Hus som går på helsa løs

Han står og gråter i dusjen. Såpe og vann renner over barnekroppen og ned i joggeskoene han har knyttet stramt på nakne føtter. Han er livredd. Tidvis kvepper han til, lytter og myser rundt i rommet. Er de her? Han gråter enda mer, mens han skynder seg for å komme seg unna, bort fra krafsende klør og sylskarpe tenner.

Den lille gutten er ikke redd for fiktive mostre under senga, men for høyst levende rotter som kommer opp gjennom sluket i badegulvet. Moren har bedt utleier om hjelp og fikk beskjed om å legge en murstein over sluket i dusjen.

Lever gutten i et krigsherjet eller svært fattig land, der nok mange dessverre har det slik? Nei, akkurat denne gutten bor i en av de rikeste kommunene i verdens rikeste land; Norge.

Og han er langt fra den eneste som lider under uverdige leieforhold.

Stadig flere melder fra om dette, og i samme by måtte en annen gutt stå opp midt på natten for å gå ut på verandaen. Han fikk kraftig utslett over hele kroppen, slet med å puste, og ble til slutt innlagt på sykehus.

Legene var klare på at det er de dårlige boforholdene med mugg og råte som framkalte helseproblemene. De ønsket ikke å skrive ham ut før familien fikk et annet sted å bo.

– Disse historiene er blant det verste våre koordinatorer har vært borte i, sier avdelingsleder for Frelsesarmeens Familiebosatt, Ida Sollien Kjeldal.

Frelsesarmeens har tre slike enheter som hjelper sårbare familier til å finne trygge og gode boliger, både ved å benytte Frelsesarmeens egen boliger, men hovedsakelig ved å finne leiligheter på det åpne markedet. Behovet er enormt.

Det er rundt én million nordmenn som leier bolig, og noen av dem blir utnyttet av useriøse utleiere som vet at det alltid finnes folk som av økonomiske årsaker må ta til takke med en bolig i svært dårlig stand.

Kjeldal forteller at uisolerte boliger med mugg og råte ofte er problemet. Men også det å leve i vedvarende utrygghet på grunn av korte leiekontrakter, sliter på mange.

Kritikkverdige forhold

De ansatte i Familiebosatt har sett mange kritikkverdige forhold. I noen tilfeller er selve boligen i god stand, men området rundt er preget av mye kriminalitet, rus og tung psykiatri, slik at det blir utrygt for en barnefamilie å bo der.

Mange bor trangt, slik at barn og ungdom ikke har et rom der de kan få tid alene eller få besøk av venner.

Hun vet også at det leies ut mange boliger som er i elendig forfatning. Hun ser familier som bor i gamle og dårlig isolerte hus, der man tydelig kan se at mus har spist på klær og sko.

– Det er ekkelt og helt forferdelig, sier avdelingslederen, som forteller at det var noen av kollegene hennes som fikk kontakt med familien som hadde rotter på badet.

– Det er skrekkelig, og jeg får en trang til å ta beina opp fra gulvet bare jeg snakker om det. Det er helt uholdbart at barn skal måtte være nødt til å dusje med joggesko. Jeg får frysninger hver gang jeg sier dette høyt, sier Kjeldal.

Hun ser at folk sliter ekstra mye på leiemarkedet i hovedstaden der prisene har økt enormt.

– Koordinatorene våre bruker mer tid nå på å finne en bolig enn det de gjorde for et par år siden. Dersom en person har blitt tilbudt en bolig for en viss pris, kan en annen interessert si seg villig til å gi en tusenlapp mer i måneden, og så får vedkommende boligen. Disse budkrigmekanismene er med på å presse allerede høye priser ytterligere oppover.

Forslag til bedre boligløsninger

Frelsesarmeen har gitt ut sin egen boligmelding Å bo verdig (PDF), der de blant annet har forslag til bedre boligløsninger for lavinntektsfamilier og for de med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse.

– Boligmarkedet har gått i negativ retning siden vi utga boligmeldingen vår, så forslagene vi kommer med der er fremdeles høyst relevante, sier Kjeldal.

Hun påpeker at både det å leve i dårlige boforhold, i vedvarende usikkerhet for å måtte bryte opp fra nettverket, eller med enormt anstrengt økonomi på grunn av høy husleie, har konsekvenser for samtlige familiemedlemmer.

– Forskning viser at selv spebarn kan merke mors stress. For de litt større barna blir konsekvensene enorme fordi de har rukket å slå røtter og har en tilknytning til sitt nabolag. De risikerer å miste hele nettverket sitt om de må flytte.

Kjeldal beskriver bolig som en grunnmur i tilværelsen, for alt vi gjør springer ut fra den. Det er der vi skal få en god natts søvn og hvile slik at i vi får overskudd til å takle det som måtte komme om dagen. Det er der vi skal skape gode rutiner, trygghet og omsorg for barna.

– Det er en dominoeffekt her. Om man dytter bort den brikken som boligen representerer, så rammer det også andre alle andre områder i livet.

