Mil etter mil med mening

Å sykle Norge på langs har lenge vært drømmen for Anders Riveland. Nå er den i ferd med å gå i oppfyllelse.

Les mer om Krigsropet her

– Da denne sjansen kom, tenkte jeg å snike meg med, og det klarte jeg, sier han fornøyd.

Sykkelgruppa Pedalkraft har akkurat ankommet Molde. Over 180 mil er unnasyklet. 130 mil gjenstår. Denne sommeren går turen gjennom langstrakte Norge for å sette fokus på ettervern i rusomsorgen. Den relativt nystartede Sykkelgruppa Pedalkraft er et slikt tilbud i Frelsesarmeens regi, men er åpen for absolutt alle som er glad i å sykle i godt selskap.

– Vi har jo nesten hatt pause i dag, for etappen var bare på ni og en halv mil. Vanligvis sykler vi mellom 14 og 18 mil om dagen, forteller Anders som er full av inntrykk fra vakker natur.

Reinsdyrflokkene ved Skaidi. Den vakre sletten som fører til Alta. Imponerende fjell på turen fra Lofoten til Bodø.

– Helt fantastisk. Der skal jeg opp igjen!

Anders er fornøyd med at været også har spilt på lag med syklistene.

– Vi har hatt mye sol. Det var kun en liten uke med regn, men vi har godt med klær og godt humør, forsikrer han.

Ruta er lagt opp slik at syklistene skal besøke flest mulig Frelsesarmé korps (nærmiljøkirker) og armévirksomheter. Den enorme gjestfriheten de blir møtt med, har gjort inntrykk.

– Det har vært et eventyr å svinge innom alle disse stedene. Folk har disket opp med god mat, vasket klær og vært veldig hjelpsomme. Det eneste jeg er redd for, er at ikke folk har skjønt hvor takknemlige vi er, for vi er jo så slitne når vi kommer fram.

Full av tomhet

Det var for fem år siden, da Anders var i behandling ved FAB, Frelsesarmeens behandlingsinstitusjon i Stavanger, at han ble bitt av sykkelbasillen. Der kom han i kontakt med sykkelgruppa, og i 2017 ble han med på å tråkke helt fra Stavanger til Oslo for å være tilskuer under VM i gatefotball. Siden den gang har han syklet mye. Veiene må gjerne være smale og svingete og by på noen høydemeter. Livsveien for øvrig har heller ikke vært noen motorvei. Til tider har det blitt i overkant kronglete og bratt.

– Jeg var en ungdom som var søkende etter all slags spenning. På ungdomsskolen ble det en del alkohol, sniffing og kriminalitet, forteller han.

Folkehøyskole og militæret bød på muligheter til en ny start, men da årene var omme, havnet han tilbake i det gamle miljøet. Rusen hadde stor kontroll over livet fram til han ble 28 og far til ei lita jente. Noen år etter fikk han en datter til. Anders slet fremdeles med å få orden på livet, og i 2017 la han seg inn på rusbehandling. Fortsatt bor han på institusjon. Denne gangen er håpet stort om å klare å holde seg rusfri, nettopp fordi han nå har det han savnet; et rusfritt, meningsfullt og sosialt miljø. Tidligere gikk det bra så lenge han var på en institusjon, men når den vanlige hverdagen skulle leves, ble det vanskelig.

– Fordi jeg ikke hadde fått bygget meg et skikkelig nettverk, har jeg kjent på en stor tomhetsfølelse. Jeg har ofte følt meg veldig alene. For Anders er derfor Pedalkraft en livbøye han griper med begge hender.

– Det er veldig viktig å ha en gjeng jeg kan være sammen med, og noe jeg kan holde på med. Miljøet er enestående. Jeg kommer til å bruke klubben aktivt og også prøve å bidra til at enda flere kan være med.

Lykkelig som sliten

Selv om Anders er godt trent, kan man jo lure på om ikke 18 mil om dagen er litt i overkant.

– Nei, jeg synes ikke det. Det er hard trening som har holdt meg oppe de siste årene. Den er viktig for både kropp og sinn, og blir nok enda viktigere når jeg skal ut av institusjonen.

Men han medgir at det krever litt ekstra å sykle Norge på langs.

– Vi kjenner det jo. Det er nok litt på grensen av det vi tåler, men folk har det likevel bra, forteller han.

Turen er også åpen for dem som bare vil sykle et lite stykke av veien. De kalles hjelperyttere. Også de som støtter Pedalkraft underveis, får denne betegnelsen. Som for eksempel innehaveren av Intersport i Namsos, som seint en søndag kveld låste opp butikken for å fikse bremsene til to av syklistene for å sikre en trygg ferd videre.

Anders gleder seg til resten av turen. Å sykle 1000 høydemeter opp til Geiranger. Den lange etappen mellom Lillehammer og Oslo. Å møte de to jentene sine i Tønsberg.

– Jeg gleder meg egentlig til alt, inkludert å komme hjem.

Den beste medisinen

Når enda flere mil er tilbakelagt, og syklistene forbereder dagen på fjellstua på Lemonsjøen, forteller Jan Aasmann Størksen, nasjonal koordinator for sykling i Frelsesarmeen, at det er mange gode grunner til akkurat denne turen:

– Det er veldig motiverende for syklistene å ha et mål. For noen er det å sykle hele turen, for andre kan det være en like stor målsetting å sykle en halv etappe.

