– Stort å få bety noe for andre

Det er onsdag formiddag. En revisor står ved prosjektoren på Frelsesarmeen i Hønefoss og gir gode økonomitips. I salen sitter et team og en håndfull deltakere og noterer flittig. De er på nok en samling av økonomikurset.

– Nå skal dere få en oppgave: Hva slags ekstrainntekt kan være aktuell for deg? Kan du gjøre tjenester for andre? Lufte hunder, gjøre ærend, lage mat til selskaper? Kursleder Jon Erland Fossaas gir deltakerne tid til å tenke. Snart hagler det med forslag og erfaringer. Han smiler lunt. Dette trives han med.

Opp fra minussiden

– Utbyttet jeg har, er å se at mennesker får det bedre. Vi ønsker å få større endring i hverdagen til folk. Målet er å hjelpe folk ut av matkøen for å få bedre personlig økonomi. Han har veiledet flere som står på minussiden økonomisk og hjulpet dem å opprette et flerkontosystem som gir oversikt og struktur.

– Det gir mestringsfølelse hos deltakerne. Jeg ser det gjør noe med hele holdningen og selvfølelsen, det får innvirkning på hele livet.

Bruker egen kompetanse

Selv vet Jon Erland at livet kan butte.

– Jeg hadde drømmejobben som økonomisjef og jobbet mye. Alt var fint. Så sa ryggen plutselig stopp, forteller han. Etter en prolaps fulgte opptrening, så kom nye prolapser og flere sykmeldinger. Jon Erland måtte over på arbeidsavklaringspenger (AAP) og ble til slutt uføretrygdet. Så hva skulle han gjøre videre?

– Selv om du er ufør, betyr det jo ikke at du ligger i koma. Da jeg sluttet i jobb, var kapasiteten null. Så ble den større. Det var da han fikk idéen: «Hvorfor ikke bruke min egen kompetanse til å hjelpe andre? Det er mange som kan trenge hjelp med økonomi». Lenge lurte han på hvem skulle oppsøke.

– Kanskje var det tilfeldig, men Frelsesarmeen var den første kirken jeg tok kontakt med og spurte om de ville ha økonomikurs. Kaptein Helge Østergreen tente umiddelbart. Ansatte fra Nav hadde allerede undervist folk på Frelsesarmeen i økonomistyring, men nå ønsket Østergreen at menigheten også sto som arrangør. De hadde merket konsekvensene av dyrtiden som startet for alvor rundt 2021. Med pandemi, energikrise, inflasjon og renteøkninger, ble det en voldsom pågang til matutdelingene. Våren 2023 tok Frelsesarmeen i Hønefoss grep, startet med utdeling av matkort og inviterte til økonomikurs. Jon Erland laget et opplegg, og fikk god hjelp av offiserene og flere frivillige.

– Vi er et team som gjør dette sammen. Vi ønsker å ta imot og ta vare på de menneskene som kommer, understreker han. Jon Erland tenker tall det meste av tiden og leser alt han kommer over om temaet personlig økonomi. Han gleder seg over å se at folk plukker opp noen av rådene hans og setter dem ut i praksis. Målet er at de skal eie sitt eget prosjekt, sin egen økonomistyring.

– Å se at det får en positiv effekt i livene deres, gjør det verdt å holde på. Selv om det ikke er en umiddelbar effekt hos alle, ser flere at det er håp og muligheter. Det trenger ikke være så fastlåst.

Bare være sammen

Kona Ingunn Fossaas deler den samme omsorgen for mennesker. Både hun og mannen har valgt å bli tilhørige i Frelsesarmeen.

– Det er viktig å være i en menighet. Her er det et gudsfokus på å tjene andre. Det er stort å få bety noe for andre mennesker, sier hun. Ingunn har tidligere drevet samtaleterapi, og jobber nå i ambulant oppfølgingstjeneste for ungdom. På Frelsesarmeen bruker hun kompetansen sin som psykiatrisk sykepleier og har arrangert motivasjonskurs. Hun holder også foredrag om endringsmuligheter og tar opp temaer rettet mot foreldre som har unge med ulike vansker.

– Har troen noen plass i den terapeutiske samtalen?

– Et av de store spørsmålene i terapeutiske samtaler, er: «Hvem er jeg? Hvis du ser hvem jeg er, vil du fortsatt tåle og elske meg da?» Gudsbildet vårt varierer vel-dig og blir preget av oppvekst og erfaringer fra foreldre og andre myndighetspersoner. Jeg ønsker å dele at det finnes en Gud som ikke er preget av din oppvekst, som bare er seg selv og faktisk elsker deg. Det er ikke et perspektiv jeg kan bruke på jobb det offentlige, men som jeg får lov til å bruke utenom. Hun tenker på Frans av Assisis ord: «Forkynn evangeliet, om nødvendig med ord.»