Ønsker godkjenningsordning

Men utleier kan ikke gjøre hva som helst. Det finnes et lovverk man må forholde seg til, som blant annet skal sikre at boligen har rømningsvei og godkjent brannvarslingsutstyr.

Men Kjeldal mener det er for lett for utleier å bare la være å følge lovverket, siden det ikke er en kontrollinstans som sørger for at feil og mangler blir utbedret. Flere familier trenger hjelp til å flytte på grunn av uverdige boforhold.

Kjeldal ser med bekymring på at den samme dårlige boligen sannsynligvis blir leid ut igjen til en ny familie, uten at det gjøres noen utbedringer.

– Det er et kjempeproblem, og det er derfor Frelsesarmeen har tatt til orde for en godkjenningsordning av boliger. Man skulle hatt et sted å henvende seg til, der man kunne melde en bekymring om en konkret adresse, sier Kjeldal.

Hun håper man kan la seg inspirere av EU-godkjenningen på biler:

– Vi har en samfunnsinteresse av at folk kjører rundt med bremsene i orden, og man har et system der bileier selv må betale for EU-godkjenning og utbedre eventuelle mangler. Vi burde hatt et kontrollorgan når det gjelder boliger også.

– Det er helt greit å tjene penger på å leie ut en bolig, men da skal også den boligen ha en anstendig standard. Det er hjemmene til folk vi snakker om, sier Kjeldal.

Hun er klar over at ville tatt noe tid å bygge opp en slik ordning.

– Hvis deler av boligmassene i en bydel ikke har tilfredsstillende standard, vil det gi enda større press på leiemarkedet. Da mister man mange boliger. Vi må ha en overgangsfase der man gir utleier mulighet til å foreta oppgraderinger i boligen og gjøre den god nok, sier hun.

Mange fryser i eget hjem

Familiebosatt registrerer at det er mange dårlige isolerte eldre boliger på leiemarkedet. Det er mange som fryser om vinteren i sitt eget hjem.

– De som er i lavinntektsyrker er en av gruppene som strever, men det er også krevende for de på sosialhjelp og ulike ytelser.

Situasjonen er fortvilende for mange som får avslag på banklån for å kjøpe egen bolig, men i stedet ender opp med å betale mye mer i leie i måneden enn det man ville betalt for et lån.

I enkelte områder av Oslo kan man fint få leid ut toromsleiligheter for 20 000 kroner eller mer i måneden.

Frelsesarmeen er i sin boligmelding tydelig på at noe bør gjøres, spesielt i forhold til sårbare grupper som barnefamilier, eldre eller rusavhengige som bor i dårlige boliger over tid.

De er også bekymret over at de som ikke eier egen bolig må flytte ofte, samt at leieprisene er svært høye. Kjeldal mener Oslo er i ferd med å bli en by for de velstående, for «vanlige folk» har snart ikke råd til å bo der.

– Det bør reguleres hvor mye husleien kan økes. Samtidig må det sikres at det er mulig for private utleiere å leie ut uten å bli tvunget til salg på grunn av høye utgifter og lave inntekter i boligen.

– Mange selger i dag sine sekundærboliger, og de som i størst grad taper på dette er leieboere, ved at det blir økende konkurranse på leiemarkedet og økte priser, sier Kjeldal.

Frelsesarmeen ønsker lengre og mer stabile leiekontrakter, samt en instans der man kan melde bekymring om dårlige boforhold. Og stadig flere tar til orde for at utleieloven må revideres.

Regjeringen varslet i fjor en utsettelse av revidering av husleieloven, og Leieboerforeningen protesterte kraftig.

For mange som trenger hjelp

Stadig flere har henvendt seg til Leieboerforeningen, en ideell organisasjon som hjelper folk som har utfordringer på leiemarkedet. Kontingenten er lav, og hjelpen er lett tilgjengelig.

Før jul opplevde Leieboerforeningen så stor pågang at de måtte sette midlertidig medlemsstopp i tre uker for å kunne gi rask og god hjelp til de som allerede er medlemmer.

Leder Anne-Rita Andal forteller at foreningen er en ideell aktør som er avhengig av bedriftsmidler for å holde medlemsavgiften nede på 440 kroner i året.

– Vi vet at medlemmene våre ikke er i stand til å betale mer enn det. For noe av det viktigste vi gjør, er å hjelpe leieboere.

– Hvordan ser en typisk henvendelse til Leieboerforeningen ut?

– 70 prosent av medlemmene våre i vår forbrukerundersøkelse fortalte at de hadde funnet feil i boligen ved innflytting. Det handler ofte om dårlig isolerte boliger, og det er mange som fryser om vinteren.

Det har også Forbrukerrådet dokumentert i rapporten Kalde hjem – energieffektivisering og energifattigdom i utleieboliger.

Rapporten avdekker at det er en mye høyere prosentandel av leieboere som fryser i boligen sin enn boligeiere. Og så har vi mange depositumsaker der utleier holder disse pengene tilbake uten en god begrunnelse, sier Andal.

