Til stede på Stedet Løkka

– Ser du etter Morten Skogmus, spøker den joviale fyren på trappa utenfor Frelsesarmeen på Grünerløkka i Oslo.

Morten Johansen rekker fram en tatovert arm og smiler stort der han sitter sammen med andre deltakere på Stedet på Løkka. Dette er et av Frelsesarmeens aktivitetstilbud for de som sliter, eller har slitt, med rus eller psykiske utfordringer. Tilbudet har akkurat flyttet hit fra Sagene bydel.

– Det var der jeg ble en del av musikkfellesskapet, for rundt åtte år siden, forteller Morten mens han viser vei inn i den gamle mursteinsbygningen.

Han har kurs for det nye musikkstudioet i kjelleren. På veien passeres andre deltakere. Noen bare prater, andre spiller sjakk, kort eller spill. I tillegg er det grupper her som seiler, spiller gatefotball eller sykler.

Morten åpner døren til studioet der gitarer henger i rekke og rad på veggen.

Stedet har egne musikkterapeuter og en låtskrivingsgruppe. Selv er Morten med i husbandet her.

– Vi spiller i all hovedsak popmusikk, men også alt mulig rart. Vi har blant annet spilt foran Stortinget på verdens overdosedag og ved ulike anledninger i Frelsesarmeen.

Stedet der man blomstrer opp

Morten ser at mange av deltakerne får en ny giv når de blir en del av miljøet her og finner en interesse de virkelig brenner for.

– Da får du plutselig noe som gir deg verdi, noe som betyr noe for deg. Det trenger ikke å være noe du har gjort tidligere. For eksempel er det en gjeng her som plutselig begynte å spille kinasjakk.

Han må innrømme at hans første tanke rundt akkurat det var: «Det der var jo ikke populært da jeg var ung engang!» Men så har han skjønt det, at det viktige er å ha en genuin interesse for noe, og likevel handler det om så mye mer enn selve aktiviteten.

Morten vet så altfor godt at kombinasjonen av rus og psykiske plager ofte fører til isolasjon.

– Du kan bli sittende hjemme og føle at du ikke har noen verdi. Du kjenner deg bare som en hybelkanin sammen med de andre hybelkaninene i leiligheten din. Hvis du kommer til Stedet og virkelig prøver å snu om på livet ditt og får nye verdier og nye interesser, kan du gjenoppdage din egen verdi. Du kan få en ny mening med livet. For du har plutselig noe å stå opp til. Du har en grunn til å gå ut den døra hjemme. Og du vet at du treffer folk du kan prate med.

Det var en venninne som tipset ham om Stedet og musikktilbudet der. Og under Rockovery, et arrangement der flere tilbud som har musikkterapeuter viser fram det de driver med, fikk han for første gang høre musikere fra Stedet som for anledningen var satt sammen til et band.

– Jeg ble slått i bakken av hvor flinke de var. «Disse folkene må jeg jobbe med», tenkte jeg.

Og slik ble det. For det er musikk som er Mortens store interesse. Den har fulgt ham helt fra han som liten gutt i Trondheim beundret faren sin som deltok i ulike band på 60-tallet.

– Da vi skulle begynne å lære oss å spille blokkfløyte på skolen, så sa jeg bare: «Æ ska spell gittar!

Trønderen flirer og mumler for seg selv: – Blokkfløyte, liksom.

Bryteren som ble slått på

Morten fikk spille gitar, og senere ble det Gauldal folkehøgskole – Trøndertun. Der hadde de en egen rockelinje. Året etterpå fikk han jobb på skolen. I tillegg ble det en del spilling rundt omkring. Han tok også fotografutdanning. Senere jobbet han som tømrerlæring og i diverse andre yrker, men det var noe annet som overskygget det meste.

– Jeg har jo bakgrunn som alkoholiker, sier Morten og reiser seg.

Han finner jakka si og endevender den ene lomma. Det han leter etter, har han fått i dag, men han har ennå ikke hatt tid til å ta av plasten. Så finner han medaljen – den som er beviset på at han ikke har rørt alkohol på ti år.

– Hvordan får alkohol grep om et menneskets liv slik at den til slutt styrer alt?

