Kjærlighetens fem språk
– Alle trenger å føle seg elsket, sier dr. Gary Chapman – forfatteren av den verdenskjente bestselgeren «Kjærlighetens fem språk».
– God morgen!
Dr. Gary Chapman (84) dukker smilende opp på skjermen. Han sitter på kontoret sitt i North Carolina, USA, og snakker med Krigsropet i Norge. Langs veggen i bakgrunnen står det store bokhyller fylt med bøker han har skrevet opp gjennom årene. «Kjærlighetens fem språk» er utvilsomt bestselgeren.
– Jeg hadde ingen anelse om at boka skulle bli det den har blitt. Men det forteller meg én ting: Alle trenger å føle seg elsket, sier han, og gir oss et innblikk i bakgrunnen for at boka ble skrevet.
Året er 1987. Et ektepar sitter på et kontor i menigheten Calvary Baptist Church i North Carolina i USA. De har fått time hos en ekteskapsrådgiver. Kona er forventningsfull. Hun sitter ytterst på sofakanten, i fanget holder hun et krøllete lommetørkle. Mannen sitter bakoverlent med armene i kryss. Han puster tungt og forstår fortsatt ikke hvorfor de sitter der.
«Jeg føler ikke at han elsker meg», sier kona og drar lommetørkleet over øynene. «Det her skjønner jeg bare ikke. Jeg gjør jo dette, dette og dette for deg, hvordan kan du føle at du ikke er elsket?», spør mannen oppgitt.
Denne historien har dr. Gary Chapman hørt mange ganger før. Den erfarne rådgiveren tenkte at det måtte være et mønster i dette, og bestemte seg derfor for å lese gjennom årevis med notater fra arkivet sitt. Han begynte å se at noe som fikk den ene til å føle seg elsket, fikk den andre til å ikke føle seg elsket. Svarene han fant, falt inn i fem kategorier. Noen år senere ga han ut boka Kjærlighetens fem språk. Nesten 30 år senere har boka hans om kjærlighet solgt over 15 millioner eksemplarer på engelsk, og er oversatt til over 50 språk. Den har vært på bestselgerlisten til New York Times ved flere anledninger, og fortsetter å være blant de mest populære selvhjelpsbøkene om kjærlighet i dag.
Alle trenger å føle seg elsket
Forelskelse er den enkle delen av et forhold – man er i en deilig boble der livet er fantastisk og partneren perfekt. Men å fortsette å elske noen etter at denne første følelsesstormen har dabbet av, og krav, konflikter eller kjedsomhet kanskje attpåtil har blitt en del hverdagen, kan være mer utfordrende. Dr. Gary Chapmans hverdagsnære råd handler altså om å kunne «kjærlighetens fem språk».
– Hvorfor kaller du det «kjærlighetsspråk»?
– Jeg bruker ordet «språk», fordi det er noe vi alle har, alle snakker et språk. Jeg vokste opp engelskspråklig, med en sørstatsaksent. Men om jeg snakker engelsk til deg, og du kun forstår kinesisk, kan det godt hende det jeg kommuniserer er genuint ment, men du vil ikke forstå et ord av hva jeg sier, forklarer Chapman.
Man kan altså være genuin i måten man utrykker kjærlighet på, på en måte som for deg gir mening, men det når ikke frem til den andre personen.
– Kjærlighetsspråket snakker til det dype, emosjonelle behovet vi har for å føle oss elsket. Det gir oss informasjon om hvordan vi kan elske viktige personer i livet vårt. Om du føler deg elsket, er livet nydelig! Men om du ikke føler deg elsket, kan det være mørkt. Da har du det jeg kaller en tom kjærlighetstank.
Forfatteren bruker bensintanken på en bil som en illustrasjon. Om tanken er full, kan du kjøre langt. Om den er tom, kommer du deg ingen vei.
– Om kjærlighetstanken er full, så er alle andre områder i livet lettere å håndtere. Men om den er tom, blir det vanskeligere å løse problemer i ekteskapet. Om man føler seg elsket, er det lettere å løse konflikter, man har lettere for å lytte til hverandre og snakke til hverandre med respekt.
