Fange og fri

– Det er ventet 25 minusgrader til helgen, sier Frode Berg. Det er vinter, og snøen laver ned i Kirkenes, grensebyen mot Russland mellom ishav og barskogbelte. Den tidligere og mangeårige grenseinspektøren har to verdenskart hengende på hjemmekontoret, og ved den norsk-russiske grensa har han med egne øyne sett det sovjetiske flagget blitt firt ned og erstattet med det russiske.

– Jeg kom til Kirkenes allerede i 1975 som nittenåring, fersk fra Befalsskolen i Trondheim, forteller 65-åringen. Den utflyttede trønderen vokste opp mellom Charlottenlund og Ranheim, noen få kilometer fra sentrum. Brødrene og faren var hekta på fotball, mens yngstemann foretrakk å spille i korps. Far foreslo etter hvert at tenåringen kunne prøve en militær karriere.

– Han tenkte det ville gjøre mann av meg, smiler Frode. Kort tid etter ankomsten til Finnmark møtte unggutten ei lokal jente som het Anita. Det gikk ikke så lang tid før bryllupsklokkene ringte, og mens hun jobbet i helsevesenet, gikk ektemannen gradene i garnisonen.

– Jeg ble offiser og grenseinspektør, og var tillegg til jobben engasjert i Finnmark Røde Kors som drev flere suppekjøkken i Murmansk. Jeg fikk også verv som leder for menighetsrådet i kommunen, og var aktivt med i norsk-russisk kulturarbeid. Frode levde et normalt familieliv, og hadde ingen anelse om at han en dag skulle sitte i det beryktede Lefortovo-fengselet i Moskva, siktet for spionasje.

Les flere artikler fra Krigsropet her

Tiltalt i øst

I 2014 hadde Frode blitt en fersk og aktiv pensjonist, som av og til var innom Russland som medlem av den norsk-russiske grensekommisjonen. Norske aviser har skrevet mange spaltemeter om den intrikate historien som gjorde at pensjonisttilværelsen tok en dramatisk vending. Frode Berg har flere ganger fortalt om sin opplevelse av det hele, om hvordan han i første omgang ble bedt om å gjøre en «vennetjeneste» for en kjenning fra Forsvarets Etterretningstjeneste: Ta med seg noen kontanter til St. Petersburg, for deretter å poste pengene videre til en russisk adresse. Han har forklart at dette i seg selv ikke var unormalt, at det derimot var vanlig praksis blant russerne som ikke stolte på sitt eget bankvesen. 3. desember 2017 befinner nordmannen seg på Gardermoen. I etterkant har den tidligere grenseinspektøren fortalt hvordan han etter flere Russlandsturer med postoppdrag og manglende informasjon, har blitt veldig usikker på hva han egentlig er med på. At han var i sterk tvil om hvorvidt han skulle sette seg på Aeroflots 2535-flyet til Moskva, eller dra hjem. I bagasjen har Frode fått med seg 3000 euro og en minnebrikke som skal postes i Russland. Han setter seg på flyet østover. To dager senere, da nordmannen er på vei til postkontoret, blir han stoppet og arrestert av den russiske sikkerhetstjenesten FSB (tidligere KGB) på åpen gate – anklaget for forsøk på å få tak i hemmelig informasjon om russiske atomubåter. Frode sier at han ble sjokkert. Hjemme i Norge prøver Anita å få tak i ektemannen sin som er forsvunnet, og kontakter blant annet Frelsesarmeen i Moskva, før den norske ambassaden i den russiske hovedstaden kan fortelle at Frode Berg har blitt arrestert og er tiltalt for spionasje. Han blir satt i en ni kvadratmeter stor celle i Lefortovo-fengselet i Moskva.

– Der bodde jeg med min medfange Oleg fra Moldova i fjorten måneder, sier Frode.

Bispevisitas i Lefortovo

En utfordrende og monoton hverdag ventet. Fangene ble vekket klokken seks om morgenen, spiste frokostgrøt klokken syv, deretter var det inspeksjon, middag klokken tretten og kveldsmat klokken atten. På torsdager fikk man dusje. Middagen bestod av kål og en liten grå fiskebit, samt litt potet en gang iblant. Lufteturene foregikk i små bur sammen med cellekameraten.

