Utsmykning Ensjø korps

Nådens tre

Nådens tre er skapt spesielt for dette gudstjenesterommet av kunstneren Cathrine Maske. Verket forener det kristne korset med formen av et tre og bærer med seg symbolikk knyttet til liv, håp og vekst.

Kunstneren sier dette om prosess, materiale og symbolikk:

«Jeg har latt meg inspirere av både livets tre og lignelsen om sennepsfrøet – det minste av frø som kan vokse seg stort. En mindre kjent detalj er at sennepsplanten tilhører korsblomstfamilien, noe som gir en indirekte forbindelse til korset.

Nådens tre tar utgangspunkt i Frelsesarmeens kjerneverdier: at ingen er glemt og at ethvert menneske har mulighet for en ny begynnelse. Verket kan forstås som et sted for ly, varme og forvandling – båret av kjærlighet og nåde.

Mitt ønske er at utsmykkingen av fondveggen skal være mer enn et estetisk element og at den kan bidra til rommets åndelige og menneskelige dimensjon. Kunstverket søker både å speile Frelsesarmeens arbeid for tro, håp og endring og å formidle barmhjertighetens kraft, menneskets verdighet og håpet om et lysere liv.

Metall, lys og glass

Metall er et hardt materiale, som på mange måter er mer krevende å arbeide med enn glass. Eskil Tin og Ståle Larsen – arkitekt og designer som jeg har samarbeidet med – har sørget for kvalitet i alle ledd, fra selve metallarbeidet til utviklingen av nye tekniske løsninger.

De har klart å gi Nådens tre en bevegelighet som gir verket liv og motvirker et statisk uttrykk. Hver enkelt gren har fått en knekk eller en brytning, slik at de vris i ulike retninger. Dette gjør også at fargen oppleves forskjellig avhengig av hvordan lyset treffer overflaten.

På baksiden erstatter messingstenger de elektriske ledningene og danner både strømføring og selve «skjelettet» i verket.

Lysdesigner Sivert Lundstrøm har utviklet spesialtilpassede løsninger og moduler for LED-lyset. Sammen har vi diskutert både teknikk og produksjon, og han laget 3D-tegninger som ble brukt som grunnlag for en modell i full størrelse.»

Grunnform i naturen

«Dette er første gang jeg arbeider med metall, og det er også første gang jeg har realisert en skulptur i denne størrelsen – 4,5 meter høy. Utviklingen av konseptet og organiseringen av produksjonen med metall, lys, pleksiglass og glass har vært både lærerik og inspirerende.

Glasset er en bærende del av uttrykket, og hvert enkelt element er unikt. Jeg har tatt utgangspunkt i heksagonformen – en grunnform i naturen som finnes i for eksempel snøkrystaller og bikuber. Den sekskantede formen brukes mye i kirkerom, blant annet i vinduer og i gulv. Metallrammen rundt glasset kan assosieres til et blad eller en knopp, noe som er i ferd med å vokse.

Tegningene som jeg har gravert i hvert enkelt glasselement, kan minne om celler, atomer eller også biologiske strukturer, for eksempel nettverket i et blad sett gjennom et forstørrelsesglass. For meg handler det om hvordan alt henger sammen – i mennesket og i naturen.

Selv om treet ved første øyekast kan oppleves som harmonisk og symmetrisk, rommer det bevisste ulikheter og asymmetrier. Tegningene er forskjøvet og lett uperfekte, slik at hvert element får sin egen identitet og sitt eget uttrykk. Jeg håper betrakteren kan ta seg tid til å sitte med verket, undre seg og gradvis oppdage de små forskjellene – både i glasset og i måten grenene er plassert på.

I arbeidet med Nådens tre har jeg også tenkt på selve trekronen som en samtidsmessig tolkning av rosevinduet, slik vi kjenner det fra historiske kirker, for eksempel i Nidarosdomen.

Lyset kan forstås som dagslys som sildrer inn, og det oppleves forskjellig avhengig av betrakterens plassering i rommet.

Ser man nærmere etter, oppdager man antydning til røttene over plattformskanten. De er festet til gulvet og representerer troens fundament. 

Et rom for fellesskap

I ukene jeg oppholdt meg i Frelsesarmeens hus for å montere verket, kjente jeg både rommets storhet og den roen som finnes her. Selve bygget er unikt og rommer også funksjonen som kulturhus og møteplass.

I løpet av disse dagene ble rommet brukt til konserter, babysang, gudstjenester, selskaper og julemarked. Det er et allrom, åpent for mennesker i ulike aldre, med ulik bakgrunn og livssyn.

Nådens tre har fått en sentral plass i et rom som handler om fellesskap og tilhørighet. Verket er også synlig fra utsiden av bygget, noe som gir flere mulighet til å oppdage både huset og rommet – og kanskje bli nysgjerrige på å komme inn.»

Frelsesarmékronen – Frelsesarmeens emblem

Kort beskrevet består dette av en sirkel omkranset av solstråler.

Sirkelen har et kors og bokstaven F i sentrum. Sammen med korset er det også to tveeggede sverd. Over korset, langs toppen av sirkelen, står skrevet Frelsesarmeens motto: «Blod og ild», og i bunnen langs sirkelen, er det syv kuler. På toppen av sirkelen er det plassert en krone og under sirkelen, på et eget banner, navnet Frelsesarmeen.

