Starten på noe nytt

Ekteparet snakker med overbevisning og entusiasme. De er glade i julen. De tror virkelig at julens budskap kan bety en forandring i livene til enkeltmennesker og for menneskelige fellesskap. Det er ikke teori, det er erfaring. De har sett det selv, igjen og igjen.

– Ta julegryten som et veldig synlig eksempel, sier Ørjan, for det heter ikke julegryta i en bergensdialekt blottet for a-endelser.

Gjennom mange år som offiserer i Frelsesarmeen har «gryten» tatt stor plass i førjulstida til ekteparet Amland.

For tiden er oberstløytnantene programsjefer i Frelsesarmeen, det vil si at de har et overordnet ansvar for arbeidet i alle Frelsesarmeens kirker og nærmiljøsentre i Norge, Island og Færøyene.

– Julegryten gir håp og motivasjon for både oss og for andre, men ikke bare for å avhjelpe fattigdom. Det aller viktigste er at den forteller en annen historie, en annen måte å leve på. Historien om å hjelpe. Verden fungerer bedre når vi er gode mot hverandre og støtter hverandre, mener Ørjan.

Desember er julegryte og sosialt arbeid for offiserer i Frelsesarmeen, men så skal de i tillegg forberede taler og andakter til gudstjenester og julefester. Anne-Grethe ser det som to sider av samme sak.

– Det vi gjør og det vi sier, handler om det samme. Det er bare forskjellige måter å formidle hva vi tror på. Alt vi holder på med, handler om at Gud griper inn i vår historie og den virkeligheten vi lever vi i, og det er den vi trenger å formidle.

Hva var det vi hørte? «Trenger å formidle?»

– Ja, absolutt! Det er et behov vi har, bekrefter hun.

Del av en større historie

Hvordan tar man vare på idealismen sin i år etter år? Det hjelper veldig godt å se resultater av arbeidet.

– Ja, dette er grunnen til å stå opp om morgenen. Enkelt og greit. Vi fortsetter fordi vi ser at det vi lever og ånder for, gir resultater, sier Anne-Grethe.

Hun gir gjerne konkrete eksempler på både ungdommer og voksne som har fått et nytt syn på seg selv.

Inne blant eksemplene kommer også henvisningen til julen, for budskapet deres er at julehistorien er en del av en større historie.

– Gud grep inn for å sette ting i rett stand. Det er definerende for hvert enkelt menneske. Gud elsker deg så høyt at han faktisk kom. Gud gir deg verdien. Jeg husker en ungdom som kom på en nystarta ungdomsklubb. Hun var frosset ut i klassen. Ingen ville være med henne fordi hun ikke ville gjøre som de andre, for eksempel ville hun ikke drikke. Hun oppdaget hos oss at det var andre ting som definerte henne. Hun ble satt fri.

Anne-Grethe understreker hvordan fellesskapet fikk betydning både i den historien og andre. For det å finne seg selv på en ny måte, skjer ofte i samspill med andre.

– Vi ser andre som er blitt mobbet, som kommer og finner en friplass i barnekoret på Frelsesarmeen. De synger med koret og får applaus. Kanskje ingen har klappet for deg i hele ditt liv. Og vi har voksne som kommer til fellesskapene våre i Frelsesarmeen og sier: «Det er så godt å være her, det er så godt inni meg når jeg er her.» Vi kaller det gudsnærvær. Gud trer inn i vår virkelighet. Det er så vakkert å se dette utspille seg foran øynene våre.

Mer enn vi kan forstå

Det bobler! Anne-Grethe har drivstoff til å fortelle på innpust og utpust, og så snart hun setter et lite punktum, er Ørjan mer enn klar til å overta. Den felles erfaringsbanken deres er stor!

– Det er noe med dette budskapet! Vi har sett folk med kjipe liv, forferdelige livshistorier, som uventet reiser seg. Vi har sett dem bygge opp nye liv, nye livshistorier, etter at de har tatt imot budskapet, sier han.

Og det er stor variasjon i alt hva folk har hatt å slite med.

– Noen har slitt mye psykisk, en del har falt ut av livet, slitt med rus, vært i fengsel, stått alene i livet og utviklet sosial angst. Vi har sett gang på gang på gang hvordan det blir snudd. Fra nesten ikke å ha turt å gå ut av sin egen gatedør, til å bli veldig fri og inkludert i fellesskapet.

Ørjan nekter å tro at det bare handler om fellesskap der folk er hyggelige mot hverandre. Han er overbevist om at det må handle om noe mer enn hva som kan skje i hvilken som helst klubb.

