Empati på timeplanen

Det er en kjølig morgen og sakte, men sikkert, begynner vintermørket å legge seg over Oslo. De siste gjestene har forlatt lokalet og Fyrlyset er nå stengt for dagen. Alle bord og stoler er vasket over og satt på plass. 

Fyrlyset er Frelsesarmeens kontaktsenter for mennesker med rusproblemer over 18 år i Oslo. Her kan gjestene komme for å få dekket grunnleggende behov for mat, klær og hygiene. I dag får de besøk.

– Her kommer elevene! smiler Randi Vinsjansen, nestleder på Fyrlyset og Feltpleien. 

Inn døra på Fyrlyset i Urtegata kommer en gruppe 10.-klasseelever fra Brannfjell skole, fullastet med velfylte sekker og poser. De er her for å overlevere varme klær og sko som de har samlet inn, og samtidig lære mer om hva Fyrlyset er.

Da klassen skulle bestemme hva de ønsket å gjøre i valgfaget «Innsats for andre», foreslo flere grupper «å samle inn klær til noen som trenger det». 

– Elevene har fått prøvd seg som frivillige i forskjellige bedrifter, men dette er det første praktiske de gjør opp mot en veldedighetsorganisasjon. Jeg ønsket å illustrere hva man kan gjøre for å hjelpe andre, sier Audun Dehlin Leraan, valgfaglærer ved Brannfjell skole. 

Skolene ønsker å lære ungdom om empati, frivillighet og veldedighet, og oppgaven var å planlegge og gjennomføre et prosjekt i forbindelse med dette. 

– Dette er ment som en inspirasjon til dem når de skal begynne å utvikle sine egne prosjekter. Og stimulere til litt nysgjerrighet, litt praktisk erfaring og kanskje litt empati, sier han.

Gir en bredere forståelse

Læreren har selv erfart hvor sårbart det kan være for byens mest utsatte når det er kaldt. 

– Jeg bor i Storgata. Så jeg går oppi ganske mange folk hver dag, på vei til og fra jobb, som jeg ser åpenbart ikke er godt nok skodd eller bekledd når sprengkulda kommer inn over Oslo. Da jeg flyttet i fjor gikk jeg gjennom skapet mitt, og så hvor mye som bare ligger der og støver ned. Da jeg la sammen disse to erfaringene, tenkte jeg at kanskje også elevene, eller deres foresatte, har dette overskuddet hjemme – og kan bruke det, forteller Audun. 

Ingen andre pårørende

Elevene lytter ivrig mens Randi deler glimt fra hverdagen på Frelsesarmeen kontaktsenter. De aller fleste har aldri vært på steder som Fyrlyset, og er nysgjerrige på hvem det er som kommer hit. Randi forteller at det er mellom 150 og 200 gjester innom Fyrlyset hver dag. For å kunne åpne, må de ha ni ansatte.

De har også to til tre frivillige som kommer på faste dager. På søndager er det åpent fra klokken 11–13, og da er det frivillige som driver stedet, med kun matservering. 

– Fyrlyset er også et sosialt samlingspunkt. Her kjenner de både hverandre, men også oss som jobber her. Det er en plass å komme. 

– Er de fleste rusa når de er her? spør en elev. 

– Ja, de fleste er påvirket av en eller annen form for rusmiddel når de er her. Vi har de siste årene sett en endring i rusinntak hos flere av våre gjester. Mange kombinerer flere forskjellige typer rusmidler, og vi ser at fler og fler nå inntar kokain og crack. Denne typen rus varer svært kort, og de føler raskt et behov for nytt inntak. Det er hele tiden «et jag» etter rus, med dette kan det komme mer irritabilitet og noen ganger sinne, forklarer Randi. 

Hun forteller også om hvor tett personalet følger opp gjestene på Fyrlyset, og for eksempel følger dem til fastlege og til Nav. De har ofte ingen andre pårørende, så når de blir lagt inn på sykehus, er det ofte Fyrlyset de ber sykehuset ringe.

