Et juleeventyr for livet

Det er diamanter i lufta. Slik ser det i hvert fall ut denne kalde kvelden der tusenvis av snøflak gnistrer rundt små og store fra Sammen Grønland og Home-Start Alna og Østensjø.

De er på vei mot Søndre Aas gård på Holmlia for en koselig førjulskveld. De røde bygningene er pyntet med julelys. Selv om det er en god del minusgrader, er noen av de hardbarka hønene ute og spaserer, mens andre sover med hodet under vingen.

En av hestene strekker hals og skotter mot menneskene som kommer gående.

– Vi må vente litt på de andre, sier hovedkoordinator på Frelsesarmeen Sammen Grønland, Heidi Kristine Jørgensen.

For noen trenger litt tid på å komme seg fram, og det ryktes at selveste julenissen også befinner seg på bussen.

Heidi følger barna forbi bondegården og nedover et jorde. Det er her, i en lavvo de skal være. Der er det allerede folk, for Marianne Morfjord, koordinator i Home-Start, følger noen av sine familier på dette arrangementet.

Grillen er allerede varm og Marius Løkse ankommer med trekkspill og fløyte, klar til å spille.

Snart høres en lystig trekkspillversjon av «Så går vi rundt om en enebærbusk». Etter hvert dukker også ukrainske Renat opp og bidrar med gitarspill.

– Oi. Oi. Oi. Hvem er det som kommer her? Jeg klarer ikke å se det i mørket. Er det Matheo? undrer Heidi.

Og joda, det er Matheo og moren Cristina. En av de aller første Sammen-familiene. Heidi utbryter:

– Har du fått deg refleksjakke? Den var kul!

En god bro

Og mens folk varmer seg rundt grillen, forteller Heidi at tanken bak denne førjulskvelden først og fremst er å skape gode juleminner.

Både ansatte i Home-Start og på Sammen ønsket å gi videre noe av det fineste de selv kunne huske fra sin egen barndoms førjulstid; kanefart, julesanger, varm drikke, god mat og godteposer. Og alt dette står på programmet i kveld.

– Vi ønsker også at slike arrangementer skal være en bro fra Home-Start, som er et tidsbegrenset tilbud, til Sammen Grønland som er et fast tilbud, der man kan gå så lenge man vil, sier Heidi.

I rundt fem år har Sammen søkt midler fra Gjensidigestiftelsen, som oppfordret til enda mer samarbeid internt i Frelsesarmeen.

– Kommer du på Sammen, får du et fint sted å være, men også mulighet til kontakt med andre instanser som kan bidra. Her er det mye hjelp på ett sted – og mye glede, sier Heidi.

Hun er opptatt av å formidle både norske tradisjoner og innholdet i jula.

– På julespillet vårt og på juletrefesten får deltakerne god kjennskap til denne høytidens budskap, og de lærer norske julesanger. Vi snakker både om presangene de tre kongene hadde med til Jesusbarnet, men også gaven som Gud gir til menneskene når Jesus blir født. Hos oss er det ingen hemmelighet hva julen egentlig handler om. Da tåler vi godt et nissebesøk, flirer hun.

Sammen-familien

Heidi ser at Sammen har blitt et andre hjem for mange, det er den familien du ikke ble født inn i, men som du har blitt kjent med og kanskje ble invitert inn i av andre.

– Det er en trygg havn for veldig mange. Et sted der man kan dele både gleder og sorger. Og der man får omsorg, og kan vite at det er noen som er glade i dem, i tillegg til menneskene de savner i livet sitt. Å skape gode øyeblikk og gode minner sammen med andre, betyr mye for alle mennesker. Det er viktig å ha noen å lade batteriene med, noe å glede seg over og noe fint å fortelle om. Folk kan føle seg mindre alene når de har et sted å komme til, sier Heidi.

Mange av deltakerne bidrar også som frivillige og hjelper til både sosialt og praktisk. På den måten drar flere lasset sammen.

– Mennesker knyttes tett sammen når de møtes over tid. Det er fint å kunne følge barna når de vokser opp og heie på dem, sier koordinatoren, som har kjent noen av barna på Sammen siden de var nyfødte.

