Felles front mot utnyttelse i arbeidslivet

 «Jakub» smiler. Håndtrykket er fast. Han kan litt engelsk, men det er lettere å snakke på morsmålet polsk. Derfor er seniorrådgiver Aleksandra Czech-Havnerås, med for å oversette. 

Til daglig jobber hun i Frelsesarmeen med å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Nylig har hun også blitt ett av elleve medlemmer i Regjeringens arbeidsinnvandringsutvalg som skal som skal gi råd om norsk arbeidsinnvandringspolitikk og vurdere behov for endringer. 

De to møttes første gang i mars i år da Jakub trengte hjelp. Nå har han en jobb han trives i, med ryddige forhold. Likevel vil han være anonym, av frykt for at den forrige arbeidsgiveren skal gjenkjenne ham.  

–  Jeg kom til Norge i fjor høst og fikk jobb i et nystartet firma. Jeg trodde alt var i orden, forteller Jakub. 

Da han spurte om hvordan man satte opp skattetrekk, fikk han beskjed om å føre opp et trekk på fem prosent. Som ny arbeidstaker i Norge, trengte han angivelig ikke å betale mer. 

Jakub skrev sirlig opp alle timene han jobbet i en bok. Ofte arbeidet han ti timer om dagen, og gjerne lørdager og kvelder. Men da den første lønningen kom, begynte han å lure. Han fikk bare betaling for halvparten av timene han hadde jobbet. 

–  Det var ikke samsvar mellom det som stod i arbeidsavtalen og det jeg fikk inn på konto, sier han.

Han prøvde å finne en annen jobb uten hell. 

–  Jeg måtte bare fortsette å jobbe for dette firmaet. Jeg tenkte det var bedre å tjene noe enn ingenting.  

I perioder fikk han ikke lønn i det hele tatt, og måtte prioritere å betale husleia. Penger til mat hadde han ikke. Slik var det fram til mars 2026, da en bekjent tipset om Aleksandra som hjalp folk i hans situasjon. 

Hun avdekket raskt omfanget: nesten 900 arbeidstimer, der over 70 var overtid han ikke hadde fått tillegg for. Arbeidsgiver skylte ham mer enn 60 000 kroner.

Lønnsslipper mottok han heller aldri, og arbeidsavtalen var midlertidig.  

–  Da jeg tok kontakt med Aleksandra, hadde jeg ingen penger og jeg var veldig fortvilet. Jeg visste om andre i samme situasjon som pådro seg stor gjeld og var redd for å bli en av dem.  

Ugler i mosen 

Aleksandra skrev et brev til arbeidsgiveren med varsel om anmeldelse om ikke Jakub straks fikk etterbetalt det han hadde krav på. Da tok en nervøs og stresset arbeidsgiver kontakt med Jakub. Kort tid etter kom pengene inn på riktig konto.  

–  Jeg var så bekymret for at det skulle ta lang tid, men så gikk det veldig bra. Jeg er veldig takknemlig for hjelpen jeg har fått, sier Jakub.  

Han synes det er bra at Frelsesarmeen og andre organisasjoner jobber iherdig for at arbeidstakere ikke skal bli utnyttet i arbeidslivet.  

–  Selv visste jeg ikke hvordan jeg skulle finne ut av det. Jo, det var mitt valg å komme til Norge og kaste meg ut på dypt vann, men det betydde mye for meg å få hjelp da jeg trengte det.  

For Jakub var det godt å pengene fort inn på konto, men Aleksandra skjønte umiddelbart at det var mistenkelig i seg selv. Det pleier ikke å være så enkelt. 

Hun tok det som et tegn på at arbeidsgiver hadde mer å skjule. Det viste seg å stemme.

Eieren av byggefirmaet er også daglig leder i et bilvaskefirma som Frelsesarmeens Migrasjonssenter varslet om i fjor fordi de mistenkte menneskehandel der. 

Bedriften fungerer også som stråmannsvirksomhet for en annen person som har rundt tre millioner i gjeld til Skatteetaten.  

–  Jeg forsto fort hvorfor arbeidsgiver virket redd og nervøs. Det får større konsekvenser om alle disse kriminelle forholdene blir avdekket, enn å betale utestående lønn til én person. Dette har vært en kompleks sak. 

Samme dag som Aleksandra stiller til intervju har hun sendt varsel til myndighetene om denne arbeidsgiveren:

– Det dreier seg om et ganske sammensatt kriminelt nettverk.

Toppene av isjellene 

Jakub fikk god hjelp i rett tid. Samtidig er han et godt eksempel på det som framkommer i den nye fellesrapporten fra A-krimforum, som er et samarbeid mellom Frelsesarmeen, Caritas Norge, Jussbuss, Kirkens Bymisjon og Fair Play bygg. 

