Barneombudet opptatt av tidlig innsats

– Frelsesarmeen mener at alle barn trenger et trygt sted å bo. Det er stadfestet i FNs barnekonvensjon, som også er inkorporert i norsk lov. Men sånn er det ikke i dag. Ikke alle barn har et trygt sted å bo, sier Ida Sollien Kjeldal, avdelingsleder i Frelsesarmeens Familiebosatt. De hjelper sårbare barnefamilier inn i trygge og gode boforhold.

Familiebosatt sto som arrangør av seminaret «Alle barn har rett til et trygt sted å bo» under Homeless World Cup (HWC) i Oslo i slutten av august. For samtidig som det ble sparket gatefotball på tre baner, var det en rekke seminarer som belyste hva det vil si ikke å ha et hjem.

Spørsmålet på dette seminaret var: Hvordan sikre at alle barn får den nødvendige stabiliteten i oppveksten som en trygg bolig representerer?

Kjeldal forklarer at Norge har rundt én million leietakere, så hun vil ikke svartmale det, men påpeker at det å leie bolig medfører en større sårbarhet enn å eie bolig.

– En leietaker kan når som helst bli sagt opp og må da flytte, enten man vil eller ikke, med tre måneders varsel. Det er vel å merke hvis utleier forholder seg til lovverket, sier Kjeldal.

I sin introduksjon forklarte Kjeldal at det å mangle bolig er altoppslukende og medfører mye stress.

– Man kan godt si at bolig er et «voksenproblem», men barna opplever også stress og lurer på «Må jeg flytte i morgen? Hva med vennene mine? Hva med fotballaget? Hva med gata der jeg leker hver dag? Jeg liker stedet jeg bor nå. Hvorfor må vi flytte?»

Forskning viser at selv spedbarn blir påvirket av foreldres stress, for de merker et manglende nærvær.

– Så boligproblemer har alvorlige konsekvenser for både barn og voksne. Og for barn så er det et stort tap å måtte flytte til et annet sted, miste vennene sine, miste fotballaget, miste tryggheten og miste alt det de kjenner. Vi må også huske at barn har mye dårligere mobilitet enn oss voksne, så selv flytting en kort distanse har store konsekvenser for dem.

Barn med utetid – ikke innetid

Til å diskuter saken hadde Frelsesarmeen også invitert TV 2-journalist Janne Amble fra serien «Norge bak fasaden», stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes fra Rødt og barneombud Mina Gerhardsen. Sistnevnte er spesielt glad for at Frelsesarmeen tar opp temaet bolig.

– For det handler om veldig mye av det andre vi har stor oppmerksomhet på og snakker om. Som barneombud er jeg ofte i debatter om ungdomskriminalitet og utenforskap, og der er jo bolig en veldig viktig sak.

Hun forteller at i barnevernssaker er ofte bolig en del av bildet.

– Vi har forskning som viser at dårlige boliger med mye støy og trangboddhet gjør noe med skoleprestasjonene. Når vi ser på ungdomskriminalitet, så er jo nettopp mangel på bolig noe av det som kan være det som vipper, at ungene som bor veldig trangt blir bedt om å være ute. De har ikke innetid, de har utetid. Det er ikke plass til dem hjemme og de blir bedt om å holde seg borte.

Gerhardsen mener at nettopp det at de driver rundt ute, og ikke er hjemme for å jobbe med lekser eller ha venner på besøk, kan bidra til at de tar dårlige valg.

– Bolig er veldig grunnleggende for veldig mye av det andre vi snakker mye om, så fint at dere tar det opp, sier hun fra ytterste barkrakk.

Glemmer barna oppi alt

Gerhardsen tenker at for å sikre barnas beste, må de se nærmere både på husleieloven, der barneombudet lenge har påpekt at barn ikke er godt nok vernet, og sosialloven.

– Jeg tenker at mange av svarene her handler om hvordan Nav jobber med dette, og det har vi jo en del både fine og kjipe eksempler på.

Hun forteller historien om en gutt på 14 år i Oslo som hadde havnet i trøbbel. Politiet fulgte med på ham, og de tenkte at her kunne det vippe begge veier. Boligkontrakten gikk ut, og Nav foreslo en bolig der han skulle dele soverom med moren sin.

– Han ber naturlig nok om å slippe det. Og politiet spør Nav om å gi familien en egnet bolig, for her kan det gå skikkelig galt. Men Nav ender med å si at andre trenger det mer, andre har det verre. Så de får den boligen. Gutten gjør da det naturlige valget med å ikke henge hjemme i det huset, og er nå en av de ungdommene vi leser ofte om i avisa – i den statistikken vi er veldig lei oss for.

Gerhardsen sier at Nav gjerne glemmer å spørre om det finnes barn eller hvilke behov de har.

– Så hvis vi får dette lovverket på plass, så blir kanskje den sjekklista klarere for de som skal hjelpe folk med at en bolig også må ta hensyn til barneliv, sier hun.

