050920200010 T7 C8235beh

En fargeklatt i byen

I Frelsesarmeens trekkspillklubb i Kongsvinger spiller både toner og vennskap en viktig rolle.

Tekst: Dan Kristoffersen • Foto: Javad Parsa / Denne artikkelen er hentet fra Krigsropet nr. 42, 2020
Sist oppdatert:
Del: Del artikkelen på Facebook Del artikkelen på Twitter Send artikkelen på e-post

– Nå spiller vi sangen en gang til, og når jeg snur meg halvveis i låten, så blir dere med og klapper takten. OK?

Ordene tilhører Leif-Erling Fagermo, leder for Kongsvinger Kristne Trekkspillklubb, som er den eneste av sitt slag i Frelsesarmeen i Norge. Han snakker til de litt over 30 tilhørerne som har samlet seg rundt Williams Kaffebar på den andre siden av gata. Stilfullt kledd i matchende hvite skjorter og fargerike sløyfer, byr Frelsesarmeen trekkspillere opp til liv og musikk på en ellers rolig lørdagsettermiddag, og publikum klapper med.

– Det hele begynte med at et av våre medlemmer, Arne Granheim, spilte trekkspill i så og si alle gudstjenestene i korpset (nærmiljøkirken), forteller Fagermo.

– Så kom det en soldat fra et annet korps flyttende til Kongsvinger, og han spilte også trekkspill. Så plutselig var vi tre stykker som spilte, inkludert meg. Trekløveret ble enige om å øve sammen, men ryktet spredte seg, og før de visste ordet av det, hadde de blitt åtte stykker på første øvelsen.

– Nå er vi en gruppe på elleve stykker, inkludert bassisten. Vi bidrar på gudstjenesten hver eneste søndag, og drar ut på spillejobber sammen. Et klart høydepunkt i klubbens tre år gamle historie, skjedde i sommer da NRK sin minutt for minutt-satsning Sommerbilen endte sin Norges-turné i Kongsvinger. Der ble statskanalen møtt av både trekkspill og soldater fra Frelsesarmeen, og stanset ved de glade musikantene.

– Det var det eneste stoppet i Norge hvor de ble møtt av Armeen. Vi er kjempestolte over at vi fikk spille for dem, smiler Fagermo.

En vei til tro

Trekkspillet er et instrument som en gang i tiden ble forbundet med dansemusikk, og ble dermed ofte sett på som «ugudelig» og upassende av mange deler av kirkelandskapet, men i Frelsesarmeen har trekkspillet alltid vært omfavnet av mang en musiker, og trekkspillklubben i Kongsvinger er åpen for alle som vil spille. Selv om tro og kirkebakgrunn ikke er et kriterium for å bli med, så har samholdet og samspillet likevel blitt en vei inn til menighetstilhørighet for flere av musikantene.

– Vi har seks medlemmer som har blitt med i Frelsesarmeen som tilhørige, forteller Fagermo.

– Når vi spiller melodiene våre, og man får med seg de kristne tekstene, så er det klart at det rører ved noe i de som spiller. Det er jo dette vi ønsker, at klubben blir et springbrett til tro og til Frelsesarmeen. En av de som har fått en nærmere tilknytning til Frelsesarmé-korpset i byen, er den tidligere dansemusikeren Arne Brattberg (83), som har spilt trekkspill siden han var femten år gammel.

– Hva betyr trekkspillklubben for deg?

– Den betyr veldig mye, og det er en fin gjeng med et godt samhold, sier Brattberg, som har vært med siden klubbens spede begynnelse. Han kan fortelle at miljøet har hjulpet ham til en nærere gudsrelasjon.

Portrett av Arne Brattberg
Arne Brattberg er en av elleve som er med i trekkspillklubben i Kongsvinger.
– Troen har vokst siden jeg ble med her.
– Arne Brattberg (83), medlem i Frelsesarmeens trekkspillklubb.

