Nordmenn tror ikke på økonomisk vendepunkt

– Det er altfor tidlig å friskmelde folks økonomiske situasjon. Vi er over den mest pessimistiske perioden, men vi ser at så langt i år er det blitt flere som tror de vil få dårligere råd fremover, sier assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, Elin Herikstad.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser for tredje kvartal viser at 24 prosent av befolkningen forventer å få dårligere økonomi det neste halve året og kun 18 prosent tror den vil bli bedre.

Forrige kvartal svarte 22 prosent at de ville få forverret økonomi og 22 prosent at den ville bli bedre. Resten uendret.

Totalt er det 81 prosent som mener økonomien vil bli den samme, eller forverret, det neste halve året. Det er nedgang fra 87 prosent samme kvartal i fjor, men opp fra 76 prosent fra forrige kvartal.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser fortsatt at mange sliter, men tallene er bedre enn for ett år siden. I tredje kvartal 2023 svarte 48 prosent at økonomien hadde blitt forverret siste halve året og 38 prosent mente økonomien ville bli dårligere det neste halve året.

Forverret personlig økonomi

I likhet med forrige kvartal svarer over 4 av 10 (41 prosent) at de har fått dårligere råd det siste halve året og hver femte nordmann (20 prosent) svarer at de sliter med å få endene til å møtes.

– Selv om mange arbeidstagere får reallønnsvekst i år, er mange av de vi hjelper utenfor arbeidslivet. Dette er blant annet mennesker som lever på altfor lave stønader fra sosialhjelp, minstepensjon eller uføretrygd. Prisveksten på helt nødvendige varer og tjenester er like høy for dem som for alle andre, men tar en mye større jafs av husholdningsbudsjettet. De to siste årene har utgifter til mat og bolig skutt i været og satt mange i en økonomisk krise, sier Herikstad.

Forbruksforskningsstiftelsen Sifo er en av dem som har konkludert med at sosialhjelpen i Norge ikke dekker et forsvarlig livsopphold (oslomet.no).

– Behovet for mathjelp begynte for alvor å vokse da dyrtiden satte inn og kan sees på som en konsekvens av at levekostnadene har vokst langt mer enn det ytelsene fra NAV har økt. Folk som før var økonomisk ille ute, har nå en alvorlig livssituasjon, sier Herikstad.

Koster mer å hjelpe

Det at stadig flere trenger hjelp, og at hjelpen også er dyrere, utfordrer også Frelsesarmeens økonomi betydelig.

– Vi har aldri før brukt så mye penger på å hjelpe folk, og det handler om mer enn en matpose. Vi jobber for å få folk ut av matkøene ved å gi økonomisk veiledning, hjelpe folk inn i arbeid, bolig, aktivitet og felleskap, og som en brobygger over til NAV. Vi trenger også et NAV som viser skjønn og som tar hensyn til helheten i folks situasjon, og ikke minst barnets beste, sier Herikstad.