Organisasjonene har samarbeidet om å kartlegge utfordringene de ser i arbeidslivet. Det har vært 1222 varsler om arbeidslivskriminalitetssaker i 2025. Seks av ti saker omhandler lønnstyveri.  

Ett av funnene, er at hjelpen til utsatte arbeidstakere, er tilfeldig, slik den var i Jakubs tilfelle. Mange får ikke hjelp, fordi det er ikke noe system som fanger dem opp. 

Men det er ikke tilfeldig at to fjell troner på rapportens forside. Isfjell. Eller toppene av isfjellene. 

– Det er nok mange tusen mennesker som har opplevd utnyttelse i arbeidslivet. Tallet er sikkert ti ganger større enn det vi har dokumentert, sier Aleksandra. 

Rapporten viser at antall varsler om arbeidslivskriminalitetssaker er økende. Mange blir påført gjeld uten samtykke. Flere blir lurt til å gi fra seg tilgang til personlige bankkoder. 

En useriøs arbeidsgiver har ofte mange kriminelle forhold å skjule, og de får hjelp av profesjonelle, somregnskapsførere, ansatte i offentlig forvaltning, eller helsepersonell. 

En annen økende trend, er at arbeidsgivere konsekvent bestrider alle sykemeldinger. Det utløser en lang behandlingstid hos Nav på minst åtte måneder, og ender som regel med at arbeidsgiver får medhold.  

–  For den syke arbeidstakeren er dette forferdelig siden vedkommende må klare seg uten utbetaling i perioden man er syk. Arbeidstakeren får heller ikke noen etterbetaling, fordi Nav har ikke noe system for å kunne oppdage at bestridelsen av sykemeldingen ikke stemmer, sier Aleksandra.

A-krimforum ser også at flere organiserte kriminelle etablerer seg i arbeidslivet, gjemt bak en fin fasade.  

Gode løsninger 

Organisasjonene har disse løsningene på utfordringene: Å øke ressurser til førstelinjeorganisasjonene, styrke arbeidstakernes tilgang til rettshjelp ved lønnstyveri, skjerpe kravene til arbeidsgivers bestridelse av sykemeldinger og styrke håndhevingen overfor gjengangere. 

De ønsker også en ansvarliggjøring av oppdragsgivere. Det handler om at alle har et ansvar for å sjekke at firmaet de leier inn, driver lovlig. 

Det har vært mange eksempler på at selv offentlige aktører som skoler og kommuner, har leid inn firmaer som tilbyr tjenester veldig billig og utnytter sine arbeidstakere. I disse tilfellene hadde det vært enkelt å sjekke om firmaene er seriøse.  

Aleksandra håper først og fremst at rapporten kan bidra til tiltak som treffer de utfordringene organisasjonene i A-krimforum erfarer daglig. Det er ikke alltid tilfelle i dag der mange stoler på at fagforeningene sørger for et ryddig arbeidsliv. 

–  Selv om stadig flere organiserte kontakter oss fordi de ikke får hjelp fra fagforeningene sine, er de fleste som ber om hjelp uorganiserte. De får ikke hjelp andre steder.

Aleksandra er glad for at det langvarige arbeidet med å få lønnstyveri inn i straffeloven førte fram i 2022, men hun mener lovvedtaket hjelper lite når det ikke følger med en hjelpepakke av rettigheter og midler. Det kunne gjort at arbeidstakere hadde råd og krefter til å ta saken til retten. 

Nå har det kun vært fire straffesaker som er tatt til retten siden lovendringen. Aleksandra frykter at det samme vil skje med endringen i utlendingsloven som skal gjøre det vanskeligere å bedrive arbeidslivskriminalitet. For hvis ikke arbeidstakerne får hjelp til å ta sakene til retten, frykter hun at også denne lovendringen i hovedsak blir på papiret. 

–  A-krimforum håper at rapporten vår, der vi beskriver forholdene vi ser i arbeidslivet, vil hjelpe Regjeringen til å forstå hva som skjer.

Gift for samfunnet

Da rapporten ble lansert i et fullsatt lokale hos Kirkens Bymisjon, med politikere og forskere fra Fafo til stede, var det første gang organisasjonene gikk sammen om å presentere felles utfordringer. 

–  Det viktigste budskapet i dag, er ikke at det finnes problemer, fordi det vet vi allerede. Men at vi kan dokumentere mønstrene, sa Aleksandra Czech-Havnerås. 

Det tydeligste mønsteret organisasjonene ser, er lønnstyveri. De som rammes hardest, er utenlandske arbeidsmakere som har begrensete rettigheter. 

Ofte har arbeidsgiver ikke registrert dem som arbeidstakere, rapportert inn lønn eller trukket skatt. På den måten blir de usynlige, uten rettigheter.

