Full forvirring om tekstilavfallet

I sommer gikk studenter gjennom tekstilavfallet i Stavanger, Trondheim, Kristiansand, Oslo og Ålesund. «Vi er sjokkerte», meldte de i denne artikkelen på nrk.no.

For etter å ha saumfart avfallsdunken for tekstil i Sandnes, fastslo de at 60 prosent av tøyet som havnet i søppelet, kunne gått til gjenbruk.

– Min første reaksjon er at gjenbrukstallet høres veldig høyt ut. Jeg er usikker på om vi ville kommet til samme resultat, sier direktør Kristin Hareide i Fretex Miljø AS, som driver med gjenbruk.

Hun tviler likevel ikke på konklusjonene til de 19 studentene ved NTNU som sjekket tekstilavfallet på ulike gjenbruksstasjoner. Nano-teknologistudenten Oda Natalie Brunstad syntes funnet var tankevekkende:

«Vi er overrasket over å finne så mye som faktisk er fint, og som kunne gått til gjenbruk, men så har det blitt sortert som avfall og ødelagte tekstiler», fortalte hun til NRK Rogaland og hentet fram en flott Polo-skjorte.

Ikke så høye tall

Fretex, Norges største arbeids- og inkluderingsbedrift og secondhand-kjede, og en viktig del av Frelsesarmeen, kan vise til helt andre resultater. I samarbeid med Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) i Oslo kommune, gjennomførte de i 2021 og 2022 et prosjekt hvor innbyggere i flere borettslag ble bedt om å skille mellom det gjenbrukbare og det de mente var tekstilavfall.

Prosjektet kom fram til følgende resultat: Kun 25 prosent av tøyet som kunne gått til gjenbruk, endte i tekstilavfallet. Det var status da de gjorde plukkanalyser. To ulike bokser ble satt ut, én for tekstiler til ombruk og én for ødelagte tekstiler, med informasjon om hva som skulle hvor. Etter hvert merket de en økende bevissthet blant folk.

– Vi spisset kommunikasjonen underveis, basert på plukkanalysene. Da så vi at innbyggerne ble flinkere og flinkere til å sortere fordi vi hadde vært tydelige på hva de måtte ta med og ikke. Kunnskap er nøkkelen til alt. Vi vet at det er mulig. Spisset kommunikasjon og opplæring må til for at vi skal få med oss alle på denne dugnaden.

Fretex-lederen synes det er veldig positivt at man prøver å finne ut hva tekstilavfallet inneholder.

– Vi er avhengige av å vite hva folk gir, for at vi skal håndtere det på best mulig måte.

Hun understreker at det må en viss kompetanse til for å gå gjennom tekstilavfallet.

Man må vite hva som kan ha gjenbruksverdi både i Norge og i andre land.

– Er det en større bevissthet rundt gjenbruk?

– Vi må bare erkjenne at vi er på forbrukstoppen i Norge, og vi kaster for mye gjenbruk i tekstilavfallet. Det positive er at vi er gode på gjenbruk generelt. Nordmenn kjøper og selger mye på Finn og Tide. Vi får mange flotte donasjoner, og vi får med oss mange som er flinke. Så er spørsmålet hva som skal til for å få med oss dem som ikke er flinke nok til å sortere og dem som ikke tenker på det i det hele tatt.

Nye regler forvirrer

«Hvor mye er egentlig fullt brukbart av det folk mener er ødelagt?» Det var ett av spørsmålene studentene stilte seg når de gjennomgikk avfallet.

Hareide er enig i at det er for mye tekstil som ligger i søpla som ikke burde vært der. Samtidig er ikke innbyggerne godt nok orientert om hvilke regler som gjelder.

– Kommunene har utfordringer med å få folk til å skjønne at det som er vått, tilgriset og lukter, faktisk skal kastes i restavfallet.

Fra 1. januar 2025 kom det en ny lov som påla kommunene å ha separat innsamling og utsortering av tekstilavfall. De nye reglene har vært gjenstand for diverse misforståelser. Det er for tiden full forvirring rundt hva som skal kastes og hvor det skal leveres. Fretex-direktøren forstår det godt, siden flere medier faktisk har feilinformert forbrukerne. Mange har tolket det slik at det nå er forbudt å kaste tekstil i avfallsdunken.

– Det er feil, understreker hun.

– Ut fra det jeg vet, er det kun to regioner i Norge som ikke vil at folk kaster tekstileri restavfallet: ROAF på Romerike og IVAR i Stavangerområdet.

– Grunnen er at de har maskiner der tekstilene fester seg og ødelegger maskineriet. For de andre har det ingen ting å si, for restavfallet vil uansett bli brent.

– Så resten av oss kan kaste den hullete t-skjorta i søppelkassen?

– Det kommer an på hvor hullete den er, for t-skjorter kan i utgangspunktet materialgjenvinnes. Hullete sokker og skittent undertøy kan ikke gjenvinnes, så det må i restavfallet. Fretex tar kun imot helt, rent og tørt som kan gå til gjenbruk, sier Hareide.

Utfordring med mer tekstilavfall

– Med de nye reglene får vi en større andel tekstilavfall enn tidligere, så det er en utfordring. Det er fordi noen kommuner er utydelige i sin kommunikasjon og ber om at gjenbruk og tekstilavfall puttes i samme pose.

Fretex-lederen slår et slag for å bruke to poser, én til tekstilavfall og én til gjenbruk. De har en tydelig strategi for å hindre kasting av brukbare tekstiler. Sammen med andre innsamlere og samfunnsaktører driver de lobbyvirksomhet for å få folk til å kildesortere riktig.

På hjemmesiden til Fretex kan du finne all informasjon om temaet. Her får du også vite at nesten 90 prosent av det Fretex samler inn, sendes ut av Norge til gjenbruk i andre land. Det meste går til Polen og Baltikum.

– Her i landet er vi opptatt av trender, spesielle merker og materialer. Preferansene varierer i forskjellige land. Vi sorterer med bakgrunn i det som blir etterspurt i Norge. En del tekstiler er i grenseland mellom det som kanskje kan gjenbrukes og det som kan gå til materialgjenvinning. Det er et komplekst fagområde, sier Hareide.

– På nettsidene våre forklarer vi status og hva som er viktig. Som at det som er ombrukbart, skal sorteres i én pose, mens det som er ødelagt, men rent og tørt, leveres i en annen pose, mens det tilgrisete går i restavfallet.

– Har dere vunnet fram med informasjonen?

– Noen steder ja, andre ikke. Hvis folk får god nok informasjon og gjør sorteringen hjemme, vil det gagne oss alle sammen. Heldigvis er det mange som lytter til oss, og vi vil ikke gi oss med det første, lover Hareide.

– Hva sier det om oss som samfunn at vi likevel kaster store mengder brukbart materiale?

– Mitt inntrykk er at de aller fleste er opptatt av å bidra. Vi skal heller takke dem som gjør en god jobb. Så får vi som samfunn prøve å få med oss dem som ikke er klar over det. Vi vil ha med oss alle, og er tilhengere av gulrot framfor pisk.