– Det er ikke deg, meg og dem, det er oss

– God morgen! høres det bak et fjell av stablede vedsekker.

En smilende Geir Olav Nybo (29), ansatt i Frelsesarmeen, vinker oss inn. Vi er på Jobben i Tønsberg, et arbeidstreningstilbud for mennesker med nåværende eller tidligere rusproblemer, og for personer som soner gjennom lenkesoning eller samfunnsstraff. I bakgrunnen høres musikk på radioen sammen med lyden av høytrykkspylere. I rommet ved siden av ligger Såpa bilvask, der to karer står og spyler ned en bil dekket av tykt, hvitt skum. I tillegg til vedsalg og Såpa, driver Frelsesarmeen både sykkelverksted, Fretexbutikk, kafé, varetransport, discgolf, snekkerverksted og rulling av tennbrikker, alt under samme tak. Frelsesarmeens tilbud i Norges eldste by er bredt, og maskineriet er godt oljet. Tilbudene er mange og behovet stort. Blant frivillige, ansatte og deltakere er terskelen lav for å hjelpe til der det trengs. Geir Olav har oversikt over det som skal gjøres, enten det skal leveres mat hjem til en privatperson, eller det er nye deltagere som skal vises rundt. Han serverer også gjerne en vaffel og kaffe på Skaperverket kafé, i tillegg til å bidra med det som trengs på korpset (nærmiljøkirken).

– Jeg er innom alle avdelingene hver dag, og det er det fleste her på huset, forteller han.

Ved-suksess

På venstre side av det store, åpne rommet på Jobben, står det stablet røde nettingsekker med bjørkeved, sammen med noen enda større sekker fylt med blandingsved.

– Her har vi sekkene vi selger, og her borte står sekkene vi gir bort, forklarer han og peker mot enda en haug innenfor et tydelig markert område. I fjor høst fikk Frelsesarmeen spørsmål fra Adamsrød Ferdigplen om de ville ha ved hvis de fikk kjøpe det til en god pris. Geir Olav takket ja til tilbudet.

– Vi har ikke jobbet med ved før, så det er ganske nytt for oss. Men vi så at dette ville passe godt som arbeidsoppgave for deltakerne våre og skape arbeidsplasser i en periode fremover.

Så en dag stod det i overkant av hundre paller med vedsekker på Jobben, som skulle fordeles i sekker i forskjellige størrelser. Dette skulle vise seg å bli en populær oppgave for deltakerne på Jobben. Veden innenfor det markerte området er 40 literssekker som leveres gratis på døren til de som trenger det mest.

– Det er viktig for oss å kunne gi av det vi har, om det er mat eller ved, sier han og gir et stødig klapp på en av vedsekkene.

I dag er det ansatt to personer på heltid på Jobben, og en i en mindre stilling. De har fire frivillige som kommer et par dager i uken. De søker nettverk og ønsker å ha noe å gå til.

– Jeg liker ikke å si at jeg har noe lederansvar, men jeg er øyne og ører her på huset, og har også oversikt over de som er her gjennom lenkesoning og samfunnsstraff. Her er det mange, jeg får en telefon i uken om nye personer som gjerne vil ha plass hos oss, alt fra noen timer, til flere år, sier Geir Olav.

Første dag på Jobben

Bak en liten haug med ved står Ryan André Amundsen (22) og løfter tunge sekker, fyller nett og plasserer dem der de hører hjemme. Han har på seg hodetelefoner, men smiler høflig og skrur av musikken da han ser oss.

– Dette er min første dag på jobb, sier han og setter seg ned på en stabel med ved.

Ryan André er for tiden på samfunnsstraff og forteller at arbeidsoppgaven han fått på Jobben, passer ham helt perfekt.

– Jeg var på et møte forrige uke der jeg fikk delt alt jeg sliter med, og fikk høre hva mulighetene mine var her. Da de sa at de holdt på med ved, var det sånn, yes! jeg hoppet på det med en gang.

Ryan André vokste opp med en bestefar som drev med vedproduksjon i Tønsberg.

– Jeg føler meg hjemme med det, jeg har holdt på med ved siden jeg var tre år. 19 år – det er lenge det!

Han forteller at han har jobbet på Såpa som en del av en samfunnsstaff tidligere, men at det var mer krevende.

