Nye tall bekymrer: – Alvorlig for lavinntektsfamilier

Ifølge nye tall fra Fattigdomsbarometeret oppgir to av ti (19 prosent) at økonomien deres er forbedret siste halvår. Dette er høyeste nivå siden vi startet målingene i august 2023.

– Mange husstander ser ut til å bevege seg ut av dyrtida, og flere får det bedre. Det går sakte, men vi er glade for at det ser ut til å gå bedre for mange, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

Hun påpeker at den politikken som føres nå, med billigere barnehage og SFO, strømstøtte og høyere barnetrygd treffer mange, men ikke alle. Det samme gjelder rentekutt og lønnsvekst.

– De som har det verst av oss, fortsetter å ha det dårlig. Særlig de med lav inntekt har fått forverret økonomi, sier hun.

– Vi vet at dette også gjelder familier med barn, sier hun.

– Veldig alvorlig

De ferske tallene viser at tre av ti husstander (31 prosent) oppgir at økonomien deres er forverret de siste seks månedene. Det er særlig de med lav inntekt som har fått forverret økonomi.

– Dette er veldig alvorlig. Årsakene til at denne positive utviklingen ikke i samme grad treffer denne gruppa, er at de aller fleste ikke eier egen bolig og derfor ikke får effekten av rentekutt, samtidig som leieboligprisene er skyhøye. Mange går på offentlige stønader som ikke blir regulert med lønnsveksten i samfunnet ellers, samtidig som matvareprisene den siste tiden har økt dramatisk, sier Herikstad.

Hun er tydelig på at reduserte barnehagepriser har hatt stor økonomisk betydning for småbarnsfamilier, og påpeker at økt barnetrygd i enda større grad treffer alle barnefamilier.

– Derfor er det viktig å regulere barnetrygden, slik at den beholder verdien sin.

Frelsesarmeen lanserte i august rapporten «Man føler seg ganske liten», en målgruppeinnsikt som baserer seg på funn fra Fattigdomsbarometeret.

I rapporten beskriver foreldre barnetrygden som helt avgjørende for å dekke grunnleggende behov som bolig, mat, klær og fritidsaktiviteter.

– Det handler ikke om økonomisk trygghet eller sparing, men om å få hverdagen til å gå rundt fra dag til dag, sier Herikstad.

20 prosent hopper over måltider

Den samme gruppa oppgir fortsatt å ikke ha råd til dekke vanlige levekostnader fra dag til dag. Blant de husstandene som oppgir å ha lavinntekt, sier én av fire (26 prosent) at de har hoppet over måltider og 14 prosent sier de har lagt seg sultne.

– Vi kjenner igjen funnene i Fattigdomsbarometeret på mange av dem vi møter.

Av de som har fått forverret økonomi svarer 65 prosent at de har spart på strømmen, 63 prosent har kjøpt mindre eller mindre sunn mat, 54 prosent har droppet kleskjøp og 43 prosent har unnlatt eller utsatt å oppsøke helsetjenester.

Én av syv (15 prosent) nordmenn har fått regninger den siste måneden som de ikke har kunnet betale i tide fordi de manglet penger. Over halvparten (51 prosent) av dem som har en utfordrende økonomisk situasjon oppgir dette.