Synger ikke for å få applaus fra mennesker, men fra Gud

Blåomrissede silhuetter av glassmalerieråpenbarer seg på scenen, et bilde på en katedral, i et underholdningsprogram på NRK. Det er sjette episode i årets utgave av musikktraveren "Stjernekamp", og frem i lyset trer en 24 år gammel sørlending i glitrende kjole. Hun har både danset og jodlet, med glede og entusiasme. Også denne kvelden er det glede, dog lodder det dypere enn de foregående kveldene.

Ordene hun synger blir de siste hun skal fremføre som konkurrerende deltaker i programmet, og er samtidig de viktigste.

Sofie fremfører salmen "Det er makt i de foldede hender", om troen på Jesus Kristus, han som har vært en venn og frelser siden barndommen.

Det er makt i de foldede hender
I seg selv er de svake og små
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få

Det er svar underveis,
engler kommer med bud
Om det drøyer, det fram dog skal nå
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få

Hvem hun er

Trygve Bjerkrheims tekst fra midten av det 20. århundre beskriver et liv i tillit til Gud, gjennom gode og vanskelige dager.

I løpet av sitt forholdsvis korte liv har Sofie fra Kristiansand fått smake begge deler. Fra å leve ut drømmen som musiker, til å samtidig måtte håndtere utfordringer med diagnosen lavt stoffskifte.

– Diagnosen gjør at jeg må være bevisst på hvordan jeg bruker kreftene mine, forteller hun, med en klarhet på at sykdommen ikke er noe som definerer sørlendingen eller holder henne nede, like lite som menneskers gode eller negative oppfatninger av sangeren.

Hun har lært at det er lite fruktbart å ta seg nær av at ikke alle heier like mye på de som velger å stikke hodet frem.

– Desto viktigere er det å minne seg selv på at jeg ikke synger for å få applaus fra mennesker, men fra Gud – i den forstand at jeg synger fordi Gud har kalt meg til det. Det kan nok være lett for noen å tenke at jeg «tror jeg er noe», at jeg er høy på meg selv.

Sofie fikk en gang et råd om at hun må godta at folk har rett til å misforstå hvem hun er. Det rådet følger hun.

– Salmen jeg sang i "Stjernekamp", forteller om relasjonen jeg har til Gud, at jeg kan be til ham om hjelp og styrke, og få oppleve håp og glede, sier Sofie.

Selv om hun har blitt rådet til det av bransjefolk, har det aldri vært aktuelt å tone ned troen på Skaperen i musikkarrieren, en tro som bærer henne gjennom livet.

– Man kommer lengst i livet med å være ekte. Det hadde blitt veldig slitsomt å gå gjennom en karrière uten å være den man er.

Så hvem er hun? Smilet sitter veldig løst, latteren det samme. Når Krigsropet møter Sofie på Majorstua i Oslo for å ta bilder ved noen særegne vinduer i den gamle trikkestallen, oppdager hun med begeistring en benk utenfor.

– Hadde ikke det vært en god idé å ta noen bilder på den?

Benken utenfor murbygget er like knæsj gul som blazeren hun har på seg, og vi tar noen bilder. Hun er begeistret for farger, for melodier, for familie – og Gud.

Det man viser og forteller

Sofie vokste opp i et kristent hjem, med en far som er countrymusiker og en mor som skriver musikaler, ofte i tospann med datteren. Allerede før tenårene bidro Sofie med sine første låter i det som skulle bli flere samskrevede og lokale musikaler i små og store saler, hvor mye handlet om mannen fra Nasaret.

Den kristne grunntonen fra oppveksten har sangeren hatt med seg gjennom deltakelse i "The Voice", i "MGP" og på konserter langs Norges langstrakte land.

– Det viktigste i troen er å elske Gud og å elske sin neste som seg selv.

– Ser du det også i sammenheng med syngingen og formidlingen på scenen?

– Så absolutt. Jeg ønsker å formidle nestekjærlighet, også fra scenen. Musikk berører oss, et universelt språk som gir både tårer og frysninger.

Sofie forteller videre at foreldrene hennes alltid har vært opptatt av at man skal være et godt medmenneske. Å være med på å spre godhet, at man på den måten blir kjent igjen som en som tror på Jesus.

Artisten forteller også om det motsatte, hvor man er ufin mot andre, slenger med leppa og baksnakker; noe som ikke representerer kjærligheten som skal være et kjennetegn for kristne.

– Slik vil jeg ikke leve livet mitt. Jeg vil fremme godhet. Det betyr imidlertid ikke at man ikke lenger gjør feil, for ingen av oss er perfekte, det er det kun Jesus som er, sier artisten.

