– Det skal alltid være en vei tilbake

 –  Alle mennesker er like mye verdt – med et lite unntak: Keepere er verdt bittelitt mer!

Fotballveteranen Erik Thorstvedt hever hånda og smiler lurt mens han går mot Andreas Foss Østereng, spiller på det norske herrelandslaget i gatefotball.   

–  Og du er jo keeper – så, high five! 

Glimtet i øyet er på plass, replikken er kjapp og tonen er varm. I det store teltet på Rådhusplassen i Oslo leder Erik Thorstvedt debatten under seminaret «Ny sjanse – med idretten som verktøy».

Senere samme dag skal han selv sitte i panelet under arrangementet «Mer enn bare fotball», også det foregår under Homeless World Cup i Oslo der over 500 gatefotballag fra hele verden møtes til et verdensmesterskap med Frelsesarmeen og Homeless World Cup Foundation som arrangør.

 I en hel uke er det fotballkamper og foredrag om rus og psykisk helse som gjelder.

Stavangermannen, som av mange regnes for å være Norges beste keeper gjennom tidene, kan skilte med 97 landskamper for Norge. De sportsinteresserte vet at Tottenham-spilleren i 1991 var den første nordmannen som ble cupmester i England.

De har sannsynligvis også sett ham som fotballekspert og kommentator for TV 2 Sporten. Folk som overhodet ikke er interessert i fotball, kjenner ham kanskje best som «han fra kjelleren i Spillet» på samme kanal. Der klarte lagbyggeren Thorstvedt blant annet å få opp motet hos skuespiller Annette Hoff – som ikke bare bokstavelig talt var i kjelleren på et tidspunkt. 

– Jeg er enig med fastlegen min om at det er to saker i samfunnet som får for lite oppmerksomhet; mental helse og rusutfordringer, sier Thorstvedt, mens han forsyner seg med en rykende varm vaffel.  

Foredraget er slutt, men det syder ennå av liv rundt ham. Han hadde ingen betenkeligheter med å stille opp under VM i gatefotball der Frelsesarmeen var lokalt vertskap.

–  Dette er som hånd i hanske for meg. VM i gatefotball er jo fantastisk, sier keeperlegenden.  

Han er full av lovord om arrangør og deltakere, og hever stemmen for å overdøve ljomen fra kommentatorene for tre ulike kamper som spilles samtidig.  

–  Det mest positive er at spillerne får være en del av laget sitt, men de får også være en del av et globalt fellesskap. Det må jo ha en voldsom verdi. Det er også viktig at andre får se at mennesker som har slitt, er vanlige folk som kan være lagspillere og gode kamerater, sier Erik Thorstvedt.  

Ikke minst tror han at VM i gatefotball gir deltakerne et ansikt.  

–  De er ikke bare en vag, diffus gjeng som folk synes er slappfisker og ikke bidrar til samfunnet.  

Bestevennen døde 

Mange av spillerne i verdensmesterskapet har kjempet langt hardere kamper enn de som utspiller seg på fotballbanen. Erik Thorstvedt har selv sett rusavhengighetens ødeleggende kraft på nært hold. Den tok fra ham bestevennen fra ungdomsskolen.  

– Vi var veldig gode venner. Han var en bra fyr – veldig smart. Såpass smart at han trodde sikkert at alt skulle gå veldig lett. Men så begynte det bare å skjære mer og mer ut, og så havnet han på kjøret.  

Selv om livsveiene ble svært ulike, beholdt ungdomskameratene kontakten. Mens Erik bodde utenlands, lurte han tidvis på om vennen kom til å stjele alt han hadde i leiligheten i Norge.  

– Det gjorde han jo aldri. 

Det var tøft for Erik å få beskjeden om at vennen var død av en overdose. Spesielt ett bilde har brent seg inn på netthinnen.  

– Det å se en mor stå ved graven til sønnen sin – det er ikke en bra ting.  

–  På hvilken måte har det preget deg å miste kameraten din?   

–  Det har gjort meg enda mer klar på at jeg har lyst å bidra – blant annet til arrangementer som VM i gatefotball.  

Han tror det er tilfeldig at det vipper den ene eller den andre veien her i livet. En enkelt hendelse kan være nok til at folk forsøker å døyve det vonde med rus, mener han.  

–  Vi må ha respekt for dem og se ressursene som også finnes i disse menneskene. For det er det massevis av. 

Mannen som fikk den største jubelen 

Erik Thorstvedt svarer et rungende ja på om spørsmålet om elitefotballen har noe å lære av gatefotballen. Ikke minst når det gjelder å være åpen om utfordringer i livet.  

–  Vi ser jo ofte på mennesker som har lykkes, som supermennesker. Vi tror at bare fordi folk er flinke til å spille fotball, kan de fikse alt. Det er jo veldig mange som sliter i elitefotballen også, men det har jo ikke vært kultur for å si det høyt. Du skal vise styrke, og ikke noen form for svakhet overfor motstandere eller medspillere. Det er også er en intern konkurranse på laget om å få spille.  

Erik Thorstvedt forteller om det han kaller «et stort jordskjelv i fotballverdenen». Det skjedde 10. november i 2009 da den tyske keeperen Robert Enke tok livet sitt. Enke spilte både på landslaget og for Barcelona. Karrieremessig gjorde han det svært bra.

Det var bare kona og agenten som visste at han hadde lidd av depresjon de siste seks årene, noe som ble enda vanskeligere å takle da datteren døde av sykdom. 

–  Enke våget ikke si noe om depresjonen til andre i fotballen. Da trodde han at karrieren var over. At folk kom til å hive ham ut.  

Dette selvmordet førte til mye selvransakelse i fotballen.  

