Gatefotballspiller statist i NRKs VM-låt

– Jeg er en skikkelig «yes-man» og har alltid vært nysgjerrig på livet, sier Carlos Eduardo Castro. 

Foruten å være en velkjent kar innen det norske gatefotball-miljøet, som Frelsesarmeen organiserer her i landet, jobber han som treningsinstruktør og PT. I tillegg skaper han unik kunst og tar oppdrag som statist. 

Til intervjuet kommer han rett fra et nytt opptak, denne gangen for Posten med innhold rettet mot musikkfestivalen Tons of Rock 24.–27. juni og utsolgte Karpe World 2.–4. juli. 

For ham startet mai måned med innspilling av musikkvideoen til NRKs offisielle VM-låt «Sammen for Norge». Den gikk på repeat i bakgrunnen på settet: 

Vi løfter våre hender for våre beste menn.
Det er mesterskap i fotball.
Og vi er med igjen.

28 år er gått siden vi som nasjon sist var med i et verdensmesterskap i fotball for herrer. Det er stort. Mellom 11. juni og 19. juli fylles stadioner over hele USA, Mexico og Canada med ivrige supportere. 48 landslag. 104 kamper. 

– Vi har jo en hel generasjon som har vokst opp uten å ha sett Norge prestere og gjøre det bra, men nå har vi faktisk veldig gode spillere. Jeg tror det blir en folkefest uten like, sier Carlos om årets VM. 

Han syntes det var utrolig gøy å være med i musikkvideoen.

– Jeg gjør diverse roller innenfor film, TV, og musikkvideoer. Da spiller jeg alt mulig rart, denne gangen var det tatovør, sier han om oppdraget for statskanalen. 

Etter lanseringen på selveste nasjonaldagen begynte sangen å klatre på Spotifys Top 50-liste over de mest populære låtene i Norge. Bak står programlederne Nicolay Ramm og Markus Neby. 

Med seg på laget har de Kringkastingsorkesteret (KORK), popkoret Oslo Hit Ensemble og ikke minst Stjerner For Norge, med kjente navn som:

• Bjarne Brøndbo
• Sissel Kyrkjebø
• Lars Bremnes
• Marcus & Martinus
• Maria Mena
• Freddy Kalas
• Eva Weel Skram
• Jørn Lande
• Myra
• Peder Elias
• Adam Douglas
• No. 4

Artistene er hentet fra nord, sør, vest og øst med mål om å samle hele landet til felles fotballfest. 

To av norsk fotballs mest ikoniske stemmer – kommentator Arne Scheie og tidligere landslagssjef Egil «Drillo» Olsen – er også med i musikkvideoen, som du kan se her: 

Og midt oppi alt dette ser vi altså glimt av norsk-colombianske Carlos. Han har jobbet som statist i over halve livet nå. 

– Jeg gikk modell for Carlings da jeg var 16 år, og så har det bare ballet på seg, egentlig.

Et vandrende lerret

Carlos utrykker kreativiteten sin på mange måter, og bruker gjerne egen kropp. På venstrearmen har han skrevet inn navn på familiemedlemmer med blekk. 

– De er bare helt fantastiske, sier han om adoptivfamilien.

38-åringen ble født i fjellbyen San Agustín sør i Colombia. Foreldrene lot ham beholde navnet Carlos og tok ham med hjem til Trondheim. 

Ti år gammel fikk han en lillesøster, som ble hentet i samme land. Han er så glad for alle mulighetene han har fått, og forteller at han har mye å takke dem for. Det samme gjelder samboeren. 

Andre tatoveringer som betyr mye for ham, er godt synlige. Da blir folk ofte nysgjerrige og det kommer fine samtaler ut av det. 

Oppover høyre vrist har han rader av perlearmbånd i gult, rødt og blått – fargene i det colombianske flagget. 

Carlos har alltid lurt på sitt opphav på den andre siden av Atlanterhavet, og en del av dette ble vekket i 1994. 

– Jeg så mine første landslagskamper da. Det var ganske stort både å se Norge, men også Colombia. De hadde et par karakterer på laget akkurat da. Ivrig forteller trønderen om navnebror og kaptein Carlos Valderrama – mannen som spilte 111 landskamper for hjemlandet og regnes for Colombias beste fotballspiller gjennom tidene. 

Han var lett å finne på skjermen, der han løp rundt på banen med sin oransje afrofrisyre. 

– Han var et ikon da og er det fortsatt den dag i dag. Og så har du også René Higuita, som er kjent for den syke «skorpionredningen ». I en kamp mot England, året etter VM i 1994, sparket den colombianske keeperen ballen ut av mål med begge bakbeina – alt i sitt svev mot et «mageplask» på gressmatta. 

Det var ren fotballmagi for lille Carlos. 

– Hvem ser du på dersom Norge og Colombia spiller samtidig? 

– Nei, da må jeg se på dobbel skjerm. Eller jeg ser vel mest på Colombia hvis jeg må velge. Altså, det helt perfekte scenariet hadde vært at de møttes i finalen. Han smiler bredt.

Fra et VM til et annet 

Carlos har spilt fotball siden han var helt liten. Lærkula ble også veien inn i en rusfri hverdag etter noen trøblete år på starten av voksenlivet. 

– Det er så mange fine mennesker i gatefotballen. Jeg liker jo de som «har vært ute en vinternatt før». Det blir så mange gode historier og en kan lære mye av andre. 

Dette siste året har vært en sammenhengende opptur for Carlos etter at han med norsk flagg på landslagsdrakten forsvarte Norges ære i VM i gatefotball i Oslo i fjor sommer.