– Men vi kan si unnskyld, og samtidig prøve å bli mer lik Ham. Man kan ha en indre bønn som sier: «Jesus, jeg vil at du skal vise deg gjennom meg».

Sofie ønsker å vise frem Jesus på forskjellige måter. Det kan være i samtale med mennesker som stopper henne tilfeldig på gata for å snakke om tro. Det kan være podkasten "Fjellvang inviterer", som handler om trosliv.

Eller via gründerbedriften By Fjellvang, som blant annet lager julekalenderen "Hjerte for julen". Der går 50 prosent av overskuddet til Dina-stiftelsens prosjekt "Ingen utelatt" i Uganda. Her bygges det en hel landsby for barn med funksjonsnedsettelser.

Det er likevel først og fremst musikken som folk kjenner henne igjen fra, et virke som fort kunne stanset på hobbybasis.

– I ungdomsårene tok jeg egentlig en avgjørelse om å ikke følge artistdrømmen.

Den fremmede damen

Tenåringen hadde en brann i hjertet om å dele nyhetene om Jesus, og i likhet med mange andre som ønsker å spre ordet om Gud, tenkte hun at veien å gå var å bli misjonær eller noe lignende. Noe skjedde imidlertid da hun som 16-åring var publikum på den kristne musikkfestivalen Skjærgårds Music & Misson.

Hun vandret nedover festivalgata med noen venninner, da hun plutselig ble stanset av en fremmed dame.

– Jeg ante ikke hvem hun var. Hun fortalte at Gud hadde sagt noe til henne, og begynte å stille meg flere spørsmål om hvem jeg var. Om musikk og andre ting. Alt sammen stemte, forteller Sofie.

– Vi ble stående og prate en stund, og så sa hun at Gud ønsket å fortelle meg at artistdrømmen jeg bar på, den var gitt fra ham, og at den måtte jeg følge.

For Sofie ble det også en åpenbaring av hvordan Gud kan formidle gjennom mennesker. Kort tid etter skulle hun være utvekslingselev i USA. Sørlendingen ble raskt signert til et agentbyrå, vant en lokal musikkonkurranse, og resten er som man sier; historie.

– Du vet, mange tenker at Gud er veldig fjern fra oss, at han ser ned på oss og er mest opptatt av alle feilene vi gjør. Men slik er det ikke. Jesus er min venn, jeg har elsket ham av hele mitt hjerte siden jeg var liten, og han gir oss også drømmer, sier sangeren.

Hun tror inderlig på at Jesus kom for å gi evig håp og frelse, og han er nær oss her og nå.

– Han lager en bro, så vi kan være sammen. Bibelen sier: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.»

Sofie forteller videre at da hun var med i "The Voice" i 2021, snakket hun med en av de andre deltakerne om Guds gode vilje for mennesker.

– Vedkommende hadde aldri hørt noen snakke om tro på den måten før, og ble veldig berørt. Det var nytt å få høre at Gud er slik. Jeg tror at vi som kristne har underkommunisert Guds nærhet.

Hver dag har artisten en stille stund med Jesus. Sofie forklarer at hun lytter etter stemmen til Han som hun elsker aller mest, at hun får råd og veiledning fra Gud for livet hun lever. Hun er i bønn. At Bibelen er en levende bok, noe som snakker til mennesker. Den stille stunden gir hvile.

– Man blir aldri ferdig med å lære av Gud. Han har alltid noe å fortelle oss.

Tårene trillet

Mye står på timeplanen for fremover, det være seg å sitte foran pianoet og prosessere følelser ut i låtskriving, spille ulike konserter, eller bidra i den nye forestillingen "De Hellige Skrifter og Tidens Ende. Til sommeren skal hun holde konsert på Skjærgårds Music & Mission ved

Tvedestrand, samme festivalen hvor hun forstod at hun skulle følge artistdrømmen.

– Det er nok å gjøre, smiler Sofie.

Alt som skal skje, ønsker hun å gjøre sammen med Jesus. Å prøve å være et forbilde, fortelle at hun tror Gud har en plan for hver enkelt sitt liv.

I den nevnte "Stjernekamp"-episoden med salmer, fikk vokalisten skryt av musikkjournalist og dommer Christine Dancke for hvordan hun formidlet tro og kjærlighet på sosiale medier.

Meddommer Kristoffer Olsen fulgte opp med å si at han trodde det betydde mye for mange at akkurat Sofie spredde påskens budskap fra scenen.

– Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og tårene trillet, forteller vokalisten.

Også når det gjaldt tilbakemeldingene fra seere og publikum, var det ikke ordene om hvor flink hun var til å synge, som traff aller mest.

– Det som betød mest, var de gode ordene om at jeg var meg selv.