Mestring på menyen

På Felleskjøkkenet får folk som har falt ut av arbeidslivet mestring, erfaring og mulighet til å komme seg i jobb igjen. Samtidig leverer de fristende retter til Frelsesarmeens rusinstitusjoner i Oslo og catering til private feiringer som dåp og konfirmasjoner.

Kenneth har nylig startet på kjøkkenet. Etter bare en uke, har han vært med på å lage mange ulike retter. Akkurat nå er det rolig stemning her. Kenneth og kollegaene hans har levert ut dagens meny til institusjonene og servert lunsj til ansatte.

Nå kan de ta en pust i bakken og spise sin egen lunsj. Mange har dem har vært på jobb siden halv sju på morgenen. 

Det er nok å gjøre på kjøkkenet. I tillegg til å levere mat rundt i Frelsesarmeen, drifter de også kantina til Fretex sitt hovedkontor i Oslo.

Nytt kjøkken, nye muligheter

Faglig leder Kjetil Paulsen stråler når han viser fram Felleskjøkkenets nye lokaler i samme bygg som sorteringsanlegget til gjenbruksgiganten. 

– I de gamle lokalene hadde vi en halv meter benkeplass per ansatt. Hvis alle skulle kutte grønnsaker og lage mat samtidig, måtte noen ta med seg grønnsakene ned på grovkjøkkenet i kjelleren og kutte dem der. Nå har hver person to meter benkeplass, sier han, og ser utover det store, luftige kjøkkenet. 

Her må ingen luske ned i kjelleren for å kutte grønnsaker, de har god plass til råvarer og utstyr, og jobben med renhold er mye enklere når det ikke er trangt om plassen. 

De nye lokalene gjør også at Felleskjøkkenet har kunnet starte opp igjen med arbeidstrening. Det har de drevet med før også, men de siste årene har det rett og slett ikke vært plass. 

Nå er to personer i gang med arbeidstrening her, i tillegg til utplasserte fra voksenopplæring. Til høsten kommer en ny lærling, og planen er å få inn flere på arbeidstrening.

– Det varmer når vi kan hjelpe noen i gang igjen, så de kan få en jobb og inntekt, sier Kjetil. 

Ernæring og matglede

Dagene på Felleskjøkkenet er svært varierte. Noen ganger leverer de festmat til en konfirmasjon eller dåp, andre ganger er det bestillinger til store arrangementer i Frelsesarmeen. 

Men det faste elementet i hverdagen, er leveringer til Frelsesarmeens rusomsorg, i tillegg til kantinedrift. 

Det er mange hensyn å ta når man lager mat til mennesker i rus. For siden rusavhengige ofte er underernærte, er det viktig med næringstett mat.

Samtidig tar de hensyn til for eksempel mennesker som får dialysebehandling og trenger mat med lite salt, og andre dietter og allergier. Mat som ikke er for hard å tygge, er lettere for en del brukere å få i seg. Og dessuten: måltidet skal se innbydende ut. 

– Vi spiser jo med øynene også. Maten vi sender til rusomsorgen skal ikke være bare en kjedelig rett i en plastboks. Den skal se bra ut, smake godt og menyen skal være variert.

Det er Kjetil som bestemmer menyene, men planen framover er å involvere de ansatte mer også, ideer til nye retter er alltid velkomne. Men maten må tilpasses brukergruppen. 

Krydder kan for eksempel være greit, men det må ikke bli for sterkt. Blir de for ivrige med chilien, renner klagene inn. 

Kjetil er utdannet innen ernæring, og er opptatt av å følge myndighetenes kostholdsråd. Blant annet har de en fast vegetardag i uka. De eksperimenterer med nye måter å få mer grønnsaker inn i kosten på, som å lage kjøttboller med opptil halvparten grønnsaker i. 

To ganger i uka er det fisk. Det er ikke alltid populært. Men han har tro på at med riktig tilberedning og presentasjon, kan flere oppdage at fisk smaker bedre enn de trodde 

Uforutsigbare dager

For Kennet, er det en spennende utfordring å få jobbe med så mye forskjellig mat.

– Første dag lagde jeg 180 wraps, dag to lagde jeg 200 matpakker. Andre dager har jeg jobbet med å kutte og gjøre klar grønnsaker, forteller han.

Han synes variasjonen gjør dagene uforutsigbare, på en god måte. 

– Jeg ville ikke likt å bare holde på med det samme hver dag. Nå lager vi en rett, og så er det en måned eller to til vi har det samme på menyen igjen.

Han har jobbet mange år i eventbransjen, så det å legge opp mat, har han mye erfaring med, men han har aldri jobbet på kjøkken. Han har vært ute av arbeidslivet noen år. Nå jobber han to dager i uka, etter planen skal han jobbe fullt etter sommerferien. 

Kenneth setter pris på at det er så godt miljø her, det er inkluderende og hyggelig. 

– Jeg har tidligere jobbet mye med administrasjon, men det blir ikke samme trøkk når man jobber på kontor. Jeg liker best å jobbe med folk og at det er et høyt tempo, at det skjer ting. 

Kenneth synes det er meningsfullt å jobbe med mat til institusjoner. For han har sterke meninger om hvordan slik mat skal være. Han har blant annet eldre folk i familien, og har sett at maten de får servert på sykehjem, kan være ganske trist. 

– Heldigvis gjelder det ikke alle, men jeg har sett med egne øyne at noen nærmest har gitt opp. Unnskyldningen er gjerne at man har lite tid og penger, men det er fortsatt mulig å trylle fram gode retter. Jeg kan ikke hjelpe alle, men her kan jeg gjøre min lille del, ved å lage god mat til rusomsorgen og andre.

