Har en armé av trofaste frivillige

– Vi er glade for at vi både kan gi og ta imot hjelp, sier Jarle.

Han og kona Marita har slått seg ned ved et bord i lokalene til Tønsberg korps (kirke og nærmiljøsenter). Rundt dem går praten ivrig på mange språk.

Det er Åpen dør, med matutdeling og en hyggelig stund med kaker, brødmat og prat rundt bordene.

Fint å bli utfordret

Jarle og Marita er glade for mat, julehjelp og av og til andre ting som kinobilletter til seg og datteren. Og samtidig har de to blitt viktige ressurser som frivillige.

Begge har kokkeutdannelse, Jarle jobber i kommunen mens Marita er ufør. De begynte å gå på Frelsesarmeens kafé Skaperverket, nå bidrar de med sin tid og fagkunnskap på kafeen.

– Jeg har vanskelige opplevelser med meg fra tiden som kokkelærling, og trodde aldri jeg ville tørre å jobbe på et kjøkken igjen. Men jeg har blitt så godt tatt imot. Første gang jeg møtte Johnny som jobber der, fikk jeg tre klemmer allerede før jeg hadde kommet inn på kjøkkenet.

I starten var hun redd for å gjøre noe feil, men hun har snakket mye med andre på Skaperverket om at det ikke gjør noe om noe blir litt feil, det er ingen som bryr seg så veldig.

– Nå er det fint å bli utfordret på ting, forteller Marita.

Marita har i over et år vært fast frivillig på Skaperverket en gang i uken, i tillegg til at hun hjelper til på andre arrangementer der. Både Jarle og Marita stiller opp i selve kafeen i tillegg til at de jobber på kjøkkenet.

– Jeg er veldig glad i kaffe, det er gøy å være litt barista også, smiler Jarle.

– Dessuten synes jeg det er veldig fint at Skaperverket har byen billigste kaffe og mat, så mannen i gata har råd til å komme inn og kjøpe noe.

Paret merker godt at prisene på mat og andre nødvendige ting har økt. Det å kunne hente mat her, gjør det litt lettere for dem innimellom. En stund turte de ikke helt å spørre om julehjelp. Men så møtte de tilfeldig en ansatt fra Frelsesarmeen på en julekonsert på torget, hun sa at hun kunne ordne det for dem. De har fått julehjelp de siste tre årene.

– Vi er veldig takknemlige for hjelpen vi får. Det betyr også mye å møte varme, fine mennesker her. Og samtidig liker vi å kunne gi noe tilbake. Da bytter vi på en måte, vi både gir og får, sier Jarle.

Møter akutte behov

Tidligere på morgenen har det vært hektisk aktivitet i kjelleren til korpset. To frivillige har hentet mat på Matsentralen dagen i forveien. Nå er en gruppe andre gode hjelpere i sving for å pakke poser. Rundt dem er det hyller, kjøleskap og frysere med mat sortert etter om det inneholder svin. Trappene opp fra kjelleren er snart fulle av hvite poser.

Folk kan hente mat hver 14. dag, og hver uke forsvinner rundt 50 poser med mat ut dørene. Maten er en god hjelp for mange. Men målet er at flest mulig skal komme seg ut av matkøene og klare seg selv.

– Vi er deler ut mat for å møte de akutte behovene. Men vi er ikke så opptatt av å telle antall matposer, vi skulle jo helst ikke ha delt ut noen. Vi teller menneskemøter, smil, samtaler og velsignelser, sier koordinator i Tønsberg korps Kristin MacKinnon.

Korpset har Åpen dør hver onsdag og torsdag. På onsdagene er det matutdeling og sosialt treff med kaker og brødmat. På torsdagene nyter gjestene et varmt måltid sammen, prater og spiller brettspill. Da er det ofte bedre tid til samtaler.

Vanskelig å be om hjelp

Med en gang dørene åpnes denne onsdagen, begynner gjestene å strømme til. Mens noen går for å hente mat, styrer mange først mot bordet med fristende kaker og hjemmebakte rundstykker. En mann ser fornøyd på mens et stort stykke sjokoladekake legges over på tallerkenen hans.