– Det er så forskjellig fra menneske til menneske. Avhengighet kan komme snikende inn i livet, men for meg var det annerledes. Jeg var ganske ung da jeg merket hva alkoholen kunne gjøre med meg. Hvis jeg tok en slurk alkohol, var det som en bryter i hodet mitt ble slått på. Jeg ville bare ha mer og mer. Det ble aldri nok. Jeg drakk til jeg sovnet, besvimte eller ble satt i fyllearresten. Hvis jeg først får alkohol i meg, klarer jeg ikke å stoppe. Jeg har gjort mange gale ting i påvirket tilstand. Jeg har stjålet og havnet i fengsel.

I edru tilstand tenkte han så ofte at han aldri skulle gjøre noe liknende igjen. Men fikk han en liten enhet med alkohol i seg, gjentok historien seg. Andre rusmidler kom også inn i bildet.

Moren hans skjønte at Morten måtte bort fra Trondheim.

Familien flyttet til et lite sted ved Brønnøysund. Bygater ble byttet ut med grønne jorder på landet. Men selv om skjenkestedene var færre, manglet det ikke på alkohol.

– Kulturen der var slik at når du hadde blitt konfirmert, hadde du lov til å gå på fest. Og der stod det alltid en stor dunk med hjemmebrent på bordet.

Morten kalte seg lenge for helgealkoholiker. For det var slik det begynte. Han fungerte på jobb som tømrerlærling i uka, men den første ølen fredag kveld førte til at han drakk tett helt til langt utpå søndagen.

Etter hvert begynte han å skulke jobben.

Tre fantastiske år

Året 1990 ble et vendepunkt. Morten ble kjent med en kar som hadde vært en versting i byen. Nå hadde mannen blitt «omvendt» og fortalte Morten at det var en som kunne hjelpe ham med alkoholproblemet, nemlig Jesus.

– Jeg svarte at jeg hadde sluttet å tro på julenissen. Likevel visste jeg at jeg måtte gjøre noe med livet mitt, så det endte opp med at han og kona fikk be for meg.

Det som skjedde videre, er vanskelig for ham å forklare, men han kjente at Gud var der, og Morten valgte å invitere den voldsomme kraften han kjente inn i livet. Etter denne hendelsen hadde han en lang edru periode, der han hverken kjente trang til alkohol eller andre rusmidler. Og da tre ulike venner, som ikke kjente hverandre, oppfordret ham til å søke på Pinsevennenes bibelskole i Sarons Dal, gjorde han det.

Han ble der i tre år, og fikk en uoffisiell pastorutdannelse.

– Det er de tre beste årene i livet mitt. Der lærte jeg utrolig mye. I forbindelse med skolen fikk jeg også fantastiske turer til Afrika og Russland.

Det han tidligere bare hadde lest om i Bibelen, som helbredelser og annet, fikk han se med egne øyne i Tanzania.

– Det har jo forandret livet mitt fullstendig.

Vet at Gud finnes

Morten sier ikke lenger at han tror på Gud. Han sier at han vet at Gud finnes – for han har erfart og sett Guds kraft.

– Jeg har selv lagt hendene på syke og bedt for dem, og så har de blitt friske foran øynene mine. Forklar det den som vil, jeg kan ikke. Intet menneske kan forklare det, men jeg vet at det har skjedd, og jeg vet at det var Gud som gjorde det.

Siden da har ingenting kunnet rokke ved troen hans. Men å holde stø kurs i livet, skulle vise seg å bli vanskeligere. Han begynte å jobbe i Misjonskirka i Brønnøysund, men mye hadde endret seg. Det var ingen ungdommer i menigheten lenger, og Morten hadde en drøm å evangelisere for unge.

Etter en stund valgte han heller å takke ja til en selgerjobb i Trondheim.

Det første han oppsøkte på fritida, var en dartklubb, siden han hadde stor interesse for dette spillet. Klubben møttes jevnlig i en engelsk pub.

– Til slutt ble jeg lei av å drikke kaffe og brus, så jeg tok meg en øl jeg også. Bryteren som Gud hadde slått av fire-fem år tidligere, ble slått på igjen, sier han.

