Gatelegen

– Jeg ble født i Bergen, men jeg heier ikke på Brann, altså!

Karim Sayed (45) ler godt. Overlegen ved Frelsesarmeens gatehospital i Oslo er i full gang med å forklare sin mangefasetterte historie. Hans foreldre møtte hverandre i den vakre universitetsbyen Montpellier i Frankrike på 1970-tallet. Far var medisinstudent og kom fra den øvre middelklassen i Beirut i Libanon, mens mor studerte språk og kom fra arbeiderklassestrøk på Grünerløkka. Libaneseren ble med Oslo-jenta hjem til Norge, og ekteparet tilbrakte sin første tid i Bergen, hvor far hadde turnus på Haukeland sykehus. Karim ble født, og kort tid etter ventet noen år i Namsos før landegrensene igjen ble krysset.

Les mer om Krigsropet her

– Da jeg var ti år gammel flyttet vi til Dubai, hvor jeg gikk på britisk ungdomsskole og videregående, forteller han.

Det var likevel mors hjemby, Oslo, som føltes som hjemme, og dit gikk også veien da han i slutten av tenårene satte seg på flyet for å starte legestudiene. I dag er Karim familiefar, medisinsk-faglig ansvarlig for Frelsesarmeens rusomsorg i Norge, og har i tillegg til legegjerningen spilt trommer med flere av landets ledende artister og band.

– Foreldrene mine ga opp og kjøpte trommer til meg da de skjønte at trommingen på alle grytene i huset ikke kom til å gå over, smiler Karim, som kan skilte med to Spellemannpriser med instrumentalbandet Salvatore.

Rusmiljø

For noen måneder siden gjorde legen seg igjen bemerket, med en kronikk i VG om det han mente var en glemt risikogruppe under pandemien. I innlegget pekte Karim Sayed på at rusavhengige – som gjerne oppholder seg i tette miljøer og har dårlig helse fra før av – ikke var nevnt i Folkehelseinstituttets vaksinasjonsplan. Han utdypet at flere rusmiddelbrukere attpåtil bor på institusjoner, i omsorgsboliger og andre lignende tilbud, noe som igjen kan sette de ansatte i smittefare.

– Det haster med andre ord å få vaksinert denne gruppen, både for å hindre spredning innad og utover.

Overlegen fra Gatehospitalet forteller at selv om den store smittespredningen uteble fra rusmiljøene i første omgang, lå det i kortene at situasjonen ville forandre seg da den muterte, britiske varianten kom til Norge. Foruroligende rapporter fulgte fra rusmiljøer i Danmark, deretter fra Kristiansand og Tønsberg.

– Vi var godt forberedt, og jeg må si at jeg er utrolig stolt over hvor raskt Frelsesarmeen omstilte seg for å ligge i forkant på institusjonene våre, forteller han.

– Kommandolinjene og strukturen til organisasjonen er tilrettelagt for å tilpasse seg raskt i en krise. Jeg har fortalt flere venner at jeg skjønner hvorfor armétankegangen fungerer så bra.

– Hvilke reaksjoner har du fått etter publiseringen?

– Jeg skal ikke si at det var på grunn av kronikken – for myndighetene var allerede så vidt i gang med å håndtere situasjonen – men jeg syns at prosessen har gått mye fortere etter oppslaget. Det var flere politikere og medier som tok kontakt, sier Karim og forteller at Frelsesarmeen nå er veldig involvert i kartlegging og vaksinering av rusmiddelbrukere.

Livet på hospitalet

Legen kjenner godt til rusmiljøene i Oslo. I fjorten år har han arbeidet ved Gatehospitalet, som tilbyr sykehusbehandling for mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet. 45-åringen forteller hvordan tilfeldigheter førte til at han søkte jobben i 2007.

– Jeg hadde nattevakt på legevakta, og vi ble tilkalt til Gatehospitalet for å se til en dårlig pasient. Da jeg så igjennom den medisinske mappa, dukket det opp et navn som jeg kjente igjen. Det var Gatehospitalets daværende
lege, Geir Helge Roaas, og Karim ringte ham i etterkant for å finne ut hva hospitalet dreide seg om. Den unge legen hadde alltid hatt sterk rettferdighetssans og samfunnsbevissthet, og ble interessert.

– Jeg fikk følelsen av at dette var noe for meg, og bare et halvt år senere var jeg på plass, smiler han.