– Noe forkynnes også med vennlighet og inkluderende handlinger, sier hun.

En utvidet familie

– Det fine med Frelsesarmeen, er at det kommer inn helt andre typer mennesker enn det gjør i andre menigheter. Det er så mye levd liv i folk i Frelsesarmeen. Jeg setter pris på å møte folk der du merker at livet har vært en kamp. Det er meningsfullt å få møte dem på en arena der jeg kan få dele Guds kjærlighet på en tydelig måte.

– Kan det være krevende å møte mennesker som sliter, både på jobb og i menighet?

– Her møtes vi på like fot.

Jeg er ikke hjelper med stor H. Vi er bare sammen. Så er det Guds kjærlighet som får stå i sentrum. Menighetsfellesskap er som å ha en utvidet familie der man bidrar med det man kan. Jeg har det i blodet, det er vanskelig for meg å bare sitte der og ikke gjøre noe, ler hun. På koret PraySing kan hun senke skuldrene.

– Det er et sted jeg tar imot. Der er det ok å ha en dårlig dag og være åpen om hvordan ting er. Samtidig ler vi mye sammen. Det er en sånn godhet der. For meg er det viktig at de som tør å gå over dørstokken og setter seg i utkanten, føler at de er velkommen, om de synger eller ikke. Noe stødig å stå på Jon Erland kjenner han har fått en ny ydmykhet i møte med andre mennesker.

– Jeg har en større forståelse for at folk har helseutfordringer, at det er begrensninger. Sånt forsto jeg ikke før jeg hadde vært der selv. Det har gjort noe med meg. Det var en tøff prosess og en sorg å innse at ryggen ikke tålte at jeg jobbet lenger.

– Hva holder deg oppe?

– Relasjonen til Gud gir meg en enorm styrke i hverdagen. Det er en trygghet som ligger der uavhengig av hva som skjer. Alt blir ikke fikset, men jeg får hjelp til å komme gjennom det som dukker opp. Det er et sted å søke hjelp og støtte og rettledning til å ta gode valg. Jeg erfarer å bli løftet opp og fornyet. Når jeg søker ham eller hører på lovsang, fyller han noe inni meg, fjerner fortvilelse og løfter meg opp over omstendighetene. Han gir meg glede og fred og noe stødig, trygt å stå på. Ingunn kjenner at bønn er fundamentet. Hun vet at en liten endring kan gi store endringer. Det er noe hun tar med seg inn i sin egen gudsrelasjon og som leder for bønnegruppa.

– Bønn er viktig for meg. Jeg har blitt minnet veldig på å be selv. Bønn har vært vanskelig, synes jeg, men jeg velger å ha en bønnerutine uten at det nødvendigvis skal føles bra. Der har jeg et endringspunkt og legger lista lavt, sier hun.

Jobber med hele mennesket

Nok en samling i Hønefoss er over. Deltakerne pakker ned notatene og stimer ut med nye tips i bagasjen. Lederen har budt på seg selv, fortalt om hva han har lykkes med og hvor det har gått skeis. Jon Erland vil noe mer, han har en dypere motivasjon med økonomikursene. Derfor starter og avslutter han samlingene med et bibelvers.

– Jeg ville ikke bare holde kurs, jeg ville jobbe med hele mennesket. Jeg ønsker at mennesker skal få møte Gud, få en relasjon med ham og komme inn i Guds rike. Det er det beste vi har. Det er håpet, men det er opp til hver enkelt. Jeg ønsker å få folk med på andre arrangementer her på huset. Da må jeg også være der selv. Jeg må gå «all in». Det kjente både kona og jeg da vi skulle gå inn her.

– Hvordan har det vært for dere?

– Spennende. I andre kirker oppfordres vi til bygge relasjon med naboer, venner og bekjente, slik at de kommer inn i Guds rike på den åten. Men her kommer folk til oss. De er i nød, de er i behov. Vi valgte Frelsesarmeen på grunn av de menneskene vi møter her. Det er mange hyggelige folk som jeg kan få lov til å bety noe for. Han har fått flere treffpunkter utenom møtene. På turer i omgivelsene får han den gode praten med nye bekjentskaper, og relasjonene blir sterkere.

– Hva vil du si til andre som vurderer å gjøre en frivillig innsats?

– Det gir meg veldig mye. Det er godt å komme seg ut og engasjere seg i noe annet, ikke bare tenke på seg og sitt. For meg var det alfa og omega. Om du ikke er i jobb av ulike grunner, er det verdifullt å komme seg ut og engasjere seg i noe. Det har alle godt av.