Én av ti har ikke råd til vanlige levekostnader fra dag til dag

– Det er uventet og bekymringsfullt at flere sliter med å få endene til å møtes, og at så mange som en av ti ikke har råd til det helt grunnleggende i hverdagen, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

Det rammer barna hardt

Frelsesarmeen lanserte i august rapporten «Man føler seg ganske liten», en målgruppeinnsikt som baserer seg på funn fra Fattigdomsbarometeret. Resultatene her viste at for familier med lav eller usikker inntekt, kan det å dekke grunnleggende behov for mat, klær og utstyr være en kontinuerlig utfordring. Dette kom fram gjennom dybdeintervjuer med familier som lever i vedvarende lavinntekt.

– Vi ser at dårlig økonomi hos foreldre går utover barna, og er en kilde til konstant bekymring, sier Herikstad. Den gir en følelse av utilstrekkelighet og fører til at man kan miste det nødvendige overskuddet til å delta i fellesskap.

Et hovedtrekk fra målgruppeinnsikten var at prisøkningene på mat og strøm, og følgene av dyrtiden, har gjort hverdagen deres merkbart vanskeligere.

Oppsummert viste resultatene at barnetrygden i stor grad brukes til å dekke grunnleggende behov som bolig, mat, klær og aktiviteter. For mange er det helt avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt.

Noen får det bedre

Fattigdomsbarometeret viser også at det er en positiv utvikling når det gjelder andelen som har fått forbedret økonomi det siste halve året. 18 prosent av befolkningen svarer at økonomien er forbedret, og er på høyeste nivå siden Frelsesarmeen startet å måle dette i august 2023.

Hvis vi ser på utviklingen blant de som har lav inntekt, så er andelen som får det verre stabil, og har vært det de siste seks kvartalene. Samtidig dobles andelen som har fått forbedret økonomi.

– Vi ser at mange får det bedre, og at dyrtida slipper taket for mange husstander i Norge, også blant de med lav inntekt. Samtidig sier fortsatt halvparten av de spurte at inntekten er forverret, sier Herikstad.

I Frelsesarmeens rapport fra august, der vi møtte menneskene bak tallene, uttrykte flere foreldre at de lever fra dag til dag, og at selv små endringer i støtteordninger, som reduksjon i bo- eller strømstøtte, kan velte hele økonomien.

– Så selv om flere får bedre råd, og det går bedre i Norge, er det fortsatt flere som sliter med å få endene til å møtes. Det er overraskende at vi ikke ser en bedring på disse tallene siden forrige kvartal, sier Herikstad.

1 av 8 har ikke kunnet betale regninger i tide

Fattigdomsbarometeret viser også at 13 prosent har fått regninger den siste måneden som de ikke har kunnet betale i tide, fordi de manglet penger.

En like stor andel oppgir å ha brukt kredittkort for å betale en regning fordi de ikke hadde penger til å betale den. Dette gjelder særlig de som sliter økonomisk. Drøyt en av tre (36 prosent) av de som har en utfordrende økonomisk situasjon oppgir at de har brukt kredittkort (mot tre prosent av de som har en grei økonomi).

Ikke alle får ta del i rentefesten

Torsdag forrige uke ble styringsrenten satt ned til 4 prosent, og Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer at det kommer ytterligere to kutt til neste år. Sentralbanksjefen poengterer at jobben med å få bukt med prisveksten ikke er fullført. Lavere rente og økt kjøpekraft betyr at norsk økonomi er på rett vei, men dessverre får ikke alle ta del i rentefesten.

Mange av dem som kommer til Frelsesarmeen for å få hjelp, leier bolig. De siste års renteoppgang kan ha ført til høyere boutgifter, mens en rentenedgang neppe vil føre til en tilsvarende reduksjon for dem som leier.

Droppet sommerferieaktiviteter

Den siste utgaven av Fattigdomsbarometeret forteller også at en av fem oppgir at de har droppet sommerferieaktiviteter med barna som følge av krevende økonomi. Blant foreldre med utfordrende økonomi, svarer halvparten at de har droppet sommerferieaktiviteter.

Dette bekreftes også i funn fra SIFOs undersøkelse om familiefattigdom som ble lansert i august (Familiefattigdom – en undersøkelse av barnefamiliers levekår og økonomiske trygghet før og under dyrtiden).