Igjen fulgte mange år der alkoholen hadde grep om livet. Han gikk inn og ut av forskjellige yrker ulike steder i landet.

I en av disse jobbene, ble han helt fanget.

– Jeg satt på en måte fast i nettet til de som eide arbeidsplassen. Jeg kunne ikke bare slutte, fordi det var arbeidsgiver som bestemte over meg og truet meg til å bli værende.

Morten så ingen utvei.

– Jeg trodde jo fortsatt på Gud. Det er ingenting som kan rokke ved troen min, uansett hvor langt nede jeg er. Og da ba jeg til Gud og skrek om at jeg måtte bort derfra. Jeg ville ikke leve et liv der andre kontrollerte meg med trusler, forteller Morten.

I denne perioden drakk han enormt mye og brukte tidvis hasj og kokain.

– Helt ærlig, så var jeg ikke en attraktiv arbeidskar på det tidspunktet, likevel var jeg fanget i den jobben.

Glad for å få sparken

Av litt uforklarlige grunner fikk han plutselig en beskjed han ble overlykkelig av.

– Jeg fikk sparken! forteller han blidt.

Sjelden har vel noen vært så glad for akkurat det. Han var fri, han kunne reise derfra. Men så var det ikke så enkelt likevel. Han ble beskyldt for å ha stjålet penger og dop. Selv om ingen av delene var sant, ble han utsatt for trusler og grov vold. Miljøet krevde at han betalte dem et stort pengebeløp. Da Morten valgte å betale med penger, i stedet for med brukne fingre og knuste kneskåler, fikk han faktisk være i fred. Men da var han så traumatisert at han isolerte seg.

Han flyttet nordover igjen og bodde på et lite rom hjemme hos moren. Det var ikke lenger alkoholen som styrte livet. Det var det angsten som gjorde. Kom det folk på besøk, gjemte han seg. Til slutt var det flere som ville hjelpe ham. I god tro tok de ham med til et av de få sosiale møtestedene i bygda – puben.

Den første slurken med øl var nok. Bryteren i hodet ble skrudd på. Igjen var det alkoholen som regjerte. Men han hadde også fått en kvinne inn i livet som påvirket ham i positiv retning. En dag han kom hjem full, skrev hun en liste over behandlingstilbud, og skjøv den over bordet til ham. Øverst stod Trasoppklinikken i Oslo.

Han tok kontakt med legen sin, søkte og fikk plass. Morten klarte å ta til seg behandlingen og ble også med i et ettervernnettverk som fremdeles er viktig for ham.

Og akkurat i dag har han altså fått symbolet som viser at det er ti år siden han drakk alkohol.

– På de ti årene jeg har vært edru, har alt i livet mitt blomstret opp; kristenlivet, musikken og det sosiale livet.

Morten har planer om en plateutgivelse, og da betyr det mye å ha tilgang til et øvingsrom på Stedet.

– Planen er at det skal følge med en liten bok. For hver sang har en historie, og så skal jeg samarbeide med noen kunstnere som skal lage bilder til hver enkelt sang. Jeg håper og ber til Gud om at det må være interesse for dette. Men hvis ikke, så har jeg i hvert fall gjort det for min egen del, smiler han.

I Guds hender

– Hvilken forskjell utgjør troen i livet ditt?

– Det er ganske klinkende klart at uten Jesus hadde jeg vært død. Det kan jeg si med et stort utropstegn! Hadde jeg ikke blitt frelst den gangen, hadde jeg ikke hatt Gud med på laget gjennom alt det jeg har opplevd, så hadde jeg vært død.

Hver morgen etterstreber Morten å legge de neste 24 timene i Guds hender.

– Jeg skal ikke påstå at jeg alltid klarer det. Det kan være vanskelig å gi slipp på kontrollen og åpne opp for Gud, men jeg prøver.

Han smiler mens han griper etter gitaren for å spille både egenkomponerte låter og salmer.

– Da ber jeg om styrke og kraft til å holde meg edru de neste 24 timene. Jeg ber om å få kjærlighet, glede, fred, slik at jeg kan prøve å spre glede til de som er rundt meg. Og uansett hva jeg skal gjøre den dagen, ber jeg om at Gud skal være med meg.