– Oleg hadde på TV-en hele dagen, med mindre han skrudde opp lyden fra radioen. Jeg holdt på å bli gal av all støyen, og vi hadde våre konfrontasjoner. Han hadde allerede vært der i to år, sier Frode som dermed satt på cella og så seg selv på russiske nyhetssendinger. Ingen av fangevokterne møtte blikket til de innsatte, og den sterke følelsen av isolasjon kom krypende, blandet med opplevelsen av å kjenne seg forrådt og lurt. Han innrømmer ærlig at han kjente på både hat og sinne gjennom de lange månedene på cella. Alle illusjoner om en snarlig hjemkomst ble snart knust.

– Heldigvis hadde jeg kontakt med den norske ambassaden, som besøkte meg annenhver torsdag, etterfulgt av en telefonsamtale med kona. I tillegg fikk jeg ekstra midler hjemmefra til mat. I fjor høst kom biografien I grenseland, basert på fangens egne dagboknotater fra fengselsoppholdet. Forfatter Morten Jentoft skriver: «8. juni 2018 var det hevntanker som raste rundt i hodet til Frode Berg». Et besøk fra biskopen i Nord-Hålogaland og en norsk bibel skulle få stor betydning for fangens sinnstilstand.

– Hvordan forholdt du deg til bitterheten?

– I januar 2019 hadde biskop Olav Øygard tatt turen helt til Moskva for å møte meg, og han hjalp meg å sette ord på hva jeg følte, og med å få vekk hevntankene, sier Frode. Videre ble han overrasket over at den norske kirkelederen hadde fått lov til å ta med seg nattverdsutstyr inn i det strenge fengselet. Der, med representanter fra ambassaden og en fengselsansatt til stede, forrettet biskopen nattverd og delte brød og vin med menighetsrådslederen Frode.

– Det var sterkt, og var som medisin. Den samme beskrivelsen bruker han om all tiden han brukte på å lese i Bibelen, som den lokale sjømannspresten Line Kvalvaag hadde gitt til fangen.

– Jeg har aldri bladd så mye i Bibelen som da, og leste fra perm til perm. Spesielt delene om tilgivelse tenkte jeg mye over, sier Frode.

– Troen min ble enda mer forankret, og sterkere.

Nye dager

15. november 2019 ble Frode Berg benådet og skulle utveksles til Norge. Dagene før avreise var likevel fylt med blandede følelser for nordmannen. Han hadde vent seg til rutinene og livet i det russiske fengselet, og skulle plutselig møte den store omverdenen igjen.

– Jeg ville jo selvfølgelig hjem, sier han.

– Men det var en merkelig og skummel følelse å skulle ut igjen. Hva ventet nå? Etter to surrealistiske år med forskjellige cellekamerater, kom Frode hjem til kone, barn, barnebarn og en erstatning på 4,3 millioner kroner fra norske myndigheter. Han forteller at det tross alt har gått bra å forholde seg til det enorme medietrykket, og at det først og fremst var Anita og familien som merket pågangen mens han var fengslet.

– Når alt en gang roer seg rundt saken, hva ønsker du å bruke dagene til?

– Godt spørsmål, svarer Frode og tenker seg om.

– Jeg ønsker å nyte livet, reise sammen med Anita, og det vil nok bli noen foredrag når pandemien roer seg. Jeg er klar over at «Frode Berg-saken» vil følge meg livet ut.

– Sliter du med noen ettervirkninger?

– Nei, og jeg har også en psykolog disponibel via staten. Men jeg tenker en del på de jeg delte celle med, og spesielt den siste, islamisten Alik, som var dømt for medvirkning til drap. Han hadde en annen fremtid enn meg, og var dømt til over fjorten år i fengsel, sier Frode – som selv opprinnelig ble dømt til fjorten år.

– Jeg fikk jo dra hjem.