– Det er jo enormt ødeleggende å aldri få lov til å slå rot. Det trenger barn, de trenger å høre til. Og vi vet jo både fra barn som flytter ofte med familien sin, og barn som flytter ofte alene, at de gir opp. De slutter å bli med på laget eller lære seg navnene på de klassene, eller prøve å finne seg en venn. For de vet at ingenting varer. Og barn som har det sånn mister jo alle de viktige relasjonene du skal ha som barn. Så det er skadelig på så mange måter, sier Gerhardsen.

Kjeldal forteller at boligmarkedet er blitt blir mer og mer krevende, og enkelte faller utenfor. Gang på gang:

– Det tar lengre tid å finne en god bolig for familier. De får flere avslag. Botiden i midlertidig bolig øker, og at boprisene har gått til himmels, er vel unødvendig å nevne her, sier hun.

Da hun startet i jobben for åtte år siden, hadde Frelsesarmeen åtte midlertidige boliger på Grefsen i Oslo. Her pleide det å bo to-tre familier om gangen. I dag finnes det ti slike boliger og de er fulle hele tiden.

– Vi må stadig si nei til barnefamilier som har et akutt behov for en midlertidig bolig, forklarer hun.

Frivilligheten er innovatøren

I fjor hjalp Familiebosatt 58 familier, totalt 217 individer, inn i nye hjem.

– Hva tenker du som barneombud om slike tall? Er dette egentlig en privat organisasjons oppgave i et land som Norge?

– Jeg har jo selv bakgrunn fra frivilligheten, så jeg tenker at frivilligheten alltid har hatt en viktig rolle i å avdekke behov og finne løsninger og muligheter. Og så har historien vært at det offentlige har overtatt mens frivilligheten fortsetter å være innovatøren. Så det er jo et viktig supplement, og det Frelsesarmeen her viser, er jo hvordan man kan jobbe med det, og få til ting som gjør en viktig forskjell. Så er det jo ille at behovet er så stort, og det er et offentlig ansvar.

Gerhardsen minner om at barnekonvensjonen sier at barn skal ha rett til en ordentlig bolig.

– Barn skal ha rett til trygghet. Barn skal ha rett til å utvikle seg på en positiv måte. Det er et offentlig ansvar å ivareta det, og om man ber frivilligheten om å være en medhjelper i det, så kan det være en god løsning. Men det er et offentlig ansvar at barn i Norge skal ha en trygg og god bolig.

Barneombudet ønsker en langsiktighet i politikken for å klare å se resultater. Hun synes det er spesielt å se på den store viljen som finnes til å bruke store summer på reparasjon. Men hun tenker at det er så mye å hente hvis de kan bruke noen av de «reparasjonspengene» andre steder i den barndommen. Det kan gi helt andre resultater.

– Det er en veldig viktig sak for meg å klare å snu det regnestykket. At vi har så stor politisk vilje til å betale for reparasjon, og så lite vilje til å investere i at det ikke skal trengs. Og med både disse menneskelige kostnadene og samfunnskostnader, så er det en veldig dårlig måte å gjøre det på. Så hvis vi klarer å sende flere barn godt ut fra start, så er så mye gjort.

– Så det er jo det vi jobber systematisk med nå, å se på tidlig innsats – hvordan kan vi starte før og legge til rette for en god oppvekst, fremfor å prøve å reparere når det kanskje er for sent å gjøre det helt bra igjen.

– Hvilket press kan du som barneombud legge på styresmaktene for å hjelpe disse barna, slik at deres familier får hjelp?

– Barneombudet har først og fremst moralsk makt. Vi kan ikke nekte noe eller tvinge gjennom noe. Men vi skal jo være en tydelig vokter av barnekonvensjonen, og en vaktbikkje på vegne av barn, som sier ifra. Så jeg snakker jo om dette her i alle politiske møter jeg er i, senest i dag har jeg vært i Justis- og beredskapsdepartementet og snakket om forebygging framfor straff som løsning på ungdomskriminaliteten. Så dette er jo noe vi tar opp i alle anledninger vi har. Det er strategien vi jobber etter, så hovedsaken for oss nå, er å løfte den diskusjonen på alle måter vi kan.

Gerhardsen håper at man ser at bolig er et premiss for veldig mye annet myndighetene ønsker å løse.

– Så det er jo sånn, om politikere ikke synes bolig i seg selv er spennende, så er det noe med erkjennelsen at hvis vi skal løse alle disse andre problemene, så starter vi veldig mye med en trygg og god bolig. Det er en realitetsorientering der som trengs. Det er at du får ikke til det andre hvis ikke det er på plass.

Her kan du lese Frelsesarmeens rapport om tidlig innsats: Å gi rett hjelp til rett tid – gode vilkår for en god barndom. Her lister Frelsesarmeen opp hva de erfarer, og hva de etterlyser innen temaer som barns rettigheter til tidlig innsats og bolig – en viktig grunnmur (2024).

Frelsesarmeen har også gitt ut sin egen boligmelding: Å bo verdig, som er Frelsesarmeens politiske oppfordringer til dagens og fremtidens boligsosiale arbeid (2023).