Kjærlighetsspråket vi forstår
Alle har ett primært kjærlighetsspråk, mener Chapman. Ett av disse fem kjærlighetsspråkene berører oss dypere enn de andre. Vi kan ta imot kjærlighet i alle fem, men om vi ikke får kjærlighet på vårt primære språk, vil vi ikke føle oss elsket, selv om noen forteller oss det på et annet språk. Alle de fem kjærlighetsspråkene er like viktige: Anerkjennende ord, tjenester, gaver, tid for hverandre og fysisk berøring.
– Det første kjærlighetsspråket bruker ord for å anerkjenne en annen. For eksempel: «Så fin du er i det antrekket», eller: «Jeg setter pris på det du gjorde», eller: «En ting jeg virkelig setter pris på med deg, er ...». Det handler altså om å se etter det som man verdsetter ved personen, utdyper Chapman.
– Vi kan drepe, eller gi liv til mennesker, med hvordan vi snakker til dem.– Dr. Gary Chapman, forfatter
– Du kan si de positive ordene, du kan skrive dem, eller du kan synge dem ... Om anerkjennende ord er partnerens kjærlighetsspråk, og du begynner å si positive ting, begynner kjærlighetstanken å fylles, og hun eller han vil føle seg elsket av deg, sier han og refererer til de kloke ordene fra Ordspråkene i Bibelen, som slår fast at ordene våre «har makt over liv og død», og at de som bruker ordene sine godt og bevisst, «får smake frukten».
– Vi kan drepe, eller gi liv til mennesker, med hvordan vi snakker til dem, slår han fast.
Det neste kjærlighetsspråket, tjenester, handler om å gjøre noe som du vet personen vil sette pris på. I et ekteskap kan det være å lage mat, ta oppvasken, støvsuge, klippe gresset, vaske bilen, gå tur med hunden, eller skifte bleie på babyen.
– «Handlinger snakker høyere enn ord», sies det. Om tjenester er ditt kjærlighetsspråk, vil dette være sentralt. Man viser kjærlighet ved å gjøre noe for den andre personen.
Det tredje kjærlighetsspråket er gaver. Det er universelt å gi gaver som et uttrykk for kjærlighet, og gaven må ikke være dyr – det er tanken som teller.
– Blomster er gratis om våren og sommeren. Bare gå ut i hagen og plukk – det er dét barn gjør! De plukker en løvetann og gir den til moren sin. Om dere ikke har blomster i hagen deres, sjekk hos naboen, ler Chapman.
Han forteller om en mann som fortalte ham at konas kjærlighetsspråk var gaver. En dag han gikk en tur, fant han en fuglefjær. Mannen plukket den opp, børstet av den, og tok den med hjem til kona. Så sa han: «Da jeg fant denne, tenkte jeg på deg. Det minner meg om at du er vinden under vingene mine. Jeg elsker deg».
– Hun elsket gaven hun fikk! Der fikk hun både en gave og anerkjennende ord, og det kostet ham ikke ett øre, smiler han.
– Om du er på matbutikken, og kjøper med deg favorittsjokoladen til den du elsker, vil det bli satt pris på av en som har gaver som kjærlighetsspråk, fordi partneren din forstår at du tenkte på ham eller henne.
Tid for hverandre
Det fjerde kjærlighetsspråket handler om å gi partneren all din oppmerksomhet.
– Det jeg mener med det, er å sette seg ned sammen. TV-en er skrudd av, datamaskinen er nede, telefonen er lagt bort og dere snakker sammen, sier Dr. Chapman.
Han forteller at dette også rett og slett kan handle om å gå en tur og prate sammen, eller å gå ut og spise. Man trenger heller ikke prate i det hele tatt, noen ganger kan det være nok å bare gjøre noe sammen. Er fellesinteressen for eksempel friluftsliv eller hage, kan man gjøre dette sammen.
– Det viktige er at du gir din tid til den du er glad i, og at partneren din har din fulle oppmerksomhet mens dere gjør noe hun eller han liker å gjøre, sier Dr. Chapman
Vi har lenge visst om betydningen av fysisk berøring. Det er derfor vi tar opp babyer og holder dem, kysser dem og koser med dem. Lenge før babyen forstår meningen av ordet kjærlighet, føler den seg elsket.
