Karriereskredderne som hjelper ungdom ut i jobb

«Gruer du deg til gruppe-intervjuet i morgen? Hvordan tror du det blir? Hva har du tenkt å si?» Heidi Nakken Høvik og Knut-Vidar Høvde har slått seg ned i hjørnesofaen på en av Frelsesarmeens barnevernsinstitusjoner.

I andre enden ligger en 17-åring med fjernkontrollen i hånden. Dagen etter skal gutten på sitt første jobbintervju, men han er godt forberedt. De to jobbveilederne fra Fretex har vært innom flere ganger. De har pratet, laget mat og skrevet CV sammen med tenåringen.

Kom Inn Ung! heter prosjektet som startet i januar, et samarbeid mellom Fretex og Frelsesarmeens seksjon for oppvekst.

Jobbkonsulentene oppsøker ungdom på barnevernsinstitusjonene, og støtter dem på veien videre mot utdanning og arbeidsliv.

– Vi ønsker at de skal bli i stand til å ta gode karriere- og utdanningsvalg. Målet er at de skal gjøre det meste selv, både jobbsøking og møte opp på intervjuer. Vi vil gjøre dem uavhengige av vår hjelp, sier veilederne.

Være der for dem

Barn og ungdom i barnevernet må ofte forholde seg til ulike fagpersoner og mange møter. Det kan være slitsomt.

Heidi og Knut-Vidar vil derfor trygge ungdommene, vise at de er der for dem.

– Tilbudet er frivillig. Vi maser ikke om fravær eller skole, men satser på relasjonsbygging. Dukker de ikke opp til en avtale med oss, så er det greit. For vi har tenkt å være der, vi kommer igjen en annen dag, understreker Knut-Vidar.

– Hvordan forholder de seg til at det kommer enda noen voksne inn i deres liv?

– Noen sier: «Tja, hvorfor skal jeg få hjelp av dere? Hvem er dere, liksom?» Men vi opplever at de er nysgjerrige på oss, så vi prøver å «selge oss inn». Vi er der for å tilby en hjelpende hånd. Når vi først kommer inn, er det veldig fint, både for oss og ungdommene, sier Heidi.

Det kan de ansatte skrive under på.

– Det som målgruppen vår trenger, er at veilederne kan komme igjen og igjen. Da får ungdommene våre en erfaring av at en møtesituasjon ikke blir så skummel og at de blir kjent. Det er veldig fint at de kan følge de unge videre, også etter at de har flyttet ut, sier Aino Wackelin, ledende miljøterapeut ved Frelsesarmeens barnevernsinstitusjon Solheim.

Etter flere besøk på ulike institusjoner kjenner Fretex-veilederne at både ungdommene og staben er nysgjerrige og positive til prosjektet.

– Vi er ønsket og blir fremsnakket. De ansatte motiverer ungdommene til å ta karriereveiledning med oss, og det er vi helt avhengige av, forteller Knut-Vidar.

Spesielt i oppstarten trenger de et godt samarbeid med de ansatte, for å bli kjent med dem og bli introdusert for nye ungdommer. Aino er glad for å få inn ekspertise.

– Også vi miljøterapeuter hjelper ungdommene med dette, men de har mange flere verktøy og er åpne for å tenke utenfor boksen.

Finne nye arenaer

Foreløpig er prosjektet begrenset til Oslo og Frogn kommune med besøk på institusjonene Solgry, Solheim og Othilie. Heidi og Knut-Vidar har erfaring fra andre tiltak i Fretex, der de tidligere har jobbet med voksne.

– Å veilede unge er nytt for oss, men det gjør prosjektet mer spennende. Det har vi vært tydelige på, så vi lener oss på de ansatte i Frelsesarmeen og spør dem hvordan vi skal tilnærme oss den enkelte. Vi skal holde oss til karriere, ikke helse eller annet som foregår i livene deres. Dette er en kjempelæring for oss! Vi må lære oss å finne nye arenaer, forteller de.