Omsorg i en vanskelig tid

Og en av familiene som har blitt en trofast del av fellesskapet, er Somayye og sønnen Benyamin. Hans eldre søsken er med som frivillige og er en del av ungdomsfellesskapet på Sammen.

Somayye, som kommer fra Iran og har bodd 23 år i Norge, har bare godord å si om miljøet hun har vært en del av i fem år.

– Her er du alltid inkludert. Det spiller ingen rolle hvilken nasjonalitet eller bakgrunn du har. Jeg setter stor pris på hver enkelt.

Somayye forteller at hun ble kjent med Frelsesarmeen gjennom en kvinne i barselgruppen for åtte år siden, da hun bodde på Gjøvik. Det viste seg at hun jobbet i Frelsesarmeen, og Somayye ble med henne dit på ulike arrangementer.

Da Somayye flyttet til Oslo, var det naturlig å ta kontakt med Frelsesarmeen i nabolaget – som da viste seg å være Frelsesarmeen Sammen Grønland.

– Folk bryr seg om hverandre. Det skinner gjennom hele tiden. Sammen er en åpen dør til et sted der man alltid kan være seg selv.

Heidi stikker hodet inn og sier høyt:

– Nå kan dere gå bort til hestene! Det er deres tur til å kjøre!

Benyamin er raskt oppe fra benken og legger i vei mot gårdsbygningene.

– Er det første gang du kjører med hest og kjerre, Benyamin?

– Nei, men det blir gøy å gjøre det igjen. Og da jeg var veldig liten, red jeg på en elg.

– Det var nok en veldig stor hest, forklarer moren.

Da familien bodde på Gjøvik, lå huset i nærheten av en bondegård, noe som ga muligheter til både kjøre- og rideturer. Mens hun lar sønnen gå litt foran sammen med andre barn, forteller hun om en periode i livet da fellesskapet på Sammen betød ekstra mye.

– Jeg mistet moren min veldig brått. Hun var verken gammel eller syk, så det var et sjokk. Jeg hadde det veldig vondt og trengte å komme meg ut fra hjemmet innimellom. På Sammen kunne jeg komme når som helst. De trøstet meg, ba for meg og brydde seg om meg. Jeg kommer aldri til å glemme den gode hjelpen og støtten jeg fikk i den veldig vanskelige tiden.

På tur med hest og vogn

Det høres bjelleklang i det fjerne, og snart kan hestene skimtes i mørket.

– Å, se! Jeg skulle ønske at jeg eide den hesten, mamma, sier Benyamin og peker.

– Jeg skal jobbe som bonde når jeg blir stor, lover han.

Det er to hester som drar kjerra: Garp og Flikka. Nå er de framme ved barna som tålmodig venter på at de nåværende gjestene skal forlate kjerra.

Marianne Morfjord, koordinator i to Home-Start avdelinger Frelsesarmeen drifter, holder Garp i grima og snakker til ham med lav stemme. De er gamle kjente. For Marianne har jobbet her, først i praksisplass som sosionomstudent, og senere som miljøterapeut for bydelen.

Det er bydel Søndre Nordstrand som både eier og drifter denne fritidsklubben for barn og ungdom som trenger det. Marianne vet mye om hva dyra på gården kan bety for barn og ungdoms psykiske helse.

– Spesielt det å stelle og ri på hester, gir stor mestring, smiler Marianne.

«De nye»» familiene har begynt å gå om bord, og nå er det fullt i kjerra.

– Ok, da går vi!

Marianne slipper grima og kuskene styrer hestene enda en runde rundt gården. Trærne står rimfrosne, og månen sørger for at det ikke blir helt mørkt mens den aller første snøen denne vinteren daler sakte ned og legger seg som et hvitt teppe på bakken.

– Dette er skikkelig vinterland. Nå koser vi oss, smiler Somayye mens barna diskuterer hvor mange pølser de tror de klarer å spise etterpå.

– Tusen! - hevdes det.

– Hvor mange tror dere nissen klarer, da?

– Seks, sier Benyamin bestemt.

