– Unge søker etter dypere mening

– Det er mer enn bare nøden vi skal møte! Trosopplæringsplanen er en del av en større tanke om å jobbe mer helhetlig og strategisk, hvor vi har fokusert på hva som trengs nå i Frelsesarmeens menigheter. Det vi ser er at, ja, vi ønsker å møte menneskelige behov, men vi vil også møte behovet for tro. Vi er en kirke, det må vi ikke glemme, sier Majken Solberg, rådgiver i Frelsesarmeen.

Visjonen til FAbU er å skape trygge fellesskap hvor barn og unge kan bli kjent med Jesus og vokse i troen.

– Det prøver vi å favne i alt arbeidet vi gjør. Vi vil formidle Jesus i måten vi møter barn og unge, i det vi er og det vi sier. Vi skal ha trygge fellesskap i gode rammer, der trosformidling har en naturlig plass og der barna kan stille spørsmål om det de lurer på. Og de som allerede har en tro på Jesus skal få mulighet til å utvikle den.

Bibelstudie på Snapchat

I flere kristne trossamfunn meldes det om økt interesse for kristen tro blant unge. Sveriges analyseselskap Ungdomsbarometern, meldte i år at dobbelt så mange mellom 15 og 24 år beskriver seg som troende, sammenlignet med noen år tilbake. Undersøkelsen viser at flere søker etter en dypere mening gjennom tro og fellesskap.

I 2024 kunne Den norske kirke melde om det høyeste antallet innmeldinger i aldersgruppen 25 til 34 på ti år.

– Vi hører fra andre kirkesamfunn at de unge strømmer til menighetene. Vi ser det hos oss også, de unge vil være sammen og de vil lære mer om Gud!

– Hvorfor skjer dette nå, tror du?

– Uavhengig av hvilken vei vinden blåser, så skjer det ofte en motvekt. Lenge har det vært slik at man «ikke snakker høyt om å være kristen, eller om åndelighet». Det har blitt sett rart på, og kanskje vært litt flaut for mange. Ofte når en generasjon sier noe, så blir det en motreaksjon i neste generasjon. Jeg tror det er det vi ser nå.

Etter årets påskeleir for ungdommer, var det en leder som tok initiativet til å starte en bibelstudie på Snapchat. Det var det flere ungdommer som ble med på, blant annet datteren til Majken.

– Jeg holder selv på med 2. Mosebok, og var helt inni historien om Moses, og snakket om det hjemme. Så sier hun: «Vi holder på med Peters brev!». Da blir man bare så glad! Da er hun på sin egen reise i Bibelen, som ikke er avhengig av meg som mammaen hennes. Det er bare helt herlig! Vi er heldige som får jobbe i akkurat denne tiden her, det er så oppmuntrende!

– Unge søker etter dypere mening, legger hun til.

Trosopplæring for alle

I november 2024 laget FAbU nye nettsider for å tilby en trosopplæringsplan for Frelsesarmeens ansatte, frivillige, og for barna.

– Visjonen er ganske ny, hvor vi har spissa det enda litt mer, også jobber vi med å få i gang arbeid med strategi, handlingsplan og en tydeligere trosopplæringsplan som et verktøy for alle der ute. Vi har prøvd «å skrelle inn til benet» hva vi ønsker å formidle, og det har vi fått god respons på. Det er Jesus det handler om, det er viktig for oss, sier Majken.

Hun forteller at de har valgt å gjøre trosopplæringen tilgjengelig og mer nyttig ved å dele det opp i «faser», hvor du kan trykke deg inn på egne lenker for det som gjelder for deg, eller de du ønsker å nå.

– Det er noe andre kirker også gjør, å jobbe ut fra fase-tankegangen. Hvordan møter vi barna i troen deres, der de er? De fra null til fem år, hva er det de trenger i sin trosopplæring, for at de skal bli en del av menighetsfamilien? Det er det samme for de fra seks til ni år, ti til tolv, og så videre. Og hvordan jobber vi som familie hjemme, for å bygge inn prinsipper og tilhørighet, gudsrelasjon, og et godt gudsbilde? Vi har prøvd å se på helheten, og det er det vi har bygget vår plan på.

Her finner du FAbU sin trosopplæringsplan.

Foreldrerollen er viktig

De har lagt på to ben til i trosopplæringen, som de også mener er viktige. Det ene er «Jesus i hjemmet».

Familien er å regne som barnets første cellegruppe, hvor mamma og pappa er «cellegruppeledere». Foreldrerollen er viktig, og FAbU har tenkt på hvordan man kan få til at tro ikke bare er en «søndags-greie», men at det blir noe man har med seg gjennom hele uka. At mamma og pappa blir trygge i å være trosformidlere.

Det andre, er «tro på tvers av fasene», på tvers av generasjonene:

Må dere sammen med alle de hellige (altså barn, unge, voksne og eldre; kommentar FAbU) bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde! (Efeserbrevet 3, 18–19)

– Vi tror vi har veldig mye å hente i menighetene våre, ved at barn, unge, voksne og eldre er sammen. Det gjelder tro, og det gjelder menighetslivet. Å høre vitnesbyrdene, å be sammen og lovsynge sammen. Vi har virkelig ønsket å slå et slag både for det som skjer i hjemmet, og det som skjer i kirken. Når de to forenes, så er det gull! sier Majken.

– Det er mange gode aspekter av det arbeidet her og vi er kjempespente på hva Gud vil gjøre nå!

På tvers av fasene

Therese Trygg Hannevik, sosialfaglig konsulent i FAbU, forteller at det er flott med «fasene» i trosopplæringen, som er rettet direkte på hvor man er rent kognitivt, men at det er noe sterkt som skjer når man blander generasjonene.

– Det er lett å glemme hvor store forbilder barn kan være i tro for voksne! En ting er at barna trenger gode forbilder, de trenger voksne som kan veilede dem inn i tro og lære dem å be og slikt. Men vi kan også lære av barna, som ofte har en så umiddelbar tilnærming til tro, som voksne kan se til og bli inspirert av, sier Therese.

Hun forteller at de ønsker at barn kan ta del som partnere i trosformidlingen. Barn kan få praktiske oppgaver, og kjenne at de også kan bidra med «å lede an». De ser at det er positivt når barn får være en del av fellesskapet og får se hvordan voksne også praktiserer tro.

– Det er noe med å bare være sammen som kristne, uavhengig av alder. Vi vil at barn skal lære at Gud er mer enn aktiviteter og underholdning. Hvis man får til dype og stabile røtter i barna og ungdommene når de er i den fasen, er det også større sjanse for at troen bevares når de blir eldre. At troen blir deres egen, ikke fordi mamma og pappa gjør det, eller det er kulturen i familien. Jo tidligere vi begynner med det, at de får sin egen tro, at de får stille spørsmål og undre seg, og lære seg trospraksiser som å be og lovsynge, da håper vi at troen bevares inn i voksenlivet, sier Therese.