• Korset er Jesu kors, det tydeligste symbolet for kristen tro.
• Bokstaven F står for frelse.
• Sverdene refererer til kampen mot all ondskap, om å «stride den gode strid»
  (1. Tim 6,12) med Guds ord, som er Åndens sverd (Ef 6,17).
• Sola står for Den hellige ånds lys og kraft.
• Kronen står for livets krone, seierskransen, som er et symbol på den evige
  belønning vår Herre gir alle troende (Jak 1,12 og Åp 2,10).
• Kulene står for evangeliets sannheter.

Flagget

Frelsesarmeens flagg er tegnet av Catherine Booth for bruk av en hær på marsj. Flagget finnes i alle Frelsesarmeens lokaler og institusjoner og markerer både tilstedeværelse og en armé i bevegelse.

Flagget er et rektangulært flagg, som oftest i størrelsesproporsjon 3:5.

Flagget har en mørkeblå kant som omkranser et burgunderrødt felt, med en gul stjerne med ordene «blod og ild».

• Den blå fargen symboliserer Guds renhet.
• Den røde fargen symboliserer Jesu blod.
• Den gule fargen symboliserer Den hellige ånds ild.

Ordene Blod og ild, refererer til Jesu blod, og hans død på korset, og til Den hellige ånd som den troende blir gitt som kraft og til hjelp.

Botsbenken – bønnestedet

«Mitt hus skal være et bønnens hus» (Matt 21,13).

Det blir gjort synlig også i Frelsesarmeens gudstjenesterom/lokaler ved et bønnested, en botsbenk. Frelsesarmeens grunnlegger William Booth sa selv at en benk (a wooden bench), skulle plasseres foran i gudstjenesterommet som et bønnested.

Begrepet botsbenk har ikke bare blitt benyttet av Frelsesarmeen, men også av metodister og predikanter på 1800-tallet. Store norske leksikon knytter det i dag utelukkende til Frelsesarmeen, fordi det nok er den eneste kristne kirke der begrepet fortsatt lever.

I engelsktalende land brukes oftest betegnelsen «The Mercy Seat» (nådestolen). Begrepet er hentet fra Bibelen (bl.a. 2. Mos 25,21), knyttet til et løfte om at Gud der vil møte den som kommer. Norske bibeloversettelser bruker ord som soningslokket (Bibel 2011) eller soningsstedet (NO 1978/85), ord som ikke lar seg bruke på samme måte.

Mange velger i dag å bruke ord som nådestolen eller bønnestedet i stedet for botsbenk. Det kjennes åpnere og som en mer positiv betoning av Guds omsorg.

Talerstolen

Et typisk innslag i et frelsesarmégudstjenesterom er også talerstolen. Den er noen ganger preget med et kors i fronten.

Talerstolen var tradisjonelt plassert i sentrum, langs sentralaksen i rommet, som en betoning av forkynnelsens, evangeliets, sentrale plass. Den visualiserer nødvendigheten av at evangeliet blir forkynt og at Guds ord blir lest i menighetsfellesskapet.

Tre vertikale vinduer, himmelen og grunnen vi bygger på

Frelsesarmeens lokaler og gudstjenesterom har i alle år blitt gitt preg av å være et rom for kristen gudstro og tilbedelse. Det synes kanskje tydeligst i elementer som bønnested, talerstol og symboler. Oftest har lokalet vært svært nøkternt, mye likt et bedehus, men der det har vært bygd nye hus og økonomien har gjort det mulig, har gudstjenesterommet fått tydeligere preg av å være et kirkerom. Men kirkerom i kristne kirker har også forandret seg med årene, og mange bygningsmessige grep er blitt kjente markører for gudstro og åndelighet.

Frelsesarmeens gudstjenesterom på Ensjø bærer preg av å være en arbeidskirke – et åpent rektangulært rom der det sakrale betones ved tre høye vertikale vinduer langt framme mot fondveggen. De symboliserer treenigheten: Gud Fader, Sønnen Jesus Kristus og Den hellige ånd. Slike lyssøyler har også en bibelsk referanse som ildstøtter som viser vei om natten (2. Mos 13,21–22). At vinduene vender mot sør, forsterker lysets betydning som kilde til liv og viser til Jesu ord om seg selv: «Jeg er verdens lys» (Joh 8,12).

Det er også gjort andre bygningsmessige grep for å understreke det sakrale. I himlingen er lampene plassert «tilfeldig» for å gi en følelse av å være under en åpen himmel der lampepunktene blir stjerner på himmelen. Himlingen i gudstjenesterom har gjennom alle tider blitt sett på som himmelen over dem som er kommet til Guds hus (Kol 1,23 og Fork 3,1). På lignende måte er gulvet av stein ikke bare noe som bringer verden utenfor inn, det illustrerer også at troen og menigheten er bygget på fjellgrunn. Bibelske referanser er både fortellingen om å bygge huset på fjell (Matt 7,24) og Jesu egne ord til Peter om å bygge på klippen (Matt 16,18).

Rommets bakre vegg er laget av elementer som gjør det mulig å la gudstjenesterommet være helt åpent mot verden utenfor og dermed å poengtere at troen er en del av, og hører til i, livet i sin alminnelighet. Når rommet slik er åpent, får også fondveggens Nådens tre en funksjon som et tre som er en del av byens liv.