt tatt, frykter Joseph at de hadde drept ham.
– Min mor var den eneste som trodde på det jeg hadde fortalt. Hun solgte eiendeler for å hjelpe meg økonomisk, så jeg kunne flykte. Vi holdt kontakten og ringte hverandre ofte.
Fikk jobb på et cruiseskip
Joseph kom i kontakt med et selskap som hjelper folk å få jobb i utlandet. Han vet fortsatt ikke om det var et lovlig selskap. De hjalp ham med å få pass, og han kom seg ut av hjemlandet.
– Jeg satt ofte på internettkafé for å se etter jobb, og fant en ledig stilling på et skip. Jeg fikk jobben, forteller han.
Han fikk to kontraktsperioder på rundt seks måneder. I den første perioden gikk alt fint, han fikk god opplæring og trivdes i jobben. Båten seilte i Afrika, før turen gikk til Europa. Under den andre kontraktsperioden, på vei til Norge, ble alt snudd på hodet.
Det videre hendelsesforløpet har han aldri fått noen forklaring på, men Joseph fikk plutselig beskjed om at de avsluttet arbeidskontrakten umiddelbart. Han måtte forlate skipet når de ankom Norge.
Jeg var forvirret, og redd for å bli sendt tilbake til hjemlandet, hvor det fortsatt var fare for livet mitt.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
– Jeg forstod ikke hvorfor jeg ikke fikk jobbe der lenger. Det var mars og kjempekaldt ute. De ga meg papirene mine og betalte for én natt på hotell. Det var alt.
Han hadde jobbet nattevakt på skipet, og fordi situasjonen hans var så usikker, klarte han heller ikke sove på hotellet den natten.
Neste morgen, sliten og forvirret, fant han veien til togstasjonen. Der satte han seg på det første toget som kom, og betalte for en billett til en ukjent destinasjon. Da begynte det å synke inn: Han var i et ukjent land, han kunne ikke språket og hadde ingen plan. Han visste ikke en gang hvor toget han satt på skulle.
– Jeg var forvirret, og redd for å bli sendt tilbake til hjemlandet, hvor det fortsatt var fare for livet mitt. Toget kjørte lenge. Da det nådde endestasjonen, gikk jeg av og satt med bagasjen min på en benk på perrongen.
Senere har han forstått at han befant seg et sted i Sverige, men han vet fortsatt ikke hvor, forteller han.
Fanget og forlatt
Joseph var iskald, og det begynte å bli mørkt ute. Det kom en mann bort til ham og lurte på hvor han skulle. Da han forstod at Joseph ikke visste hvor han var, inviterte mannen med Joseph hjem.
– Han sa han skulle hjelpe meg. Vi satte oss i bilen og han kjørte meg hjem til seg. Jeg tenkte: «Jeg har møtt en engel! Han skal redde meg». Jeg visste ingenting, kjente ingen, og tenkte at dette var et mirakel, sier han.
Joseph fikk først servert brød og tomatsuppe. Da han var ferdig, tok mannen bagasjen, passet, klokken og telefonen, og låste ham inne.
– Han fortalte meg at jeg ikke måtte gå ut, for da ville politiet komme og ta meg. Så lovet han meg at han skulle hjelpe meg med å få jobb og bolig.
Jeg spurte om penger for jobben jeg hadde gjort, så jeg kunne kjøpe såpe og barberhøvel. Det fikk jeg ikke.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
Mens Joseph var innelåst, fikk han verken mat eller mulighet til å vaske seg.
Mannen fortalte Joseph at om han ville ha hjelp, måtte han gi noe i retur. Etter hvert ble han tatt med til en trevarefabrikk, hvor han pakket og lastet ved og isolasjon på tilhengere. Det gjorde han noen ganger, før han ble bedt om å rengjøre boliger som var under arbeid.
Så stoppet jobbingen.
– Jeg spurte om penger for jobben jeg hadde gjort, så jeg kunne kjøpe såpe og barberhøvel. Det fikk jeg ikke.
Mannen var ofte ruset, og fortsatte å låse Joseph inne. Så begynte truslene og overgrepene. Det var som om den nattsvarte historien fra oppveksten gjentok seg.
Helt knust
En kveld ba mannen Joseph sette seg inn i bilen, og sa han skulle på en jobb. De kjørte gjennom natten.
– Tidlig om morgenen stoppet han foran en togstasjon og ba meg gå ut av bilen. Han ga meg passet mitt, klokken og telefonen. Han sa at han skulle komme tilbake, men gjorde aldri det.
– Da det hadde gått over tre timer, gikk jeg bort til en mann for å spørre om hvor jeg var. Han så ganske forskrekket på meg, jeg så nok ikke så godt ut. Jeg hadde ikke dusjet eller barbert meg på flere måneder.