– Å få jobbe med og hjelpe ungdom, motiverer meg veldig. Fra før vet vi hvor mye det betyr å ha en jobb. Det er bra hvis vi kan være med å gi de små dryppene og få tak i motivasjonen deres. Vi samler på det som fungerer, sier Knut-Vidar.

De har for lengst forstått at de må ut av kontoret, oppsøke de unge der de er og gjøre ting sammen med dem for å bygge kontakt. Når ungdommene ikke er interessert i å snakke CV eller skole, kan det hende de heller hjelper dem med å hakke løk til middagen.

– Vi sier at vi kan godt gå en tur eller dra på McDonald’s. Vi må forholde oss til både impulsivitet og mangel på struktur hos ungdommene. Så vi prøver å gjøre det mindre formelt og gjør ting «i forbifarten». Når ungdommene er klare, spiller vi ball med dem der og da, forteller Knut-Vidar.

Da kan de snakke om mulighetene for å ta opp igjen fag eller få hjelp til å starte i jobb.

Forebygge marginalisering

– Hva ser dere at ungdommene trenger?

– At en fagperson sier: «Det var en god CV, send den!» Noen sitter på gjerdet når det gjelder hvilke valg de skal ta. Andre lurer på hva de skal bli. Da kan de få en tillit til at dette er noe vi kan, sier Heidi.

God backing fra trygge voksne kan være med på å forebygge noe av marginaliseringen og utenforskapet som ungdommene kan kjenne på.

– Vi har allerede flere solskinnshistorier. Mange er motiverte og sitter klar med CV’n sin når vi kommer. Noen har vært på flere intervjuer for sommerjobb og etterpå blitt tilbudt arbeid, forteller Heidi.

De har også kontakt og møter med ungdommer som har flyttet ut av institusjonen.

Hvis noen har fått jobb, er veilederne gode å sparre med. Som når det er utfordringer på arbeidsplassen. Da gir de dem støtte til å stå i situasjonen. De er også åpne for å følge folk tettere hvis de trenger det. Foreløpig er ungdommene klare på at de ikke vil ha med veilederne på jobbintervju.

Hjelp til gode valg

– Hva er Fretex karriereveiledning gode på?

– I Fretex har vi omtanke for medmennesker og er gode på kommunikasjon og gjennomføring. Vi gjør opp status, finner ungdommenes ønsker og ressurser gjennom karriereveiledning og er gode samtalepartnere. Vi kan mye om muligheter innen jobb, skole og utdanningsvalg.

Den siste tiden har de oppdatert seg mer på utdannings- og arbeidsmarkedet, hatt kontakt med Nav. Oppfølgingstjenesten har vært på flere utdanningsmesser.

– Utdanning i bedrift kan kanskje være et alternativ utenom den tradisjonelle skolebenken, mener Knut-Vidar.

Veilederne får god respons når de tar fram PC’n og plotter inn på digitale karrièreverktøy. Da får ungdommene følge grafer som kartlegger evnene og styrkene deres.

– Plutselig oppdager de at det finnes flere muligheter de ikke har tenkt på. Vi kan vise dem at de har veldig mange valgmuligheter, ikke bare det de har hørt at de er gode på. Vi understreker at vi er der for at de skal ta gode valg så det ikke skal bli kronglete for dem resten av livet, sier Heidi.

Aino mener at modellen fint kan brukes av andre enheter i Frelsesarmeen, som Home-Start eller lavterskeltilbud for ungdom. Det er veilederne åpne for.

– Vi må ha et bredt spekter, ha en fleksibilitet på tid. Prosjektet er en øyeåpner for oss samfunnsmessig: Vi ser at det er mange som kunne trengt mer av dette. Her får vi følge ungdommenes behov og skreddersy tilbudet etter hva de trenger.

De håper prosjektet vil utvides.

– Dette er karriere-søm. Vi går for gull.