Hestene går rolig gjennom det trolske vinterlandskapet der pusten fra folk og hester damper i den kalde lufta. Ferden har vart i over ti minutter da de nærmer seg gården igjen.

– Se, alle er røde på nesa, flirer Benyamin.

Utfyller det offentlige

Nå samles alle ved grillen, og mens det serveres varm kakao og toddy, trår musikerne til igjen med både gitar, trekkspill og fløyte. Norske juleviser og den ukrainske versjonen av "Feliz Navidad" – toner ut i kvelden.

Marianne Morfjord synes det er helt strålende at hun i kveld får være med noen av «sine» familier på aktiviteter. Gjennom dette arbeidet får familier besøk av en frivillig i et halvt år, og det er Marianne som drar på hjemmebesøk for å kunne koble på riktig frivillig. I tillegg markedsfører hun arbeidet, rekrutter frivillige og har kontakt med samarbeidspartnere.

Bistanden fra Home-Start er tilpasset den enkelte familie. For noen kan det dreie seg om å få trillehjelp to timer i uka til tvillingene slik et en selv får sove litt, eller tatt seg en dusj.

For enkelte handler det kanskje om sykdom, mens det for andre kan det være hjelp til å knytte nye kontakter.

– Home-Start handler om foreldrestøtte, avlastning og nettverk, sier Marianne.

– Hvordan loser man familier fra Home-Start inn i andre fellesskap som ikke er tidsbegrenset, som Sammen Grønland?

– For familier som ønsker det, handler det om å finne et tilbud hvor de kan være og utvide nettverket sitt. Sammen har vært en utrolig god arena for det. Vi er to tilbud som har godt utbytte av hverandre. Sammen kan snakke med familiene om Home-Start, og jeg kan fortelle om nettverk og Sammen, sier Marianne.

Ofte har familier rett på å få hjelp fra det offentlige, og det får de også, men det kan ta ganske lang tid før hjelpen er på å plass. Da kan Marianne kjapt koble på hjelpetiltak.

Varme hjerter i kulda

Det er andre gangen Marianne tar med Home-Start-familier til Søndre Aas gård.

– Dette er jo mennesker som ikke ville hatt mulighet til å ta med barna på en slik aktivitet om ikke vi både hadde invitert, betalt og sendt en reiserute. Det ligger mye arbeid i å ha denne typen aktiviteter. Men det er viktig. For folk som står i større eller mindre kriser, eller hvor hverdagen bare er krevende hele tiden, betyr de minnene man får skape sammen som familie, veldig mye, sier Marianne.

Hun tror det er betydningsfullt at barna kan få komme tilbake på skolen etter ferien og få fortelle at de både har kjørt med hest og kjerre og fått gave av nissen.

– Frelsesarmeen skal jo ikke konkurrere med det offentlige, men skal fylle de hullene der det trengs. Det kan vi gjøre på en ekstra god måte når vi samarbeider internt.

At arrangementet i dag var verdt innsatsen, er hun ikke i tvil om.

– For selv om det er veldig hyggelig, er det også en ganske lang reise for mange av småbarnsfamiliene, og det er faktisk så kaldt at el-bilen min ikke vil starte. Og på tross av det, er det så godt oppmøte. Det sier mye om hva en sånn type aktivitet betyr, sier Marianne.

Og plutselig blir det liv og røre, for det fortelles at nissen har sendt en tekstmelding om at han straks er utenfor bondegården.

Alle farer av sted så fort at de kommer fram før nissen. Mens de venter, synger de "Romjulsdrøm" av Alf Prøysen, for «En skulle vøri fire år i romjul’n».

Og så endelig kommer nissen, Martin Spyridis. Han er opprinnelig fra Hellas og gjør ellers i året en stor innsats som frivillig på Sammen.

– Er det noen snille barn her?

– Jaaa! roper barna og flokker seg rundt ham.

Fra en stor sekk finner han fram godteposer til alle. Og etterpå må selvsagt alle synge "På låven sitter nissen". Og med lommene fulle av godteri, og hjertene fulle av gode minner, tar de første fatt på hjemveien.

De smiler og vinker til de som blir igjen litt til.

– Ha det! God jul!