– I et ekteskap betyr det ting som å holde hender, kysse, omfavne, den seksuelle delen av et ekteskap, eller bare en arm over skulderen, eller en hånd på kneet når man kjører i bilen sammen – rett og slett bekreftende berøringer. Mange menn som hører om de fem kjærlighetsspråkene, hopper rett på punktet «mitt språk er fysisk berøring». De tenker gjerne på den seksuelle delen av ekteskapet. Jeg spør dem da om de føler seg elsket av ikke seksuelle berøringer, og da blir det fort stille, som om de undrer: «Finnes det ikke-seksuelle berøringer?», sier Chapman spøkefullt og utdyper:
– Om du og partneren din går tur sammen, og så strekker hun ut armen og tar hånden din. Føler du deg elsket da? Eller hun skal gi deg en kopp kaffe, og holder hånden på skulderen din mens hun heller i kaffen, føler du deg elsket da? Om svaret er nei, så er ikke fysisk berøring ditt kjærlighetsspråk.
– Gjelder kjærlighetsspråkene bare for par?
– Nei, absolutt ikke! De gjelder for alle menneskelige relasjoner. Jeg har blitt kontaktet av mange single som har sagt at boken hjalp dem i andre forhold. Konseptet gjelder for forholdet til foreldre, barn, søsken, romkamerater, kolleger eller folk man dater.
Å elske er et valg
Det er tre enkle måter å finne ut hvilket kjærlighetsspråk du eller partneren din har:
– For det første: observér. Hvordan responderer du til andre mennesker? Om du pleier å oppmuntre folk med ord, er det mest sannsynlig ditt språk. Eller om du alltid hører partneren din gi oppmuntringer, er nok kjærlighetsspråket anerkjennende ord, begynner Chapman.
– For det andre: Hva er det ektefellen din klager mest på? Og hva er det du klager mest på? Om partneren din sier: «Jeg føler at vi ikke bruker noe tid sammen lenger», da tilsier klagen at deres kjærlighetsspråk er kvalitetstid. Om man kommer hjem fra en jobbreise og ektefellen sier: «Du tok ikke med noe hjem til meg?», så er mest sannsynlig kjærlighetsspråket gaver. Sier partneren for eksempel: «Jeg tror ikke du noen gang ville tatt på meg om jeg ikke tok initiativet til det», er det fysisk berøring som er kjærlighetsspråket til denne personen, fortsetter han.
– For det tredje: Legg merke til hva partneren din ber om. Om partneren spør: «Kan vi gå en tur sammen etter middag?», ber vedkommende om kvalitetstid med deg. Om du skal på jobbreise, og partneren sier: «Overrask meg med noe», ber vedkommende deg om en gave. Om partneren spør: «Kan du massere ryggen min?», ber hun eller han om fysisk berøring, eksemplifiserer Chapman og utfordrer oss til å bli flinkere til å lytte og observere slike enkle, hverdagslige utsagn.
Når vi tenker på kjærlighet, fokuserer vi ofte på følelser: «Jeg føler meg ikke elsket». Realiteten er at levetiden på de euforiske følelsene i gjennomsnitt bare varer i to år. Man kommer ut av denne oppturen man har vært på, og kjenner ikke på de samme følelsene lenger. Det er da kjærlighetsspråkene kan være til hjelp.
– Du må ikke føle at du elsker ektefellen din for å snakke deres kjærlighetsspråk. Du kan velge å snakke det, og når du gjør det, rører du dem på et emosjonelt nivå. Kjærlighet stimulerer kjærlighet! sier Dr. Chapman.
Han understreker at man ikke kan forandre partneren sin, men at man kan påvirke dem.
– Å snakke deres kjærlighetsspråk over tid, er den sterkeste måten å påvirke dem positivt på. Når de føler seg elsket, trekkes de mot deg. Det er derfor jeg sier at å elske er et valg.
En tjenende holdning
– Er det alltid håp?