– Da kommer vi på besøk med en sjokolade og cola. Sykehusoppholdet blir litt bedre når man føler at man har noen, forteller Randi.

– Vi deltar også ofte i begravelser. Våre gjester dør ganske mye tidligere enn andre gjør, da de får livsstilssykdommer tidligere. Noen ganger er vi de eneste i den begravelsen, det er ingen andre der. Så det er ganske tøft, man blir godt kjent med dem, så man blir oppriktig lei seg når de går bort. Samtidig understreker hun fellesskapet:

– For den gjengen som er her, de har masse ressurser! De har mye humor og vi ler godt sammen. Vi gjør mange morsomme ting sammen, også! sier Randi, og forteller at uken etter vinterferien dro de sammen på Tryvann for å stå på ski. På sommeren er de sammen på Nøklevann og padler kajakk.

– Det er en veldig fin gjeng som er her hver eneste dag, sier Randi.

Matpakker laget med kjærlighet

Ungdommer ved Apalløkka ungdomsskole har også valgfaget «Innsats for andre». De siste to årene har de laget matpakker til gjestene på Fyrlyset.

– Jeg har blitt helt rørt når jeg har sett hva de har laget. Ikke bare er det gjennomtenkt, god og næringsrik mat, men på hver av matpakkene har elevene skrevet en unik hilsen med oppmuntrende ord til gjestene, forteller Randi.

Randi er utdannet sykepleier og begynte på Feltpleien på Fyrlyset for 14 år siden. Feltpleien holder til i etasjen over kafeen, og er et lavterskel helse- og omsorgstilbud for folk med rusproblemer.

– Jeg prøvde å slutte i jobben en gang, men det gikk ikke så bra. Jeg grein meg tilbake igjen og har vært her siden. Jeg skal aldri slutte i Frelsesarmeen, det er en helt unik måte å jobbe på, og man kan bruke hele seg selv, smiler Randi. Åpningstidene på Fyrlyset er fra 9–14.

Det serveres mat gjennom dagen. Om morgenen starter de med havregrøt, og klokka 10 får de levert varm mat fra Frelsesarmeens felleskjøkken, som holder til på Heimen, Frelsesarmeens bo- og omsorgstilbud for mennesker over 18 år, med rusproblemer.

– Mange av våre gjester er ute og vandrer gatelangs hele natta. Da er det ikke alltid man har lyst på brødskive til frokost, da er det ofte bedre med pasta bolognese. Vi har kaffe, te og saft, også har vi matpakker som de kan få med seg hjem, eller dit de bor.

Å gjøre en forskjell for andre

Noen elever fra Brannfjell sitter i sofakroken innerst på Fyrlyset og tenker høyt om valgfag- prosjektet.

– Hva betyr det for dere å gjøre et slikt prosjekt?

– Det betyr veldig mye, at en så liten ting som en brukt boblejakke kan bety så mye for en som går rundt på natten og fryser. Man merker at den betyr mer for dem enn den gjør for oss, og det skaper også glede, sier Eiril (15).

– Spesielt når vi ikke har behov for klærne lenger, så er det fint å få gitt dem videre. I stedet for å bare la dem bli liggende i skapet, når man kanskje ikke har brukt dem på flere år, sier Emilie (15).

– Det er veldig fint å kunne være med å gjøre en forskjell for andre, som man selv kanskje tenker ikke er så stort, men for andre så er det veldig viktig. Det at jeg kan gi bort mine brukte votter, og det kan gjøre at noen kanskje får det litt bedre, det er fint, sier Aurora (15).

Sebastian og Martin nikker: – Jeg støtter det de sier, sier Sebastian.

– Jeg også, sier Martin. Randi smiler varmt:

– Det dere har gjort i dag betyr veldig mye for vår målgruppe. På vegne av dem, så må jeg si: tusen, tusen takk!

Hun tar en siste titt på haugen av klær og sko på bordet og får øye på et par UGG-liknende sko:

– Jeg vet akkurat hvem som vil elske disse. Hun er en skikkelig diva!

emmaline.hekneby@frelsesarmeen.no