– Jeg står i Den norske kirke, og troen har jeg alltid hatt, men den har vokst siden jeg ble med her. Jeg har blitt veldig begeistret for Frelsesarmeen, sier han. I fjor var Arne og trekkspillet med i vandreteateret «Da spansken kom til Odalen», i regi av det store bygdemuseet Odalstunet. Frelsesarmeens betydning for bygdefolket under spanskesyken ble bredt iscenesatt med skuespillere og stort publikum – og Arne på trekkspill. For anledningen iført majoruniform i rollen som frelsesoffiseren Oskar, som akkompagnatør under Frelsesarmeens tidsriktige friluftsmøte. Trekkspillkarene bidrar nemlig på så mange måter, over alt hvor Frelsesarmeen kan nå folk. Når de spiller opp ved julegryter, i gågater eller på markedsdager i byen, stanser folk for å lytte, handle og gi.

Martin Amundsen bassist trekkspillklubb kongsvinger
Martin Amundsen (68) er bassist trekkspillklubben. Han kan også trekkspill og keyboards ved behov.

Angrer ikke et sekund

Blant alle trekkspillerne finner man bassisten Martin Amundsen (68), en utflyttet løting som også kan traktere trekkspill og keyboards ved behov.

– Denne klubben betyr egentlig alt, altså. Den gjør det. Det sosiale er veldig viktig, og vi tar vare på hverandre, forteller musikeren.

– Hadde du en tro før du ble med i trekkspillklubben?

– Nei, ikke noe sånt spesielt. Det har vært en vei inn i menigheten for både kona og meg. Amundsen forteller videre begeistret om den musikalske responsen han opplever fra lokalbefolkningen i Kongsvinger.

– Vi får veldig mye ros, og det er flere og flere som dukker opp for å høre på, sier han.
– Jeg trives veldig godt, og angrer ikke et sekund på at jeg ble med.

Det er ikke bare mannfolk som spiller trekkspill, og med sitt særegne, blå instrument følger Wenche Walla (76) nøye med på dirigenten. Hun er en engasjert kulturutøver i byen, og kan fortelle at trekkspillklubben er et økumenisk lim mellom menighetene og en fargeklatt i bybildet.


050920200065 MGL5429beh
– Det er musikk som både troende og kirkefremmede liker, for den ligger i sjela til min generasjon i byen.
– Wenche Walla, trekkspiller

– Jeg tilhører bedehuset og kirka, noen tilhører pinsemenigheten og noen er med i Frelsesarmeen. Vi spiller hos hverandre, og i tillegg er det musikk som både troende og kirkefremmede liker, for den ligger i sjela til min generasjon i byen. Walla forteller at da hun fikk nyss om klubben, så syntes karene at hun skulle finne frem trekkspillet fra 1960-tallet og bli med.

– Jeg har spilt siden jeg var liten, og er glad i både kristne, friske sanger og i svenske Carl Jularbo, smiler hun.

– Jeg spiller så lenge armer og hodet holder, og håper enda flere har lyst til å bli med.

Samhold i bønn

Leif-Erling Fagermo forteller om en episode da klubbens eldste medlem, en 88-åring, opplevde å bli helbredet etter at blant annet flere av trekkspillerne ba for ham på et bønnemøte.

– Han hadde falt mens han klippet gresset, og fikk et brudd i nakken. Mens han lå på sykehuset, sendte han en melding og spurte om vi ikke kunne be for ham, forteller klubblederen.

– Vi andre satt da på Filadelfia i byen og ba, og samme kvelden ble han utskrevet fra sykehuset. De voldsomme smertene hadde plutselig sluppet taket. Fagermo smiler, og er klar på at samholdet er essensielt. Før og under øvingene venter kaffekoppen og en god prat. Folk møter gjerne opp en time i forkant, og det er som regel fullt en halvtime før øvingen skal starte. Selv om de fleste musikantene drar på årene, er ikke alder et tema når spillejobber er booket og turnébussen venter.

– Kommer de seg inn i bussen, så blir de med, og når vi først har satt oss til rette, så er det trekkspill alle snakker om. Da prater vi om nyinnkjøp, salg, bytte, mekanikk og mye annet. Det er entusiasme på høyt nivå!

Frelsesarmeens kristne trekkspillklubb i Kongsvinger
publikum kongsvinger trekkspillkonsert
Garvede trekkspillere i Kongsvinger spiller opp, og publikum stimler sammen rundt den overraskende minikonserten.

Abonner på Krigsropet

Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.

Bli abonnent

RELATERTE SAKER