Ingen stengte dører

Felleskjøkkenet samarbeider blant annet med Fretex jobb og Oslokollega om arbeidstrening. De som kommer hit, har ulik bakgrunn og ulike utfordringer. De trenger ikke ha erfaring fra kjøkken, men de må ha interesse for å jobbe med mat. Eller i alle fall en motivasjon for å teste det ut og se om dette kan være noe for dem. 

Noen ganger har de lærlinger med rusbakgrunn. En av dem falt dessverre tilbake til rusen og sluttet å komme på jobb. Her betyr imidlertid ikke det at døra er stengt for ham, tvert imot. 

– Døren står åpen uansett når han ønsker å komme tilbake igjen. Vi har ringt og vært på døra for å prøve å få tak i ham. Vi strekker oss nok litt lenger enn en vanlig arbeidsgiver gjør, for jeg vet hvor viktig dette er. Særlig for de som har en litt brokete fortid, så vet jeg av erfaring at mestringsfølelse er kanskje noe av det viktigste som finnes. Hvis man føler at man har en plass i livet, så er det lettere å klare seg. 

For denne lærlingen, tror han det handler om skam. Selv om de har ringt og sendt meldinger og fortalt hvor velkommen han er tilbake, tør han nok ikke ta kontakt. Kjetil synes det er sårt når slike ting skjer.

– Jeg vil så gjerne at de skal klare seg. Men det er sånn livet er. Jeg kan ikke redde alle, selv om jeg gjerne vil.

Kjøkkenets hjerte

Når nye folk kommer inn i arbeidstrening, eller som lærling, starter de ofte først i det som Kjetil omtaler som kjøkkenets hjerte: oppvasken.

– Hvis oppvasken ikke fungerer, fungerer ingenting. Der blir man godt kjent med kjøkkenet, man lærer hvor ting ligger, hvordan systemene skal være. Etter det, setter jeg dem sammen med en av kokkene som de kan lære og få hjelp av.

Når det gjelder de utplasserte fra voksenopplæring, gjør han det imidlertid annerledes. De er gjerne her bare to-tre uker for å teste ut om det å jobbe på kjøkken kan være noe for dem. 

Da setter han dem i arbeid en uke på varmmat, en uke på catering og en uke på kantinedrift, så de får testet ut mest mulig av hvordan det er å jobbe her. 

Kjetil er også bevisst på å tilrettelegge så alle skal klare jobben og føle mestring. Han forteller om en ansatt som slet med angst og ikke ville jobbe med kundene i kantina i starten. Da fikk han slippe det.

– Vi skal ikke pushe folk mer enn nødvendig, men samtidig er det viktig å pushe dem litt. 

Den samme ansatte ble etter hvert tryggere. Han ble utfordret til å være den som presenterte menyen på et arrangement de leverte mat til, og det klarte han fint. 

– Sånne ting gir mye mestringsfølelse. Vi snakket om at det verste som kan skje er at man sier ett eller annet litt feil. Det gjør jo ingenting, alle gjør feil innimellom!

Målet med arbeidstreningen er å være et springbrett som hjelper folk videre. Noen får også tilbud om fast jobb her etter hvert. 

Felleskjøkkenets 12 ansatte er en god blanding av kokker og kjøkkenassistenter som har søkt på vanlige stillingsannonser, og folk som har kommet inn fordi de har noen ekstra utfordringer, enten med rus eller annet.

Tilbake på kjøkkenet

Kai er inne i sin andre måned i arbeidstrening. Han er utdannet kokk, men det er lenge siden han har jobbet på kjøkken.

– Det er et tøft yrke, det er ikke så mange som blir gamle i jobben som restaurantkokk, sier han. 

Etter noen år på restaurant, gikk han derfor over til noe helt annet, blant annet jobbet han som trafikkbetjent og etter hvert i administrasjon og ledelse kommunen. 

Nå har også han stått utenfor arbeidslivet en stund. 

– Jeg tok selv kontakt for å høre om mulighetene her, for jeg vet hva Frelsesarmeen står for. Jeg så de utlyste en stilling som kokk. Men etter 35 år borte fra bransjen tenkte jeg at det ville være litt tøft å gå rett på. Jeg har jobbet veldig mange år med turnus, det klarer jeg ikke lenger. Foreløpig jobber jeg her tre dager i uka.

Kai synes det er spennende å være tilbake i sin gamle bransje. Noe er endret, men det grunnleggende er som før.

– Utstyret har jo blitt mye mer avansert. Men hva er det viktigste verktøyet til en kokk? Det er hendene, og det har ikke endret seg. 

Oppgavene hans varierer fra dag til dag. Han trives med å være den som hjelper til der det måtte trenges.

– Det viktigste for meg er å være til nytte, jeg gjør det som trengs der og da. 

For Kai er det også meningsfullt å jobbe i Frelsesarmeen. Han opplever at det er veldig godt arbeidsmiljø her, de ansatte er hjelpsomme og det er høyt under taket.

– Jeg leste et sitat en gang om at i kalde tider søker folk seg til varme steder. Det synes jeg var fint. Og det er jo litt kalde tider nå. 

Han liker å tenke på at han bidrar til at blant annet folk i rusomsorgen får i seg god og næringsrik mat hver dag. 

– Noen av dem hadde kanskje bare fått i seg noe sukker fra ett eller annet sted. Da kjøkkenet holdt til på Heimen, kom vi tettere på og så hvor mye god mat betyr. Det er sånt som varmer. Medmenneskelighet, det får vi aldri nok av.