Aleksandra forteller at organisasjonene i A-krimforum utfyller hverandre. Den enkelte organisasjon har sine styrker som andre kan nytte godt av. Som eksempel nevner hun at Caritas har registrert personer fra 121 land, og har gitt veiledning til mennesker på 38 ulike språk. 

–  Dette er personer som har jobbet hardt, som vasker, som bygger, som serverer maten vår, og som ikke får lønn. Dette må vi gjøre noe med.

Lars Mamen fra Fair Play Bygg forteller hvor mye tapt lønnsfortjeneste toppen av isfjellet dreier seg om: over 200 millioner kroner. Byggebransjen ligger fortsatt på verstingtoppen, men A-krimforum ser også at arbeidslivskriminalitet sprer seg til andre bransjer, som transport, servering- og hotellbransjen.

Heller enn å snakke om sårbare arbeidstakere, vil han snakke om sårbare systemer i Norge. 

–  Det er ikke menneskene som er svake, det er det systemet som er, sier han.

Ingerid Marie Utvik, førstesekretær i LO poengterte at arbeidslivskriminalitet skader både den enkelte og samfunnet. 

–  Det er ingen av oss som hadde akseptert å jobbe under sånne vilkår. Eller som hadde akseptert slike tilstander for barna våre, for naboene våre, eller vennene våre. For hvis man skal kunne akseptere at noen utsettes for den typen vilkår som vi hører om her, så må man tenke at noen mennesker er mindre verdt enn andre mennesker. Og det er rett og slett gift for samfunnet vårt, sa Utvik.

Førstesekretæren er spesielt glad for at A-krimforum fanger opp og hjelper noen av de uorganiserte. Hun mener også at det er viktig at forumet løfter fram utfordringer med arbeidsgivere som systematisk bestrider sykemeldinger, uten at det lyser noen varsellamper hos Nav. 

Vil samarbeide med ideelle aktører

Under rapportlanseringen fortalte statssekretær fra Arbeiderpartiet, Line Eldring, om en rykende fersk lovendring i Utlendingsloven som skal gjøre det lettere å straffe arbeidsgivere og utleiere som utnytter arbeidstakere. Hun er kjent med at det er misnøye over at forrige lovendring kun fungerer på papiret.

–  Det er positivt at det nå kommer flere saker for domstolen, men vi må sikre at den nye lovendringen virker etter intensjonen. Rapporten til A-krimforum viser at mange av dem som oppsøker hjelp, blir utsatt for flere typer kriminalitet samtidig. Det er ekstremt viktig at vi samarbeider med dere, og at dere bidrar til å synliggjøre hva som skjer i disse helt uorganiserte lommene av arbeidslivet, sier Eldring.

–  Hva er det viktigste med denne rapporten?

–  At den synliggjør disse organisasjonenes arbeid. Både hva det består i, hvordan de jobber og hva de oppnår, samt utfordringer som de møter. Å få en samlet oversikt, gir mer kunnskap enn om man skulle lett den opp hos fem forskjellige organisasjoner. Denne rapporten er veldig nyttig for mange i A-krimfeltet, inkludert oss i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

Hun mener at organisasjonene i A-krimforum får en sterkere stemme ved å samarbeide.

–  Det kan også bety at vi får mer trøkk mot oss, men det hilser jeg bare velkommen.

–  Hvorfor er det så vanskelig å få slutt på utnyttelse i arbeidslivet? 

–  Jeg tror vi bekjemper mye A-krim gjennom de reguleringene vi har innført de siste 20 årene. Jeg tror det ville vært forferdelige tilstander i deler av arbeidsmarkedet om vi ikke hadde gjort det. Samtidig er det alltid noen som vil utnytte smutthullene i systemet, som igjen betyr at vi ikke har gjort jobben vår godt nok. 

–  Vi må bare stå på og fortsette kampen mot A-krim, sier Eldring. 

For Frelsesarmeen er det en kontinuerlig kamp, der alle gode innspill tas imot. Jakub visste ingenting om norske arbeidsforhold da han kom hit til landet, og han skulle ønske det var mer digital informasjon for utenlandske arbeidere i Norge. Både om rettigheter, men også om organisasjoner som kan hjelpe om man trenger det. 

–  Hadde jeg ikke hatt denne vennen som selv hadde fått bistand av Aleksandra, så hadde ikke jeg heller fått hjelp. 

I den nye jobben fikk han første lønnsutbetaling etter bare to uker. Det var like mye penger som han pleide å få for en hel måned. 

–  Jeg har også normal arbeidstid, så nå kommer det til å gå bra, smiler han. 

–  Har du skattekortet i orden? spør Aleksandra.

–  Ja, ja. 28 prosent!