– Det er det ikke alle som klarer, sånn som meg. Her er det litt lavere tempo, jeg kan gjøre jobben i mitt eget tempo.

Ryan André bor i dag på Farmannshjemmet, Frelsesarmeens botilbud for personer over 18 år med rusproblemer som har behov for omsorg og helsefaglig oppfølging. For ham har det vært svært viktig at Frelsesarmeen og Jobben tar hensyn til de behovene han har, slik at han kan gjennomføre soningen på en mer positiv måte.

– Jeg sliter med en god del ting og føler at de tar hensyn til de. Det at jeg får stå alene med musikk på ørene, det er verdens beste jobb for meg. Jeg får gå inn i min egen verden, det er sånt jeg liker, sier han og gir fra seg et forsiktig smil.

Musikken bruker Ryan André også som et hjelpemiddel til å holde tiden.

– Jeg hører på en hel time med musikk på Youtube. Når det er over, så vet jeg at det har gått en time, så setter jeg det på igjen. Jeg tar en time av gangen, det fungerer fint for meg. Ryan André forteller at Frelsesarmeen en fantastisk plass å være, om det er på Såpa, eller her mellom vedhaugene.

– Kulturen og miljøet på Jobben er så bra, og det er så rolig her. De stiller krav, men forventer ikke for mye. Det er mange som kommer hit som sliter med mye. Det er viktig å ha noe man mestrer, men også noe å strekke seg etter, sier han.

Fra i dag skal 22-åringen jobbe fast fire timer, to
dager i uken, i ett år.

– Det synes jeg er helt greit, spesielt når jeg får jobbe med dette.

En kunde trekker inn i bygget med et ønske om å kjøpe en sekk med ved, og Ryan André takker for praten.

Vokst opp i Armeen

Over høyttaleren på togstasjonen rett ved Såpa blir det stadig ropt opp beskjeder.

– Det er fint å ha toget så nærme, spesielt siden jeg pendler fra Oslo hver dag! sier Geir Olav.

Han ble født på Færøyene da foreldrene var offiserer der. Etter å ha bodd både i Farsund og i Fredrikstad, flyttet familien til Oslo da Geir Olav var åtte år. I en periode var hans mor leder på Fyrlyset, et kontaktsenter for rusmisbrukere, der besøkende kan få dekket sitt grunnleggende behov for mat, drikke, klær og hygiene. Da han var med henne på jobb gikk guttungen Geir Olav rundt og sjarmerte beboerne.

– Jeg er oppvokst med at «gruppa» ikke er farlig og følte meg alltid trygg. Jeg tror det er gjennom min mor og far, som har jobbet mye i det sosiale feltet, at jeg også har et ønske om å jobbe med de som har falt utenfor. Det føles riktig for meg. Som 17-åring fikk han sin første jobb i kafeen Sally Ann, som Frelsesarmeen drev før, og har siden vært innom barnehagearbeid, Slumstasjonen, ferietilbud for barnefamilier, Jobben og Fyrlyset. Han nevner at han hadde et opphold i det sosiale arbeidet da han bestemte seg for å studere og fullføre en arkitektutdannelse.

– Det var en periode da jeg tenkte jeg skulle søke jobb som arkitekt etter studiene, men jeg fant ut at jeg liker det sosiale arbeidet, det er det som gir meg glede. Han blir stille et øyeblikk og ser ut av vinduet.

– Jeg måtte trekke meg bort for å virkelig kjenne at det er dette jeg ville gjøre.

Står bak mange prosjekter

Siden han bestemte seg for å satse på Frelsesarmeen, har Geir Olav vært med på å starte mange prosjekter, som Safe House Filemon, et botilbud for menn som har vært utsatt for tvangsarbeid. I tillegg har han jobbet på flyktningmottaket på Teisen som Frelsesarmeen drev i 2015. I det året han har vært ansatt i Tønsberg, har Geir Olav startet opp Jobben, Skjærgårdsjobben, der deltakere blir kjørt ut i båt til Færder, for å hjelpe til med å rydde opp plastpelletsutslipp og parfinutslipp fra vannet.

– Jeg videreutviklet sykkelverkstedet Pedalkraft, slik at vi nå har et fult fungerende sykkelverksted.