 Arrangør var Frelsesarmeens rusomsorg, som i år kan feire 135 år. 

– I gatefotballen kan man faktisk komme som man er, og alle er velkomne. Det er en åpen arena, der du ikke blir dømt for hudfarge, religion, seksualitet eller noe sånt. Under Homeless World Cup (HWC) var spillere fra 50 land samlet til kamper på Rådhusplassen. 

For kaptein Carlos, som i utgangspunktet elsker å møte folk, ble det en setting der han fikk nye venner fra hele verden. Han holder fortsatt kontakten med mange av dem. 

– Dette er jo en arena der mange møtes og ser gleden av fotball – samme hvor ille det er ute. Det var et stort bevis på at verden kan komme sammen og ha det bra. 

Carlos forklarer at det ikke var noen episoder med bråk. Han skulle ønske at flere mennesker klarte å endre tankesettet, legge bort våpen og heller skape samhold. 

– I stedet for fight ... enjoy, lissom. 

Her ser du glimt fra fjorårets fotballfest midt i Oslo under Homeless World Cup 2025. 64 lag. 373 kamper. 500 spillere. Regissør er Hallvard Bræin:

Denne sommeren skal Carlos nok en gang kombinere VM og ferie. 

Lærte seg språket og kulturen

Etter folkehøyskole i Bergen dro Carlos til Mexico for å studere i et halvt år. 

– Da jeg ble litt eldre ble det viktig for meg å lære språket og besøke kontinentet for å kjenne på kulturen og på det amerikanske, sier han. 

Han snakker spansk og har vært fram og tilbake flere ganger. Til sammen har det blitt nesten tre år i Sentral-Amerika. Men han har også vært ryggsekkturist i Sør-Amerika. 

Da koronapandemien kom, var Carlos i Colombia på jakt etter sine biologiske foreldre. Han hadde vært i landet i ti måneder og hadde ingen returbillett. 

En dag skal han tilbake og har ikke gitt opp håpet om finnet ut mer om adopsjonen, som han mistenker var ulovlig. Kvinnen som signerte papirene nekter å snakke.

I håndflatene har Carlos tatovert inn «Livet er i mine hender» på spansk. Det er en daglig påminnelse om å ta gode valg. Snart tre år er gått siden han rørte rus sist.

– Jeg er ikke den som sier nei til ting, for å si det sånn! Det handlet nok mest om spenningen og kicket, egentlig. 

I en periode av livet førte hard festing ham også inn i et miljø med mye kriminalitet. 

– Men nå får jeg det kicket fra trening isteden og bruker energien min på det. Carlos har sonet to dommer. Den siste gangen han satt inne, skrev han en lang liste med ting han ville gjøre når han slapp ut. 

I dag driver han flere egne selskap, der han foruten å påta seg statistoppdrag også maler bilder eller dekorere klær og sko, som det dermed kun finnes ett eksemplar av i verden. 

Når han trenger å roe ned litt, tegner og maler han.

– Det er liksom det jeg har gjort i stedet for å henge i byen. Jeg har alltid vært veldig ivrig og giret ... «Ja, ja, jeg blir med». Dette er min måte å finne «peace of mind», for det tar tid. Det er noe med å konsentrere deg, høre på rolig reggae-musikk og bare kose deg. Så det er litt min terapi, å male. 

I tillegg startet han et selskap hvor han får brukt PT-utdannelsen og hjelper andre med livsstilsendring. 

Selv har han mye å takke gatefotballen for, at han klarte å endre kurs i livet.

– Jeg er utrolig takknemlig for treneren min Peter, som ga meg mulighetene til å bli med på landslaget. Ja, og trenerne på landslaget – Jostein og Aleksander – og alle spillerne. Hele gatefotball-familien. 

Han trekker også fram de norske landslagssjefene i gatefotball, Rune Isegran og Signe Haukvik Haugen, som to andre viktige støttespillere. 

Gjennom Frelsesarmeens gatefotball tar han nå kurset sosial coaching på Akademiet deres. Carlos har signert kontrakt og jobber frivillig som hjelpetrener på Oslo-lagene. 

– Det betyr mye at de sender meg på kurs og har troen på det. Det gjør jo også at jeg vil gi mye tilbake, og jeg ser jo at det fungerer på treningene. 

– Gutta er jo happy og vi har blitt en gjeng, ikke sant?

Over et dusin nye VM-låter

"Sammen for Norge" er ellers ikke den eneste VM-låten her på berget i år, slik det var da Norge deltok i VM både i 1994 og 1998. Det var vært en enorm interesse også på musikkfronten denne gangen. 

Her er de andre som er sluppet så langt, inkludert nyinnspillinger:

• "Rødt hvitt blått" av Marstein og Girl in Red
• "Vikingblod" av Oljeberget og Katastrofe
• "Henda mot himmelen" av Madeléne (nyinnspilling)
• «Norge skal til VM» av Soppgirobygget
• «Bønda 2026» av Racer
• «Olé, Olé, Olé (Det går ned) av El Papi
• "De e så lætt!" av Two Fat Kids in a Tub
• «Vi skal til VM» av Henrik Støren
• «Kongens menn»(feat. Birkelunden mannskor)
• «Ja, vi elsker» av Astrid S (nyinnspilling)
• «Alt for Norge» av Staysman (nyinnspilling)
   

Da gjenstår det bare å se hvilken låt som kåres til sommerens store landeplage.

P.S.: I FIFAs offisielle VM-låt "Dai Dai" (Let's Go) av Shakira og Burna Boy, står den norske stjernespilleren Erling Braut Haaland klar på gressmatta. I musikkvideoen er hans replikk "We are ready":