– Vil du ha brød også? Disse er kjempegode med syltetøy, frister en av de frivillige, og mannen lar seg gjerne overtale.

Det er tydelig at mange har funnet et godt, sosialt miljø her. Men veien inn kan være tung første gang. Margrete Taarneby jobber som frivillig, og forteller at noen har veldig høy terskel for å be om hjelp.

– Det er jo noen som går rundt huset her på onsdagene i flere uker før de tør å komme inn. Og noen synes det er vanskelig å ha navnet sitt i våre registre, selv om det bare er for internt bruk. Men når de først har klart å be om hjelp, føles det lettere for mange, forteller hun.

Mat og prat

Kristin MacKinnon og korpsleder Chris Pender slår seg ned ved hvert sitt bord, det gjør også noen av de frivillige.

Mange av gjestene kommer minst like mye for det sosiale fellesskapet som for maten.

Både matutdelingog servering, er helt avhengig av to ting: gavene som kommer inn i julegryta, og korpsets trofaste frivillige.

– Vi har fantastiske frivillige, og mange har vært her i flere år. Det gjør at alt flyter lett, de kjenner oppgavene sine og vet hva de skal gjøre, sier Kristin.

Gerd Britt Jensen og Margrete har møtt opp stort sett hver uke i flere år. De er pensjonister og forteller at det gir dem mye å bruke litt av tiden sin her.

– Jeg er ikke kristen, men jeg synes det er veldig fint å kunne bidra her. Det er veldig høyt under taket og alle møtes med respekt. Som pensjonist er det jo fort gjort å bli litt egosentrisk og være opptatt av bare egne barn og barnebarn. Det er veldig fint å kunne hjelpe andre også, sier Margrete.

– Margrete har vært lærer og jeg jobbet på sykehus, så vi er vant til å jobbe med mennesker begge to, supplerer Gerd Britt.

En stor familie

I dag er det ekstra god stemning blant frivillige. For to av dem, tyrkiske Fatih og Buket Höke, bor i asylmottak og har ventet i 26 måneder på å få vite om de får oppholdstillatelse. I dag kom svaret.

De to får bli, og kan endelig for alvor begynne å planlegge framtiden sin i Norge. Før gjestene kom inn døra, har Chris invitert alle de frivillige til å reise seg og høre nasjonalsangen til ære for paret.

– Dere er vår familie. Når det skjer noe bra for noen i familien, så gleder vi oss alle sammen, sier han.

Paret har funnet seg godt til rette på korpset, hvor de to sønnene deres også har blitt med i ungdomsklubben.

– Frelsesarmeen hjalp oss først. En venn av oss fortalte at Frelsesarmeen kan hjelpe folk med språk. Vi vil så gjerne lære norsk, så vi kom hit på Åpen dør for å få språktrening. Vi hadde lyst til på hjelpe dem tilbake, forteller Fatih.

Denne dagen er Buket med på utdeling, mens Fatih står utenfor og slår av en prat med de som venter på å få sin pose.

– Det er mange som har det vanskelig. Jeg kan ikke så godt norsk enda, men selv om jeg ikke forstår alt de sier, kan jeg se det på øynene deres. Det er ofte noen som gråter og trenger en klem eller å snakke om følelsene sine, forteller Fatih.

De to gjør gjerne en innsats på også torsdagene. Da er Buket ofte på kjøkkenet, og sørger for at gjestene som kommer inn, møtes av duften av hjemmebakst og god mat.

– Jeg er veldig glad for å kunne hjelpe, og det er veldig snille damer jeg jobber sammen med her, sier hun.

En av korpsets grunntanker, er at alle har noe de kan bidra med. Det kan bety mye å få meningsfulle oppgaver og være en ressurs. Teamet av frivillige har også et godt fellesskap, der alle viser omsorg for hverandre.