Da koronapandemien slo til i fjor, hadde Geir Olav en sentral rolle i organisering og hjemlevering av matvarer på dørene til personer i risikogruppa. Da hadde de 120 hjemleveringer i uka.

– Jeg har mange planer for det kommende året!

Idémaskinen

I bakgrunnen, mellom veden og sykkelverkstedet, står det et discgolf-nett.

– Det er mitt prosjekt, sier Kenneth Tyrås, ansatt i Frelsesarmeen.

Han ble nettopp ferdig med en annen oppgave i sentrum og har kommet tilbake for å fortsette arbeidsdagen her.

– Discgolf er veldig populært! På tirsdager samles en gruppe på opp mot seks personer som spiller sammen, sier han stolt.

Det tørrtrenes innendørs på vinteren, og på sommeren spiller de på forskjellige utebaner. Han startet opp discgolf for de som hadde mistet en del tilbud på grunn av korona.

– Jeg er utdannet kokk, og hadde egentlig et matprosjekt vi skulle i gang med, men det må vi vente med. Matprosjektet går ut på å ha kurs der man lærer hvordan man leser oppskrifter, og å lage mat ut fra det man får utdelt i matposene fra Frelsesarmeen. Det er mange som ikke kan det.

Kenneth ble hentet inn for å hjelpe til med kontorarbeid og kundekontakt på Såpa. Han takket ja, han hadde sterkt behov for miljøskifte etter et langt liv som kriminell.

– Jeg har vært i et hardt, belastet kriminelt miljø. Jeg hadde ikke store rusproblemene, det har bare vært småting.

Han har vært i miljøet siden han var 12 år, og i dag er han 48. Kriminaliteten ble bare tyngre og tyngre, men nå har han en sønn og innrømmer at han var lei av å sitte i fengsel.

– Jeg var inne i et dårlig mønster med at jeg ikke klarte å komme vekk fra kriminaliteten, så jeg måtte ta et oppgjør med meg selv, og jeg klarte det, sier Kenneth.

Ett ben på hver side

Selv om han var dypt inne i det kriminelle miljøet, forteller han at han alltid har hatt ett ben i begge verdener, med et godt nettverk på begge sider.

– Jeg har alltid respektert folk som har jobbet med mennesker og tenkt at «det der kunne jeg også tenkt meg å gjøre». Jeg har alltid likt hva Frelsesarmeen står for, og selv om jeg har levd et liv som er ganske motsatt av det jeg driver med nå, så har jeg likevel hatt det i meg, ønsket om å hjelpe andre. Jeg kan spørre meg selv hvorfor jeg har kastet bort over halve livet mitt på å være kriminell når jeg egentlig ikke er sånn, sier han og rister på hodet.

Han har armene i kryss og lener seg bakover i stolen. Kenneth deler hvor takknemlig han er for at Frelsesarmeen så hans potensial og ga ham en sjanse. Siden mars i fjor har han jobbet seg oppover, og i november fikk han fulltidsjobb.

– De har vært tydelige på det fra start, «vi bygger ikke stillinger, vi bygger folk». Jeg forstod det ikke helt i starten, men nå ser jeg hva de mener med det. De så mitt potensial og ville gjerne ha meg her. De legger ikke vekt på bakgrunnene til folk, men lar alle være seg selv.

Han forteller om stor takhøyde, at folk skal ta ansvar for de oppgavene de har, uten at ledere skal stå over dem hele tiden. Det mener han skaper tillit.

– Mestringsfølelsen er viktig, det gjør dagen god. Det er den følelsen vi er ute etter å gi, selv om oppgavene ikke nødvendigvis er så store. For noen er det nok å stå opp om morgenen og komme seg til et sted. Vi sier ikke til dem «du må», vi spør hva vi kan hjelpe dem med, slik at de skal få det til.

– Har vi kapasitet, er det plass, sier Geir Olav smilende.

De utveksler noen beskjeder før han forsvinner ut døren. Kenneth skal også fortsette arbeidsdagen, det er mye som skal gjøres.

– Frelsesarmeen betyr alt for meg, de så mitt potensial og ga meg en mulighet til å utvikle meg. Alt armeen gjør, gjør de av ikke-egoistiske grunner, så derfor vil jeg gjøre mitt beste for å fremme jobben vi gjør her på en så god måte som mulig, sier Kenneth og slår ut armene.

– Så her fortsetter jeg