Det skjedde mye på mottaket. Jeg ble angrepet og banket opp. I denne tiden fikk jeg også beskjed om at moren min hadde gått bort. Jeg gråt mye, og hadde mareritt om natten med vonde minner fra tiden i Sverige.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
«Du er i Fredrikstad», informerte mannen, og tok med Joseph til politiet.
– Han forstod at jeg trengte hjelp.
Da Joseph fortalte politiet hva som hadde skjedd, sa de at han hadde blitt utsatt for menneskehandel.
– Jeg ble tatt med til et mottak i Råde, hvor jeg delte videre med politiet hva jeg hadde blitt utsatt for. De satte meg i kontakt med Caritas, Den katolske kirkens nødhjelps- og humanitære organisasjon.
Joseph fikk enkel medisinsk hjelp. Så ble han flyttet nordover, til et mottakssenter.
– Det skjedde mye på mottaket. Jeg ble angrepet og banket opp. I denne tiden fikk jeg også beskjed om at moren min hadde gått bort. Jeg gråt mye, og hadde mareritt om natten med vonde minner fra tiden i Sverige. Jeg kjente meg helt knust, sier han.
Håpet for fremtiden
Sommeren 2025 fikk han rom på Safehouse Filemon. Det tok tid for Joseph å kjenne trygghet nok til å fortelle hva som hadde skjedd ham.
– De første par månedene var jeg helt nede, klarte ikke gjøre noe som helst.
Så begynte han å åpne seg, og snakket mye med Leif Tore og andre ansatte på huset. Joseph fikk også advokathjelp, legehjelp og samtaler hos en psykolog.
– Det var fryktelig vondt da psykologen gravde ned i dype, dype sår. Men han hjalp meg med å prosessere det jeg hadde vært gjennom, og motiverte meg etter hvert til å spille litt fotball, lese bøker, og litt senere: Gå på skole.
Det er mye som har skjedd med meg, jeg hadde mistet alt. Men jeg har vært i intens behandling og har fått mye hjelp. Dette stedet har hjulpet meg med å finne tilbake til livet, å få tillit til mennesker igjen, og kjenne håp for fremtiden.– Joseph, tidligere beboer på Safehouse Filemon
Etter noen måneder roet marerittene seg.
– Hjelpen jeg har fått på Filemon har betydd alt for meg. Jeg har aldri kjent meg så trygg som jeg gjør her. Angsten er nesten borte, jeg føler meg trygg nok til å gå hvor jeg vil. Jeg kan være med andre, jeg er ikke redd lenger. Alt har endret seg, jeg føler meg trygg og harmonisk.
Joseph reiser seg og går litt rundt. I bokhylla i stua ser han på noen bøker som han leste da han bodde her.
– Det er fint å være her igjen, jeg savner dere veldig, sier Joseph.
– Vi savner deg! smiler Leif Tore.
– Det er litt av en prosess du har vært i, men det du deler, vitner om at du er en sterk mann.
– Det er mye som har skjedd med meg, jeg hadde mistet alt. Men jeg har vært i intens behandling og har fått mye hjelp. Dette stedet har hjulpet meg med å finne tilbake til livet, å få tillit til mennesker igjen, og kjenne håp for fremtiden.
Han forteller at han etter hvert har begynt å drømme om en fremtid. Nå kan Joseph tenke seg å bli både rørlegger og sykepleier, men rørlegger står øverst på lista.
– Det er en fin kombinasjon, tenker jeg, sier han og smiler forsiktig.
– Jeg har gått fra å være en person som ikke hadde noen ting. Alt inni meg var knust. Nå ser jeg lyst på fremtiden. Jeg føler meg helt endret. På en «skala fra en til ti», så føler jeg meg «åtte». Det er veldig bra!
emmaline.hekneby@frelsesarmeen.no
RELATERTE SAKER
-
Flere har fått dårligere økonomi: – Urovekkende
Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at fire av ti husstander sier økonomien deres har forverret seg siste halvår. Én av fem arbeidstakere er redd for å miste jobben.
-
Gir ut julelåt og holder fem gratiskonserter
Da Tabita Maria Størksen (25) ble spurt om å ta over styringen av Frelsesarmeens «Jul under broene», så tenkte den unge solisten at det ville vært fint å ha med Knut Anders Sørum (50). – Litt som trekkplaster, men aller mest for min egen musikalske glede, sier hun.
-
Systua som løfter kvinner
De gir nytt liv til avlagte stoffrester og byr på lekker redesign. Kvinner som trenger støtte på vei ut i arbeidslivet, får ekstra drahjelp på Fredesign.