–  Flere andre våget å fortelle om det de slet med, sier idrettsmannen

For han husker også godt en annen episode fra elitefotballens verden. Medspilleren på Tottenham, Aron Lennon, var helt i mental ørske da han en natt ble funnet gående midt på motorveien. Han ble innlagt, ble frisk og kom tilbake til laget sitt.

Erik Thorstvedt har gode minner fra et stort Tottenham-arrangement der de største stjernene skulle hedres.    

–  Ingen fikk mer jubel fra publikum enn Aron Lennon. Han som hadde hatt de største problemene, ble den største helten. Det viser jo bare at tanker vi kan ha om vår egen situasjon ikke alltid stemmer. «Karrieren min er ødelagt». «Folk kommer til å hate meg». «Alle vil le av meg». Nei, det stemmer ikke. Folk har sympati med ulike utfordringer.  

Åpenhet om psykisk helse 

Han synes folk i toppidretten viser mer åpenhet rundt psykisk helse, selv om de fortsatt har en lang vei å gå. I ulike idrettsgrener er det mange som satser knallhardt fra ung alder, og det er ikke alle som lykkes med drømmen om å bli profesjonelle utøvere.   

–  Noen møter veggen, andre får psykiske problemer – og enkelte tar livet sitt. Det er jo ille at det skal være sånn.  

Selv har Erik Thorstvedt tatt til orde for åpenhet rundt psykisk helse, og har blant annet deltatt på flere arrangementer for Verdensdagen for psykisk helse.  

Tematikken er viktig for ham fordi han så på nært hold hvordan hans egen far slet da han måtte slutte å jobbe på grunn av et hjerteinfarkt. Faren følte seg satt på sidelinjen.  

–   Jeg tror noe av det man bærer med seg, er genetisk og kan være med å påvirke vår psykiske helse. Derfor har jeg vært opptatt av åpenhet. 

Et lag for livet 

«Kan vi lære noe av menn i korte bukser?», spør Erik Thorstvedt ofte – i svært ulike sammenhenger og på ulike arbeidsplasser.   

–  Svaret er nei, spøker han.  

For jo, han tror det er verdier fra fotballverden andre kan lære av. I dette foredraget ønsker han å si noe om hva som skal til for å skape et godt lag.  

–  Det et er veldig fint hvis man har en følelse av at alle drar i samme retning, at vi kan stole på hverandre, og at vi har en trygghet i gruppen. Det er viktig å føle at det er ikke noen andre her som vil meg vondt.  

Han vet at Google brukte enorme summer på å forske på hva som er det aller viktigste for å bygge et godt team. Svaret er trygghet. Og da snakker vi ikke om en «klappe hverandre på kinnet-trygghet» der ingen ikke våger å si andre imot, men en psykologisk trygghet – der alle parter kan være ærlige.   

–  Den tryggheten handler om at hvis jeg må si at en person må skjerpe seg når det gjelder et eller annet, så skjønner dette mennesket at jeg ikke sier det fordi jeg vil vedkommende vondt, men fordi jeg vil at vår flokk skal bli bedre. 

På VM i Gatefotball har han fått mange historier om at gatefotballagene til Frelsesarmeen er slike trygge, gode felleskap – som også for noen blir livsendrende.  

–  Det er fantastisk når idrett kan ha den kraften, og det trenger ikke å være fotball. Frelsesarmeen driver med seiling, sykling og mange andre ting. Det viktigste er at du finner en gjeng å være sammen med som stoler på deg – og som du kan stole på. En gjeng som kan vise tilgivelse når noe går galt. Da har man et fellesskap å vende tilbake til – selv om man skulle falle litt fra på et tidspunkt. 

Han vet at ikke alle gatefotballspillerne klarer å holde seg rusfrie. 

–  Men det skal alltid være en vei tilbake. Du skal vite at gjengen din er der likevel.  

Kunsten å tape 

Fotball handler om mestring og seire, men også om evnen til å tape på en god måte. På «Ny sjanse – med idretten som verktøy» fortalte Erik Thorstvedt om hvor smertefullt det faktisk var å slippe inn mål som gjorde at laget hans tapte.

Gjorde han en feil som keeper for Tottenham, hadde han noenlunde kontroll rett etter kampen. Men så kom den første natta.  

–  Da var det alltid en grevling inni skallen min som ikke bare greide å overbevise meg om at jeg var sykt dårlig i mål, men at jeg sannsynligvis var det usleste mennesket i Nord-Europa totalt sett. Og da er det veldig vanskelig å prestere, sa Erik Thorstvedt.  

Han tror det betyr mye, både i gatefotballen og på toppnivå, om man har en trener som sier: «Du er en kjempegod idrettsutøver, men jeg er enda mer glad i dag som menneske».  

–  Mitt favoritt-fotballuttrykk er at «vi vinner som et lag og vi taper sammen som et lag». Det er noe av hele poenget, at vi skal stå sammen uansett, uten å lete etter syndebukker. Men når du vinner, er alt lett. Kranglingen starter jo ofte når tapet kommer.

Erik Thorstvedt gjorde seg mange gode erfaringer da han i 2005 og 2006 var med i TV-Norge  programmet Heia Tufte. Der han skulle lære «nerder» å spille fotball. Målet var en kamp mot Norges beste fotballag.  

– Selv når vi tapte 13–0 med Tufte, var det ikke vanskelig å finne noe positivt. Det var alltid noe som var bra. Selv om vi ikke vinner kampen, kan vi feire andre små seire underveis. Og så må vi prøve å spille hverandre gode. 

Erik Thorstvedt mener alt for mange er opptatt av det de ikke kan. 

– Finn det du kan, og prøv å utnytt det. Det er bra at et lag består av forskjellige folk. Det er voldsomt kjedelig om alle er kliss like!   

Her finner du en sjekkliste for psykisk beredskap