– Det er selvsagt ikke noe krav men vi er opptatt av å legge til rette for at de som vil, kan få gjøre en innsats. Det er det mange som ønsker, sier Kristin.

Ingen å dele måltider med

Det er ulike grunner til at folk kommer hit. Noen opplever en økonomisk kneik akkurat nå, og vil bare hente mat og gå igjen. Andre har råd til å kjøpe mat selv, men ingen å dele den med.

– Vi forteller gjestene om andre tilbud de kan ha glede av hos oss. Som aktiviteter for barn og unge eller kulturkafé med gratis konserter på Skaperverket. Flere kommer også på kafégudstjenestene våre, fortellerKristin.

Nettopp de gode samtalene og det å bygge relasjoner, er vesentlig for korpset. Gjennom å gradvis bli kjent, får man mulighet til å finne ut hva de enkelte trenger. Samtidig er korpset bevisste på at de ikke kan hjelpe alle alene.

– Vi er gode på varme, relasjon, fellesskap og å invitere til våre møteplasser og tilbud. Samtidig jobber vi med å finne en enda bedre struktur på å få folk ut av matkøen og gi dem mulighet til varig endring. For å få til det må vi fortsette å utvikle det gode samarbeidet vi har ut i byen, som med Tønsberg kommune, Kirkens Bymisjon og Røde Kors, understreker Kristin

Sterke historier

Det gjør inntrykk på Chris når gjester som kanskje i starten ikke ville snakke med noen, etter hvert åpner opp og forteller sterke historier om livet sitt. Han blir også godt kjent med en del av gjestene. Blant annet en mann som har utfordringer med alkohol. En dag fortalte han at han snart skulle unne seg en god lunsj på en restaurant, for å feire at han hadde vært rusfri et år.

– Vi var flere rundt bordet som delte hans glede. Jeg skjønte ikke før etterpå at han skulle spise den lunsjen alene. Da sendte jeg en melding og sa at hvis det er mulig så vil jeg gjerne få feire deg. Vi var ute og feiret nå nylig, det var veldig fint.

Ved et av bordene, sitter chilenske Guillermo og prater jovialt i vei med de andre ved bordet. Han er glad for å kunne hente mat her, men for ham betyr det sosiale mye mer. Guillermo kom til Norge for tre år siden, han er pensjonist og barna og barnebarna hans bor ikke i Norge. Da er det lett å bli sittende mye alene hjemme, mens kona er på jobb. Derfor setter han pris på å kunne komme hit.

– Her føler man seg så velkommen. Vi er som en familie, sier han og smiler stort.

Også han gjør gjerne en innsats for andre. Han finner fram bilder på mobilen fra da han var med matvogna som korpset har på ulike arrangementer i byen.

– Flere ganger i vinter har jeg vært med og solgt sveler og kaffe. Jeg har hentet klær og sko, og hjulpet til med å plukke epler til Epleslang. Noen ganger er det eldre folk i korpset som trenger hjelp hjemme, da drar jeg ut og reparerer ting for dem, klipper gresset og sånne ting, forteller han.

Mye latter

I oppgangen utenfor møtesalen, sitter frivillige og deler ut poser. Gerd Britt spretter opp når hun ser en kvinne hun kjenner komme inn døra. Hun vet at denne mammaen har en stor familie å brødfø.

– Jeg vet om noe ekstra du kan få med, vent litt så går jeg ned og henter noe kyllingfillet, sier hun og forsvinner ned trappa.

Buket står ved døra og slipper inn en og en. Nå åpner hun for en mann de også kjenner fra før.

– Du kan ta med deg en ekstra middag hvis du vil, sier Gerd Britt, og peker på en stabel bokser med kyllinggryte som står ved døra.

– Nei, det liker jeg ikke, svarer mannen, mens han ler og grøsser overdrevent.

Smil og latter er det mye av på utdelingen, ifølge Gerd Britt.

– Vi ler mye her. Det er også mye av grunnen til at vi er her som frivillige, vi møter så mange flotte folk!