En hage som smaker

Et goldt garasjetak er gjort om til en oase av vekster. Urter, jordbær, epletrær, blåbærbusker og plommetrær brer seg ut mellom roser og begoniaer. 

Major Irene Mathisen, leder ved Teisen Omsorg+, tror den nye sansehagen blir viktig for de 87 beboerne. 

– Her får de en pause fra hverdagen og muligheten til å sette seg et annet sted enn utenfor inngangsdøra. Det skal være koselig å komme ut, og hit kan de komme på egenhånd, sier hun. 

Vel, ikke helt. Det er godt å ha støtte av gåstolen. På åpningsdagen blir det rulator-kø og tilløp til kaos når over 40 beboere triller ut av Frelsesarmeens bo- og aktivitetssenter. 

Å styre nedover gangstien blir i bratteste laget for noen.

Irene løper til, setter på en brems og forhindrer faren for kjedekollisjon. 

Halvor Elverhøi, beboer i snart fire år, har sikret seg plass på en benk. 

– Dette har jeg gledet meg til! Her var det blitt fint, smiler han. 

I flere uker har han fulgt med på forvandlingen utendørs. Plante-estetikk har han peiling på. I mange år var han ansatt i Botanisk hage.

– Der var jeg bilmekaniker og hadde ansvar for å holde i gang bilene og gressklipperne. Hjemme hadde jeg også hage, en brukshage med plommer og epler. Og her er det både kirsebær og epletrær. Epler liker jeg godt, sier han og peker mot den lille øya som er full av vekster. 

Det er definitivt slutt på å gå på slang. 

– Ja, jeg gjorde det i barndommen, men vi var forsiktige og ble aldri tatt, humrer Halvor. 

Han prøver å motivere folk til å bli med ut, ta inn alt det vakre og se hvordan blomster, busker og trær er arrangert. 

–  De må jo se hvor fint det har blitt! Før var det vissent og fælt her. Nå ser du det er luftig og riktig plantet, sier han med kjennermine.

Fikk hjelp av kjendisgartner

Sansehagen måler 15 ganger 25 meter. Helt fra innvielsen av Frelsesarmeens omsorgstilbud i 2022 har det vært planter og pampasgress her, men de trivdes dårlig i den skrinne jorda. Kyndig hjelp måtte til. 

I vår ble kjendisgartner Tom Egeberg Hvål bedt om å komme på befaring. Tom, kjent fra NRK-serien «Grønn glede», lyttet til ønskene fra beboere og ansatte. 

– Takhagen og layouten var fint utformet, men beplantingen som var der, var en utfordring Slik det var, virket det dødt, forteller han. 

– Det florale er viktig for at de som skal bruke hagen, skal ha en positiv opplevelse. Det skal være godt med blomster, frukt og bær, for da kommer det insekter og fugler inn. 

Etter omfattende planlegging, ble lastebiler med flere tonn plantejord kjørt inn og dumpet på tomta. Ut hoppet tre anleggsgartnere og gjøv løs på lasset med spader. Skrinn jord fikk påfyll av gjødsel og tuer med meitemark. De gjorde anlegget kupert. 

– Å skape mager i bedene er vesentlig for å få løftet plantene. Da synes de på en annen måte. Er det helt flatt, får ikke plantene den visuelle effekten. 

Trær og busker skulle skape flere dimensjoner.

– Vekstene skulle ha ulike blader og forskjellige farger i bladverket. Det skulle også blomstre fra tidlig vår til sen høst. Nå har vi duftende historiske roser, gammeldagse busker som duft-jasmin, syriner og sommerfuglbusker.

Vi har fylt på godt med masse urter, blåbærbusker og markjordbær. De er plantet i kantene slik at folk lett kan ta på dem og smake, forklarer Tom.

Halvor fulgte godt med på gartnerne som durte rundt med hver sin trillebår. 

– De hadde jordbor, og pang, så var det gjort. Utrolig raske! 

Skal stimulere sansene

Midt i hagen ruver en pergola og skjermer mot solsteken. Det er bare å ta plass ved bordene, la blikket vandre eller rusle bort til de hvite, vakre kjempekragene. 

– Her stimuleres sansene når de er svekket. Tenk bare på den taktile verdien, å kunne stryke hånden over gresset, eller gå rundt og smake på de små undrene vi har rundt oss. Jeg tror også du får ro og fred ved å se fuglene plaske i bassenget, sier Irene.

Sansehager kan gjøre mye med et menneske. Det er noe hun har erfaring med fra tidligere arbeid med funksjonshemmede. 

– Sansehagen skal stimulere alle sanser. For synet skal den by på et spekter av farger. For hørselen skal du kunne høre biene summe og bladene rasle. For luktesansen skal du kjenne duften av roser og jasmin. For å tilfredsstille smaksløkene, kan du putte noen jordbær eller en neve rips i munnen.

I dag, før snoren skal klippes, får gjestene smakt på marsipankake og lyttet til sommerlig jazz-musikk fra høyttaleren. 