– Det er denne undringen vi alltid lever med. Vi forkynner, men lever med dette uforutsigbare som går lenger enn hva vi forstår.

– Det er kjempespennende, supplerer Anne-Grethe.

– Folk som ellers ikke ville vært i samme omgangskrets, kommer inn i et fellesskap, og så bare funker det. Det er dette uforutsigbare. Det er noe annet som definerer fellesskapet enn hva vi selv kan få til.

Ikke bare lett

Anne-Grethe og Ørjan forteller gjerne positive solskinnshistorier. Men er ikke livet både skyet oppholdsvær, skiftende skydekke, regnbyger og nordavind?

– Mange mennesker lever med bekymring. De som tror, er da ikke beskyttet fra vonde ting?

– Nei, nei, på ingen måte! slår Ørjan fast, og Anne-Grethe gir gjerne en egen fersk erfaring.

– Vonde ting skjer. Tryggheten ligger i at jeg har en som leder meg gjennom det. I sorg og livskriser har jeg alltid kjent en ro, en trygghet midt i det. Jeg mistet min mor for halvannet år siden, en automatisk livskrise. Men det å få kjenne roen, tryggheten, omsorgen fordi jeg har gitt livet mitt til Jesus – for meg ble det en sterk og konkret opplevelse.

Vi ser kriser og vanskeligheter i menneskers liv, uro og kriger i verden. Anne-Grethe og Ørjan tror veldig på at Gud likevel kan avhjelpe selv de vanskeligste situasjoner gjennom de menneskene som er hans hender og føtter, de som vil bidra til å gi trygghet til tross for omstendigheten rundt. Selv når mennesker dør, formidles et større bilde.

Ørjan tenker at selve rammene rundt en begravelse er med på å fortelle den større historien om at det fins noe annet.

– Når vi i en begravelse blir minnet om korset inne i kirken, på kirkegården, overalt. Det er et symbol som forteller at det er ikke bare er mørke. Lidelse, smerte og død er ikke hele historien. I korset ligger et trassig håp.

Den gamle historien

Der korset er knyttet til påsken, er krybben knyttet til julen, som starten på fortellingen om hvordan Gud grep inn i en mørk og trist verden. Den helt spesielle muligheten med julen er at så mange faktisk kommer til kirkene. Anne-Grethe tenker at den muligheten må brukes for alt den er verd.

– Julen er så fin fordi mange naturlig søker mot det hellige. Denne nysgjerrigheten gir oss muligheter til å formidle noe annet enn et søtt lite barn i en krybbe. Sprengkraften i dette må vi snakke om, og gjerne rope høyt om.

– Det at juleevangeliet er så eventyrlig i sin form, kan det likevel gjøre det vanskelig å formidle hva som ligger i det? Kan man lulle seg inn i noe idyllisk? Vi får vel ikke alltid tak i at det er en kvinne som føder på et møkkete sted, og at det er en kommende bonusfar som har strukket seg langt?

– Ja, og at det er en konge som vil drepe barnet, og en familie som må flykte, fortsetter Ørjan.

– Det er en røff historie fra en brutal tid under et forferdelig regime! Vi har dyttet det inn i vakre bildebøker for barn, og det kan ligge langt unna hvordan det må ha vært.

Anne-Grethe tenker det ligger en sterk symbolikk i det at det ble født et lite barn der folk ventet på en ny konge som skulle komme og fikse alt.

– Når man ser på samtiden som Jesus ble født inn i, verdisyn, menneskesyn, på randen av borgerkrig, egentlig var det bare elendighet. Midt inn i dette blir dette barnet født. Gud agerte på en helt annen måte enn folk forventet.

Ørjan forteller at dette overraskelseselementet alltid har fascinert ham.

– De hadde messiasprofetiene fra Det gamle testamentet, men Gud overrasket ved å oppfylle dem på en nærmest overlegen og arrogant måte. «Prøv å stoppe meg, liksom!» Da Maria og Josef måtte dra til Betlehem, vandret de antakelig rett forbi slottet til Herodes. Gud smuglet inn en liten baby som forandret alt.

Fordi det funker

Den lille, rare julehistorien, lyset som kom inn i en mørk og trist verden, kan virke som et eventyr, men det den forteller gjør en forskjell i folks liv.

Anne-Grethe mimrer litt fra et sted de var, om en enkel liten formidling av et langt livs erfaring.

– Jeg husker en utrolig nydelig dame på langt over 90 år. Hun reiste seg i en gudstjeneste og sa: «Folkens, det virker, det holder!» Det er det som gjør det verd å fortelle om, det er det som gjør at de unge søker seg til kirkene og budskapet i dag, fordi det funker.