Desperate nok til å bo uverdig

Det som likevel går aller mest inn på Andal er den høye økningen av antall oppsigelser og utkastelser.

– Det er veldig alvorlige saker. For eksempel er det ofte slik at noen kan ha fått et varsel om en ulovlig husleieøkning. Og så avdekker vi at økningen ikke har hjemmel i loven og hjelper medlemmet vårt med å protestere. Da får leietakeren plutselig en oppsigelse der utleier hevder at hen skal bruke boligen selv. Men det stemmer sjelden. Utleier ønsker kun å få inn en ny leieboer som må betale ny markedsjustert og høyere husleie. Dette ser vi stadig mer av.

– Hva er en ulovlig høy husleieøkning?

– Vi har et veldig liberalt leiemarked, men det er noen reguleringer som handler om hvordan du kan sette opp husleier. Det er enten gjengs leie, som er et gjennomsnitt av det samme boliger i samme område leies ut for, eller man må justere den etter konsumprisindeksen som er en gitt prosentsats. Man må også varsle om økningen en viss tid i forkant.

Andal mener politikerne må stille spørsmålene:

Hvordan er det egentlig å leve på sosialstønad i Norge i dag? Eller være aleneforsørger og leie på det frie markedet der utleiere stadig presser prisene oppover? Hva gjør det med deg som menneske at du ikke vet om du kan bli boende der du og familien din har nettverk og skole?

Utfordrer de ideelle

I høst fikk Leieboerforeningen rundt seks til ni nye medlemmer per dag. Foreningen har tapt mye penger på å holde stengt for nye medlemmer, men hadde ikke noe annet valg. Også Husleietvistutvalget og de frivillige rettshjelptiltakene meldte om midlertidig inntaksstopp av nye saker.

Det er flere utfordringer, men færre hjelpere.

– En veldig stor del av utleiesektoren består av privatpersoner. Det har vært veldig gunstig for disse at vi har et boligmarked og ikke en boligpolitikk. Vi har tilrettelagt for å ta valg som først og fremst gagner utleier og ikke leietakeren, sier Andal.

Hun mener vi er nødt til å se på boligpolitikken med nye øyne.

– Det er ingen som tenker at vi skal slutte med profittbasert utleie, for det er vi helt avhengige av. Det er mangel på utleieboliger i dag allerede. Men vi trenger også å legge til rette for ideelle utleiere, sier Andal.

Hun vil oppfordre Frelsesarmeen og andre ideelle aktører til å tenke nytt. For Leieboerforeningen jobber intenst for at regjeringen skal innføre gunstige lån og tilskuddsordninger som for eksempel Frelsesarmeen kunne benyttet seg av.

– Kunne Frelsesarmeen bygget opp en utleieportefølje rettet mot sårbare, vanskeligstilte familier og enslige? En utleieportefølje med rimelig husleie, langsiktig leiekontrakter, og botrygghet? spør hun.

Det er hovedsakelig tre grunner til at folk sliter på leiemarkedet:

• standard
• uforutsigbare kontrakter
• pris

Når det gjelder de to første punktene, berømmer Andal Frelsesarmeen, men vil samtidig utfordre både dem og andre ideelle til å i større grad være med på å bremse de høye leieprisene, spesielt i hovedstaden.

Her leier Frelsesarmeen ut noen leiligheter til gjengs leie, det vil si den husleien som betales for lignende boliger på lignende leievilkår i samme område.

Andal setter spørsmålstegn ved dette når Frelsesarmeen samtidig etterspør mekanismer som får leieprisene ned for «folk flest».

Kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen Geir Smith-Solevåg påpeker at Frelsesarmeen ikke driver ordinær utleie. Eiendommene Frelsesarmeen har, er i all hovedsak formålsbygg til forsamlingslokaler, institusjoner, personalboliger og hjelpetiltak som Bosatt og Familiebosatt.

– Med 300 enheter og offiserer i et forflytningssystem blir det iblant noe ledig. Disse leilighetene leies ut midlertidig på det åpne markedet for å redusere kostnadene våre, forteller Smith-Solevåg.

Verbal knyttneve

«Familiebosatt har hjulpet meg og familien min med å få en trygg og god bolig. Vi kan nå sove om nettene og slippe å bekymre oss». Slike meldinger gleder Ida Sollien Kjeldal seg over, samtidig som hun er smertelig klar over at mange fremdeles sliter på leiemarkedet.

– Dette er alvor. Det er ikke noen skrammer i parketten, eller gamle kjøkkenskap vi snakker om, men alvorlige og helskadelige tilstander. Derfor vil jeg komme med en verbal «knyttneve», sier Kjeldal.

Hun mener vi som samfunn må ta dårlige leieforhold på større alvor, nettopp fordi det får enorme konsekvenser for barn og voksne.

– Når barn må flytte ofte, gjør det noe med deres psykiske helse og evne til å knytte relasjoner. Dette tar man med seg inn i voksenlivet. Vi er nødt til å jobbe mer forebyggende, og vi må ta på alvor hvor store konsekvenser boligproblemer har, både på kort og lang sikt, sier Kjeldal.