Irene kan puste ut. Hun har holdt høyt tempo for å skaffe det siste. 

Men nå er fuglebadet og hagemøblene på plass samt insektshotellet, snekret av nevenyttige karer. En gassgrill står klar til bruk. 

– Folk skal få hvile i hagen og ha noe pent å se på, understreker lederen. 

Men nå nærmer det seg snorklipping. Frivillighets og programansvarlig Amanda Bekken-Hatlevik tar mikrofonen:  

– Sansehagen skal være et sted for opplevelser, for minner, ro, glede og kanskje noen eventyr. Et sted der vi kan stoppe opp litt og kjenne duften av blomster og høre vinden i trærne og kanskje oppdage at det finnes mer enn én fugl som synger samtidig. I et samfunn som går stadig fortere har vi nå skapt oss et sted som gjør det motsatte. Her holder det å være til stede. 

Så klippes båndet, jubelropene runger og sansehagen er formelt åpnet. 

– Nå får vi endelig brukt dette uteområdet. Hagen vår skal være til allmenn bruk. En student har allerede spurt om han kunne komme hit og lese, sier Irene. 

Stedet har alt rukket å blitt en magnet. 

Seniorene strømmer på, her er det ingen aldersgrense. Solveig Kleven har fylt 100 år og er nest eldst på huset.

– Dette er flott tiltak. Tenk å ha det slik! sier hun og titter bort på bedet med lange lilla strå. 

– Jeg kommer nok til å ta en tur hit ned igjen. Særlig når jeg får besøk, da er det hyggelig å ta med seg en kaffe ned hit. Bare det å sitte ute og prate med andre, er veldig fint. Akkurat nå er jeg avhengig av at noen kjører meg i rullestol, men jeg håper jeg snart kan gå med rullatoren selv. 

Gartnergenet er fortsatt intakt. I flere år hadde hun kolonihage i Oslo, og hun lå mye på kne og gravde i jorda. 

– Jeg hadde massevis av blomster og frukt, og koste meg med det. 

Hage-entusiasten 

Vinden river mellom høyblokkene, men sure drag og brølende V8-ere legger ikke bånd på entusiasmen til Eva Iversen. 

– Det gjør ingen ting, for der jeg bodde før, hadde jeg motorveien rett nedenfor. Sånt noe er bare bagateller, sier hun og retter på et par fancy 60-tallssolbriller.

Da hun fikk høre om den planlagte hagen, ble hun heltent. 

– Jeg skulle gjerne vært med å anlegge hagen selv, men de hadde jo gartnere. Og de har gjort en kjempejobb, for det var ikke noe pent her før. De er så flinke, jeg får ikke fullrost dem. Det er så bra. Her kommer jeg til å være mye. Jeg har det virkelig godt og en bra leilighet. Jeg trives som plommen i egget.

Eva elsket hagen sin med duftende syriner. 

– Jeg er hage-entusiast og gledet meg veldig til våren når det begynte å blomstre. Jeg er veldig glad i prestekragene. Av bær liker jeg rips og jordbær. Jeg liker alt!

Mat til eget fat

Enda bedre blir det når pergolaen forsynes med gjennomsiktig tak og le-vegger. Ikke minst smake på rettene som kommer rykende fra grillen. Kjøkkenpersonalet har definitivt fått kortreist mat. 

–  Nå kan vi gå her og høste urter som oregano og timian. Eller høste bær og lage syltetøy, sier kokkene. 

Mari Sandstad (98) rister på hodet, men blunker lurt.

–  Jeg tror ikke jeg kommer til å benytte meg av dette stedet så mye, jeg er jo litt gammel.

Det har sin forklaring. 

Den pensjonerte sykepleieren har fått forbud mot å gå ut alene. 

–  Men nå har jeg fått en grei fysioterapeut som mener jeg skal komme meg på beina før jeg fyller hundre.

Hun ser seg fornøyd rundt. 

– Jeg synes det er fenomenalt her. De har gjort så mye ut av denne tomta. Det er så bra. Man skal takke Vårherre at han har skapt det. Jeg gleder meg over skaperverket, trærne og blomstene. 

Oppe i den hellelagte gangstien sitter Halvor og hilser på forbipasserende. Snart blir det stille kvelder. Men ikke i dag. 

Pang! sier det når vinden kvester ballongene og setter punktum for åpningen. 

Halvor har forklaringen klar: 

–  Det er selvskudd, utlagt. 

Kjendisgartner Tom håper at den duftende sansehagen han har skapt vil lokke flere utendørs og at den i seg selv blir et samtaleemne.

– En hage er et kjempefint sted å kunne dele med besøkende eller andre som man bor sammen med, sier vestfoldingen.

Han ser fram til neste oslotur. 

– Jeg gleder meg til å se hvordan det ser ut nå! Jeg vet at hagen ikke ble så mye brukt tidligere. Men nå som det er blitt mer frodig, håper jeg den innbyr til at folk får lyst til å være der mer.