– Jeg mener at det alltid er håp, men jeg forstår de som sier at det ikke er det. De fleste som sitter på kontoret mitt, kommer fordi de føler at det ikke er håp. I de tidligere årene i ekteskapet mitt, hadde jeg ikke håp, jeg heller. Vi slet mye og hadde det ikke bra, sier Chapman og forteller at for ham var det faktisk bildet av Jesus på kne, i gang med å vaske føttene til disiplene sine, som bidro til å forandre dynamikken i ekteskapet.
– Jeg var frustrert og fortalte Gud at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, for det ble ikke noe bedre. Da fikk jeg det bildet i tankene. Det var som om jeg hørte Gud si: «Problemet i ekteskapet ditt er at du ikke har samme tjenende holdning som Jesus». Guds sønn kom ikke ned på jorda for å få, men for å gi, fortsetter han.
– Slik var det ikke i vårt ekteskap. Min holdning var mer: «Jeg vet hvordan vi skal få et godt ekteskap, om du bare hører på meg.» Hun hørte ikke på meg, og jeg skyldte problemene våre på henne. Da hjertet mitt ble forandret av det Gud viste meg, ba jeg henne om tilgivelse. Så ba jeg Gud om å gi meg en holdning til kona mi som lignet den holdningen Jesus viste overfor disiplene. Det er den viktigste bønnen jeg har bedt for ekteskapet mitt, sier han ærlig.
– Det er tre praktiske punkter, tre spørsmål, som forandret alt for meg og kona mi: 1. «Hva kan jeg gjøre for å hjelpe deg?» 2. «Hvordan kan jeg gjøre livet ditt lettere og bedre?» 3. «Hvordan kan jeg bli en bedre ektemann?» Da jeg var villig til å stille disse spørsmålene, ble kona mi villig til å besvare dem. Jeg visste ingenting om kjærlighetsspråk på den tiden, men når jeg ser tilbake, ser jeg på svarene hennes at hun fortalte meg hvilke kjærlighetsspråk hun hadde – hvordan jeg kunne elske henne.
Forandringen skjedde ikke over natta, men etter tre måneder begynte kona å stille ham de samme spørsmålene tilbake.
– Jeg tjente henne, og hun tjente meg, sier forfatteren.
Bildet av Jesus som tjente disiplene sine, ga praktisk mening i hverdagslivet.
– Jeg tror at hemmeligheten er å be Gud om å gi deg «en tjeners hjerte», som er en handling i kjærlighet. For det er dét kjærlighet er: Vi skal berike andres liv! Du er her for å berike livet til ektefellen din, du er her for å hjelpe henne eller ham til å bli den beste versjonen av seg selv. Om de da gjør det samme mot deg, vinner dere begge.
Dr. Chapman forteller at han i utgangspunktet tror det er håp av to grunner: Én: Fordi vi er mennesker. Vi har evnen til å ta beslutninger og gjøre endringer. To: Fordi Gud er aktiv i prosessen.
– Jeg spør aldri par som kommer til meg om de ønsker å jobbe med ekteskapet, for å ønske er en følelse, og noen ganger har de mistet ønsket. Jeg spør om de er villige, for om de er villige, da kan man begynne å jobbe. ▪
Abonner på Krigsropet
Krigsropet er en gave til deg selv eller andre som varer hele året. I tillegg til at den støtter Frelsesarmeens viktige arbeid. Magasinet sendes ut en gang i uken.
Bli abonnentRELATERTE SAKER
-
Holder liv i fars tradisjon med Julegryta
– Han måtte ha den 1000-lappen til Frelsesarmeen hver jul, sier Gerd Johanne Kjærstad (83). Snaut to år er gått siden hennes livsledsager døde, men den lilla seddelen "hans" havner fortsatt i Julegryta.
-
Egil fikk dronningen på sengekanten
– Det er trygt og godt at dere finnes, sa H.M. Dronning Sonja da hun besøkte Frelsesarmeens gatehospital på vei inn i juleferien.
-
Ønsketreet oppfyller 50 % flere drømmer i år
I fjor satte Oslo City ut et stort juletre pyntet med ønsker fra barn hos Frelsesarmeen på Grønland. Det kom inn 100 gaver. Denne høytiden har antallet økt med 50. Minst. Og foreldre gråter av glede.