I Frelsesarmeens regi har det de siste årene dukket opp mange gode etterverntilbud, som seiling, gatefotball og sykling. «Stedet», rusfrie møteplasser med lav dørterskel og god takhøyde, er også å finne rundt om i landet. Hovedgrunnen for nettopp denne turen, er å formidle hvor viktig det er å ha et godt ettervern.

– Det er den beste medisinen som kan gis, påpeker Jan.

At det ikke er lovpålagt for kommunene å tilby ettervern, mener han er den største utfordringen. Dermed er hjelpen i en kritisk fase i livet avhengig av hvor du bor. Mens enkelte får svært god støtte og hjelp, bor andre i kommuner som ikke har satt av en krone til folk som er ferdig med rusbehandling.

– Vi ønsker å sette fokus på denne urettferdigheten. Gjennom de sannhetsvitnene vi har med oss på turen, ønsker vi også å vise hva det virkelig kan bety å ha et godt ettervern.

Alle er «mer enn bare»

Både seiling, sykkel og gatefotball i Frelsesarmeens regi, har slagordet Mer enn bare. Med Nordkapp-Lindesnes-turen ønsker Jan å vise hva som ligger i dette begrepet.

– Man er mer enn bare en tidligere rusmisbruker, mer enn bare en som sliter med mental helse, eller mer enn bare en som finner seg til rette i denne klubben. Vi er alltid noe mer. Det ønsker vi å vise gjennom tiltakene våre. For syklingen, fotballen og seilingen er bare verktøy for å kunne skape en helt ny livssituasjon som skal ha en verdighet i bunn.

Langs veien har gruppa truffet både ordførere, fylkesordførere og media med dette budskapet. Gruppa har også besøkt flest mulig steder der Frelsesarmeen har menighetsliv, institusjoner eller ettervernstiltak.

– Disse besøkene viser at Frelsesarmeen er mer enn det mange tror vi er. Som organisasjon er vi inne i en periode der vi fokuserer på helheten. Vi ønsker å vise fram Frelsesarmeen som ett stort lag. På denne turen sykler en ung frelsessoldat ved siden av en som jobber med å bli rusfri.

– Har vi ulike bakgrunner og ulik bagasje, så spiller det ingen rolle når vi tar på oss sykkeltøyet. Da er vi et lag. Alle som finner seg til rette i vårt miljø, er velkomne.

Over halvveis i turen sitter Jan igjen med sterke inntrykk. Spesielt er det samtalene om kveldene han vil huske, der alle forteller om hva turen betyr for dem. Det har også vært sterkt å møte deltakere på andre etterverntilbud i Frelsesarmeen, som sier at turen til Pedalkraft har vært en stor motivasjon.

– «Turen deres viser at alt er mulig», var det en som sa. Det viser at syklingen bare er et verktøy for å nå fram med noe som er langt større enn å sykle.

I løpet av tiden i Pedalkraft har han sett at folk gradvis får mer energi, nye mål og drømmer.

– Det er en verdi som gjør hvert sekund av engasjement i en klubb som Pedalkraft, verdt det.

Over målstreken og veien videre

Kalenderen viser 6. juli. Det er to dager siden syklistene ankom målet; Lindesnes. Forventningene Anders hadde til resten av turen er innfridd, og vel så det. Flere minner om vakker natur og varme menneskemøter er lagt i ryggsekken han vil bære med seg videre. Møtet med folk i Frelsesarmeen som ble med på enkeltetapper underveis, har gjort inntrykk. Blant dem var deltakere fra ulike enheter i Frelsesarmeen og Pedalkraft-klubbene i Kongsvinger, Mandal, Stavanger, Lillehammer og Sagene i Oslo, samt Elevator, Frelsesarmeens overgangsbolig for straffedømte.

– Helt fra Lemonsjøen til Lindesnes var vi en større gruppe. Det har vært utrolig kjekt, sier Anders som også har vært med på direktesending på Sørlandsnytt, samt et syklende radiointervju. Også der fikk han fortalt om hvor viktig det er å ha et aktivt og godt miljø når rusnettverket skal boikottes. Og med målstreken passert, svarer Anders gjerne på det klassiske sportsspørsmålet:

– Hvordan føles det nå?

– Helt fantastisk! sier han med ettertrykk og forteller at stadig flere sommerfugler flakset i magen da de nærmet seg mål.

Selv om han visste at det ville bli sterkt å se onkelen og tanten som stod og ventet på ham, trodde han at følelsene var noenlunde under kontroll. Men da han også så at kjæresten stod på målstreken, hun som hadde sagt at hun skulle vente hjemme i Stavanger med nybakte boller, da rant begeret over.

– Det ble litt grining og følelser, ja. Det var ekstremt kjekt, både å komme i mål og det å tenke tilbake på turen.

Anders gleder seg til flere turer med Pedalkraft.

– Selv om jeg bor et stykke fra nærmeste klubb, og kommer til å sykle en del turer alene, så vil jeg helt klart bruke Pedalkraft. Jeg skal ha en tilhørighet der, forsikrer han.

Ønsket om å sykle Norge på langs, er innfridd. Nå er det hans aller største drøm som er i ferd med å gå i oppfyllelse: Å få tråkke videre inn i nye, gode, vanlige hverdager.▪