Fra en hverdag med sporadiske skift på legevakta og heftig turnering med artister og band som Marit Larsen, BigBang,
Salvatore og Thom Hell, ventet nå en ganske annerledes utfordring.

– Hvordan oppleves det å jobbe med rusavhengige pasienter, hvor mange sliter med psykiske problemer i tillegg til det rent fysiske?

– I starten var det litt tøft, men nå har jeg gjort dette i mange år. Det man er vant til, oppleves heller ikke uvanlig, poengterer legen.

Han forteller at det først og fremst er såkalt somatisk behandling de tilbyr på Gatehospitalet, som innebærer behandling av alt fra nyresvikt til hepatitt C.

– Samtidig ser vi hele mennesket, noe som er både interessant og givende. Utfordringen kan ligge i at det ikke er alle pasienter man når inn til når rusmiddelbruket sitter veldig dypt, og med veldig sammensatte årsaker av rus og psykiske lidelser.

Karim peker på at hele apparatet rundt Gatehospitalet er rettet inn mot brukergruppen. Det gjør det mulig å hjelpe pasientene på flere plan, noe man ikke har tid til på vanlige sykehus.

– Det kan være helt grunnleggende ting som å hente noe i pasientens leilighet, noe som er med på å fjerne barrierer mellom pasient og behandlere.

Han tror mange kan oppleve brukergruppen som vanskelig, men påpeker samtidig at det gjerne har sin årsak i at
pasientene havner i et system som ikke er tilrettelagt for dem.

– Da kan de også bli vanskelige. Men når pasientene er på et sted som Gatehospitalet hvor kompleksiteten i livet deres forstås, og man har ønske om å tilpasse seg deres virkelighet, da er det ikke alltid like vanskelig lenger.

Varierte dager

Karim Sayed lever et mangfoldig liv. I tillegg til jobben på Gatehospitalet, har han fordypet seg innen estetisk medisin og jobber med kosmetisk behandling og undervisning.

– Jeg liker begge jobbene veldig godt, og de gir meg helt forskjellige ting. Jeg har alltid vært interessert i form, farge og kreativitet, noe jeg får utløp for både gjennom musikken og estetisk behandling, sier den allsidige legen.

– Men det er helt uinteressant å ha en praksis hvor unge mennesker kommer for å få «fillers» til store lepper. Det handler derimot om å hjelpe noen med noe som plager dem, for eksempel at de ser veldig trøtte eller slitne ut. Faglig sett er jeg mest interessert i aldringsprosesser, teknikker og anatomi.

Han forteller om et indre kompass som hjelper med å veilede i de etiske problemstillingene, og er klar på at estetiske behandlere ikke må bidra til å skape et klima der alle skal være uten skavanker, eller følge formler for hvordan man bør se ut.

– Samtidig skal man som lege ikke dømme folk og deres valg. Det kan være sammensatte årsaker til valgene de tar, om det så gjelder rusmisbruk eller at noen vil gjøre noe med utseendet, utdyper Karim.

– For min egen del hjelper variasjonen i de ulike hverdagene meg til å beholde overskudd, entusiasme og motivasjon.

Veivalg

Trommestikkene er ikke lagt helt på hylla, men musikerlivet lot seg etter hvert ikke kombinere med fulltids legegjerning og familieliv.

– Musikken er fremdeles en viktig del av livet mitt, men man kan ikke gjøre begge delene halvveis, og jeg valgte å prioritere medisinen. Trommespillingen er nå en ren hobby, hvor jeg gir ut en sang i året med bandet Mazarin Cut, sier Karim og nevner også at Salvatore skal ha reunion på en intern minifestival i Frogn til sommeren.

– Man kan si at det er et utløp for kreativitet fremfor ambisjoner.

Ambisjonene dreier seg i dag mer om å kunne hjelpe menneskene som kommer til Gatehospitalet for behandling. Det har blitt noen historier langs veien.

– En pasient forandret hele livet sitt og kom seg ut av rusen, for deretter å bli gjenforent med sin kone og sine barn i hjemlandet. En skikkelig solskinnshistorie, smiler legen.

Flere ganger har han passert mennesker liggende ute på gata, og fortalt dem om Gatehospitalets tilbud.

– Og så dukker de opp! Det blir nesten ikke mer meningsfullt for meg, enn når vi virkelig kan hjelpe noen. ▪